Det blir stadig gjentatt at nordmenn opp gjennom historien står bak svært få patenterte oppfinnelser, og at de to eneste tingene av betydning er ostehøvelen og bindersen.Det er en god historie. Men den er feil. Det er feil at bindersen er norsk. Og det er helt feil at nordmenn ikke står bak oppfinnelser som er langt viktigere. For å ta det i tur og orden: Osthøvelen er faktisk en norsk oppfinnelse, patentert av snekkermester Thor Bjørklund på Lillehammer i 1925. Bedriften gikk nylig til skifteretten, men historien kan en fortsatt lese på hjemmesidene til bedriften som nå drives av konkursboet. Ostehøvelen er en bra oppfinnelse, men ikke i særlig utstrakt bruk utenfor Norge.
Bindersen er det verre med. Det er i følge Wikipedia 27 ulike patenter på binderser. Den versjonen av bindersen som ble patentert av nordmannen Johan Vaaler i 1901 var ikke særlig praktisk og kom aldri i salg. Vinneren ble bindersen som ble lansert av The Gem Manufacturing Company allerede i 1890-årene, men som aldri ble patentert-
Hva er så de største norske oppfinnelsene gjennom tidene? NTNUs Techlology Transfer enhet har laget en liste over de 10 største norske oppfinnelsene som er ganske opplysende. Her er Svend Foyns granatharpun til hvalfangst og Fredrik Rosing Bulls hullkortmaskin som dannet grunnlaget for franske Groupe Bull. På listen er også Tore og Petter Plankes panteautomat som la grunnlaget for etableringen av Tomra i 1972, som i dag er utviklet til en global virksomhet innen resirkuleringsteknologi. Og Söderbergelektroden som ble oppfunnet i 1917 og la grunnlaget for Elkem og annen moderne metallurgisk industri.
Men øverst på denne listen over store norske oppfinnelser troner Kristian Birkeland og Sam Eydes "Fremgangsmaade og apparater til fremkaldelse av kraftige kemiske reaktioner i luftarter og luftblandinger". Kristian Birkeland ble utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo i 1898, i en alder av 31 år. Veien fra fiasko til ny mulighet kan noen ganger være kort. 6. februar 1903 skulle Birkeland demonstrere sin elektriske kanon i festsalen i Urbygningen ved Universitetet. Det var presse og prominente gjester fra våpenindustrien til stede. Men etter to vellykkede tester tidligere på dagen gikk det veldig galt:
Professor Birkeland holdt en kort tale, der han blant annet sa til gjestene at de kunne sitte helt rolig: "Når jeg slår på strømmen, vil de verken se eller høre noe, uten smellet fra prosjektilet som slår inn i plankeveggen". "Så slo jeg bryteren i. Det ble i ett glimt et øredøvende og fresende spetakkel. Flammene sto langt ut av munningen," berettet han etterpå om det som var en kortslutning på 10.000 ampere. "Dette var det mest dramatiske øyeblikk i mitt liv – med dette ene skudd skjøt jeg mine aksjer fra 300 og ned i null. Men prosjektilet satt i blinken!"
Birkelands eksperiment var en total fiasko, men lysbuen fra kortslutningen var svaret på et helt annet problem Birkeland var interessert i: hvordan skape en elektrisk utladning som kan binde nitrogen i luft og danne grunnlaget for industriell salpeterproduksjon. Så ut av norgeshistoriens mest spektakulære kortslutning, ble grunnlaget for Norsk Hydros etablering i 1905 lagt. Denne sammenhengen er godt beskrevet på Norsk Hydros nettsider.
Det er ikke tilfeldig at Universitetet i Oslo har kalt sitt Technology Transfer Office for Birkeland Innovasjon. Ikke et vondt ord om ostehøvelen, men Birkeland og Eyde har hatt betydelig mer å si for både norsk histore og verdens matproduksjon.
Objekt-orientert programmering er en norsk oppfinnelse med språket Simula utviklet ved UiO av Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard. De fikk senere Turing-prisen for dette.
SvarSlettTakk for godt innspill, du har helt rett i at dette er viktig. Jeg har også fått et innspill om at landminen er funnet opp av en nordmann, av en eller annen grunn bortgjemt av historien.
SvarSlettDet bør nok bli et nytt blogginnlegg om viktige norske oppfinnelser og innovasjoner snart.
Den viktigste norske oppfinnelsen er enda ikke oppfunnet :-)
SvarSlettDet er den vi må søke hele tida skal det bli no' sus i serken.
Morsom liste. Tenker noe av det viktigste man kan trekke ut av det er hvor tilfeldig teknologisk utvikling kan være, særlig de store sprangene. Man kan åpenbart ikke bare bestille nye teknologigjennombrudd.
SvarSlettGodt poeng Andreas. Men det er en balansegang dette. På den ene siden må man nok satse på noe og gjøre det ganske kraftfullt, særlig på områder der det kreves dyre investeringer i forskningsutstyr, laboratorier osv.
SvarSlettPå den annen side er det jo slik at man ikke kan vite på forhånd hva ny kunnskap kan brukes til. Noen ganger blir det (som i Birkelands tilfelle) slik at den opprinnelige ideen ikke virker, men det dukker opp helt andre muligheter.
Hva betyr det for politikk og sånn? Det betyr i hvert fall at ting som kan være mislykket kortsiktig og bedriftsøkonomisk likevel kan ha en store samfunnsøkonomisk verdi. Det fine med kunnskap er at den har størst verdi når den deles og kan tas i bruk av andre. Noe som taler for statlig satsing på grunnleggende forskning også på noen områder der den direkte nytteverdien kan være usikker.
GSM (ihvertfall det opprinnelige radiogrensesnittet) er en norsk oppfinnelse. Det ble oppfunnet av en gjeng fra Sintef Elab under ledelse av Torleiv Maseng.
SvarSlettMerkelig at det ikke er med på listen til NTNU TTO...
Enig i at GSM som standard er en norsk oppfinnelse, men poenget med listen da jeg lagde den var å se på patneter som har hatt industriell betydning, mer enn noe annet. Selv om GSM som ide og tanke var norsk, finnes det lite industri som er basert på samme.
SvarSlettJeg kunne ellers ha tatt med en rekke andre ting, men til en liste som dette valgte jeg å la vær å ta med GSM.
Hans-Christian Blom