onsdag 28. oktober 2009

Ostehøvel og binders er ikke Norges viktigste oppfinnelser

Det blir stadig gjentatt at nordmenn opp gjennom historien står bak svært patenterte oppfinnelser, og at de to eneste tingene av betydning er ostehøvelen og bindersen.

Det er en god historie. Men den er feil. Det er feil at bindersen er norsk. Og det er helt feil at nordmenn ikke står bak oppfinnelser som er langt viktigere. For å ta det i tur og orden: Osthøvelen er faktisk en norsk oppfinnelse, patentert av snekkermester Thor Bjørklund på Lillehammer i 1925. Bedriften gikk nylig til skifteretten, men historien kan en fortsatt lese på hjemmesidene til bedriften som nå drives av konkursboet. Ostehøvelen er en bra oppfinnelse, men ikke i særlig utstrakt bruk utenfor Norge.

Bindersen er det verre med. Det er i følge Wikipedia 27 ulike patenter på binderser. Den versjonen av bindersen som ble patentert av nordmannen Johan Vaaler i 1901 var ikke særlig praktisk og kom aldri i salg. Vinneren ble bindersen som ble lansert av The Gem Manufacturing Company allerede i 1890-årene, men som aldri ble patentert-

Hva er så de største norske oppfinnelsene gjennom tidene? NTNUs Techlology Transfer enhet har laget en liste over de 10 største norske oppfinnelsene som er ganske opplysende. Her er Svend Foyns granatharpun til hvalfangst og Fredrik Rosing Bulls hullkortmaskin som dannet grunnlaget for franske Groupe Bull. På listen er også Tore og Petter Plankes panteautomat som la grunnlaget for etableringen av Tomra i 1972, som i dag er utviklet til en global virksomhet innen resirkuleringsteknologi. Og Söderbergelektroden som ble oppfunnet i 1917 og la grunnlaget for Elkem og annen moderne metallurgisk industri.

Men øverst på denne listen over store norske oppfinnelser troner Kristian Birkeland og Sam Eydes "Fremgangsmaade og apparater til fremkaldelse av kraftige kemiske reaktioner i luftarter og luftblandinger". Kristian Birkeland ble utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo i 1898, i en alder av 31 år. Veien fra fiasko til ny mulighet kan noen ganger være kort. 6. februar 1903 skulle Birkeland demonstrere sin elektriske kanon i festsalen i Urbygningen ved Universitetet. Det var presse og prominente gjester fra våpenindustrien til stede. Men etter to vellykkede tester tidligere på dagen gikk det veldig galt:

Professor Birkeland holdt en kort tale, der han blant annet sa til gjestene at de kunne sitte helt rolig: "Når jeg slår på strømmen, vil de verken se eller høre noe, uten smellet fra prosjektilet som slår inn i plankeveggen". "Så slo jeg bryteren i. Det ble i ett glimt et øredøvende og fresende spetakkel. Flammene sto langt ut av munningen," berettet han etterpå om det som var en kortslutning på 10.000 ampere. "Dette var det mest dramatiske øyeblikk i mitt liv – med dette ene skudd skjøt jeg mine aksjer fra 300 og ned i null. Men prosjektilet satt i blinken!"

Birkelands eksperiment var en total fiasko, men lysbuen fra kortslutningen var svaret på et helt annet problem Birkeland var interessert i: hvordan skape en elektrisk utladning som kan binde nitrogen i luft og danne grunnlaget for industriell salpeterproduksjon. Så ut av norgeshistoriens mest spektakulære kortslutning, ble grunnlaget for Norsk Hydros etablering i 1905 lagt. Denne sammenhengen er godt beskrevet på Norsk Hydros nettsider.

Det er ikke tilfeldig at Universitetet i Oslo har kalt sitt Technology Transfer Office for Birkeland Innovasjon. Ikke et vondt ord om ostehøvelen, men Birkeland og Eyde har hatt betydelig mer å si for både norsk histore og verdens matproduksjon.