tirsdag 13. oktober 2009

Nasjonalbudsjettet 2010 - Om rikets tilstand

Statsbudsjettet er et enormt dokument der hvert departements budsjett er minst en hel bok (17 i alt, pluss et Svalbard-budsjett, en skatteproposisjon og noen skatte-lovforslag). Hele budsjettet består av kilovis med dokumenter. Noe som gjør at både stortingspolitikere og organisasjoner som vil påvirke enkeltsaker i budsjettet vil være dypt begravet i dokumenter en tid fremover.

Men budsjettet består også av en bok som heter Nasjonalbudsjettet 2010, et dokument som er laget for at vi skal løfte blikket litt og se på helheten i norsk økonomi og helheten i regjeringens prioriteringer og budsjettpolitikk. Den inneholder for eksempel også analytiske betraktninger om temaer som arbeidsmarked, kommuneøkonomi, og klimapolitikk. Og et eget interessant kapittel heter "Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser", og handler blant annet om næringsstøtte, innovasjonspolitikk og effektiviseringstiltak i offentlig sektor. Viktige temaer alt sammen.

Men hvordan står det nå egentlig til i Norge etter en finanskrise og med en helt ekstraordinær pengebruk? Jeg synes de fire grafene over gir en svært god oppsummering av utfordringen. De er hentet fra kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet om "Den økonomiske politikken".

Graf A viser det såkalte strukturelle underskuddet i statsbudsjettet sammenlignet med handlingsregelen. Som man ser øker søylene for hvert år, men frem til i fjor holdt de seg i nærheten av streken som viser hva handlingsregelen tillater av pengebruk. Finanskrisens krisepakker gjør at staten bruker mye mer penger i år. Problemet er at dette gapet blir enda større neste år. Noe som betyr at det må strammes kraftig inn igjen senere hvis ikke dette skal gå fullstendig galt.

Graf B viser den underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet, det vil si hvor mye statens utgifter egentlig øker på grunn av budsjettet (ikke førstegangsbevilgningene, med det de medfører av egentlige kostnader over tid). Dette går som vi ser i rykk og napp, men 2009 var helt ekstraordinært dyrt for oss skattebetalere. Neste års vekst er lavere, men det legger seg på toppen av noe som er svært høyt i utgangspunktet.

Graf C viser underskuddet i statsbudsjettet uten oljeinntektene. Norge går i minus uten olje, men størrelsen på underskuddet varierer sterkt fra år til år. I 2007 gikk Norge omtrent i null uten olje (helt presist skarve 1,3 milliarder i minus). I 2010 går Norge 153,8 milliarder i minus uten olje. Det må man kalle en dramatisk forverring.

Graf D viser det reelle overskuddet i statsbudsjettet (inkludert olje og avkastningen fra petroleumsfondet) og sammenligner dette med underskuddet uten olje. Det dramatiske i denne grafen er hvor raskt overskuddet faller. Årsaken er todelt. Den ene er som nevnt at Fastlands-Norge går med stort underskudd igjen (på grunn av sterk vekst i offentlige utgiver og lavere skatteinntekter). Den andre ganske bekymringsfulle årsaken er at oljeinntektene faller raskt på grunn av lavere produksjon og lavere pris. I 2008 leverte petroleumsvirksomheten 438 milliarder til statskassen. I 2010 er anslaget bare 245 milliarder.

Og på bunnlinjen sitter da den norske stat igjen med 172 milliarder kroner i overskudd i 2010. Ikke noe dårlig resultat. Men i 2008 var resultatet 507 milliarder i overskudd. Statens bunnlinje er med andre ord forverret med 335 milliarder kroner på to år. Ganske dramatisk hvis trenden fortsetter. Vi hører ofte at Norge er langt bedre stilt enn alle andre land nå under finanskrisen. Disse tallene fra Nasjonalbudsjettet viser på en ganske skremmende måte at det bare er delvis sant. Norge har er en sårbar økonomi som er er svært så avhengig av oljeinntekter. Blir ikke verdensøkonomien bedre er vi i samme båt som alle andre.