Positive retningsendringer i Soria Moria 2

Den politiske plattformen som er fremforhandlet mellom de tre rødgrønne regjeringspartiene er et interessant dokument. Litt langt, og definitivt gjenkjennelig når det gjelder rødgrønne honnørord, men på noen områder er det interessante forandringer i forhold til dokumentet for fire år siden.

De politiske kommentatorene har vært mest opptatt av oljeleting, asylsøkere og ulv. Områder der det er uenigheter. Og neppe de mest avgjørende spørsmålene for Norges fremtid. Det er mer spennende å lete etter endringer og nye innfallsvinkler andre steder i dokumentet.

Jeg synes det i hvert fall er fire positive endringer det er verdt å merke seg:

For det første er tonen i omtalen av næringspolitikken lagt om. For fire år siden handlet det mest om beskyttelse mot nedleggelser og om statlig eierskap og kontroll. Bakteppet var redsel for flere Union-situasjoner. En finanskrise senere er tonen blitt annerledes. Nå er man opptatt av at omstilling og konkurranse er positivt. Noen eksempler:

"Den økonomiske politikken skal legge til rette for økt produktivitet slik at vi produserer varer og tjenester på en mer effektiv måte, noe som også bidrar til å styrke konkurranseevnen."

"Eksportrettet industri og tjenesteleverandører utgjør en stor del av sysselsettingen og verdiskapingen. Mange bedrifter er verdensledende innen sine områder. Gjennom en ansvarlig økonomisk politikk og inntektspolitikk vil vi bidra til å videreutvikle industrien og andre eksportrettede næringer. Konkurransedyktige rammebetingelser og aktiv handelspolitikk er også viktig for å sikre konkurranseutsatt sektor."

"Vi vil bidra aktivt til omstilling i næringslivet og tilrettelegging for nye og framtidsrettede næringer og arbeidsplasser. Vi vil snu utfordringer til muligheter for næringslivet gjennom å satse på fornybar energi og ny miljøteknologi."

Justeringer (men ikke fjerning) av formuesskatten for å fremme gode rammebetingelser for norske bedrifter, og stimulering av ansattes eierskap i bedrifter er nevnt spesielt som tiltak regjeringen skal arbeide videre med.

For det andre gjennomsyrer formuleringer om satsing på kunnskap, kompetanse og forskning hele dokumentet. Forskning har et eget kort avsnitt der det slås fast at forskningen skal styrkes i tråd med ambisjonene i forskningsmeldingen fra i vår. Det betyr at bevilgningene må økes.

Men vel så interessant er formuleringene om hvordan satsing på kunnskap og forskning må ligge til grunn når vi går løs på Norges verdiskapingsutfordringer og de store samfunnsmessige omstillingene vi står over for når det gjelder eldrebølge og miljø. I kapitlet om næringspolitikk understrekes det hvordan kunnskap og verdiskaping henger tett sammen i et høykostland som Norge:

"Det er viktig å produsere varer og tjenester med høye krav til kompetanse som det er vanskelig for andre å kopiere. Satsing på utdanning, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling er derfor helt sentralt i regjeringens næringspolitikk. Vi vil styrke kommersialiseringen av forskningsresultater. Vi vil legge til rette for utvikling og bruk av norsk miljøteknologi. "

For det tredje er miljøpolitikk blitt til en næringspolitisk strategi i dette dokumentet. Hvordan det har skjedd kan man jo lure på, men det virker i hvert fall som troen på at det ligger store muligheter for å skape et eksportrettet næringsliv innenfor miljøteknologi og miljøtjenester har vunnet fram i større grad. Det blir spennende å se hva slags virkemidler som kommer som oppfølging. Selve innledningsavsnittet i det næringspolitiske kapittelet legger i hvert fall ambisjonsnivået ganske høyt:

"Regjeringen vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Strategiske nasjonale satsinger skal bidra til å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet."

Og for det fjerde har regjeringen nå en mer konsistent politikk for hvordan helse og omsorgssektoren skal møte eldrebølgen. Det er mye som ikke er på plass her, men det er i hvert fall en strategi som tar sikte på å gjøre jobben. Forskning, teknologi og e-helse er en del av svaret:

"Regjeringen vil etablere sterkere nasjonal koordinering på e-helse området, tidsfrister for utviklingsmål og etablere en nasjonal kjernejournal for alle innbyggere. Informasjonssikkerhet skal prioriteres høyt slik at personvernet ikke utfordres".

"Regjeringen vil styrke innsatsen til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor pleie- og omsorgstjenesten."

Regjeringen kan ikke øse ut stadig mer penger i perioden som kommer, heller tvert imot. Derfor vil tiltak som øker produktivieten og innovasjonsevenen i offentlig sektor bli enda viktigere. Og derfor blir det viktigere å være tydelig, og prioritere. Ikke alt i dokumentet er helt slik man kunne ønske, blant annet er avsnittene om fornyelse av offentlig sektor mer opptatt av hva man skal bevare enn av hva man skal fornye. Men jeg synes likevel det er oppmuntrende at kunnskapsbygging, omstillingsevne og verdiskaping er såpass fremtredende som det er.