mandag 26. oktober 2009

Budsjetthøringer i Stortinget

Det er budsjetthøringer i Stortinget om dagen. Finanskomiteen er først ute og hadde åpne høringer torsdag (da blant annet Abelia var med) og fredag. Og utover i ukene som kommer skal alle komiteene ha høringer og avgi innstilling om sine respektive budsjettkapitler.

Den økonomiske situasjonen rundt budsjettbehandlingen er veldig forskjellig fra det som var situasjonen i fjor høst. Da hadde finanskrisen akkurat slått til, uten at det var reflektert i budsjettet i det hele tatt. Så næringslivsorganisasjonenes rolle i høringene var å fortelle om den krisen som akkurat da var i ferd med å ramme oss og at kraftige tiltak ville bli nødvendige for å sikre tilgang til kreditt i mange bedifter. Krisetiltakene kom etter hvert, men selve tiltakspakken kom først i januar.

I år er situasjonen en helt annen. Finanskrisen er en kjent størrelse og en lang rekke krisetiltak og andre tiltak er gjennomført. Så mye at statens utgifter har sprengt grensene for handlingsregelen, noe som kan bli svært problematisk på sikt. Nå har det naturligvis vært riktig å bruke mer av statens penger for å sikre at bankene ikke gikk over ende og for å sørge for lån til næringslivet når alle andre kilder for kapital tørker inn. Det har også vært viktig å holde oppe aktivitetesnivået på en del områder som ellers ville bli urimelig hardt rammet av krisen. Og krisen ble et slags tidsvindu for å investere i nødvendige infrastrukturprosjekter innen blant annet samferdsel og utdanning, prosjekter som tidligere var vanskelige å gjennomføre på grunn av knapphet på arbeidskraft.

Men Statsministeren har hele veien sagt tydelig at krisepakkene skulle sørge for investeringer som har verdi på lang sikt og at stimulanstiltakene må være av midlertidig karakter slik at de kan avsluttes når krisen er over. Ellers venner vi oss til et for høyt kostnadsnivå, noe som særlig rammer den konkurranseutsatte delen av næringslivet, industri og kunnskapstjenester, som er avhengig at vi ikke har et for høyt kostnadsnivå i forhold til andre land.

Derfor må vi kombinere to ting framover. For det første må vi få ned utgiftsveksten så mye at vi kommer innenfor handlingsregelen igjen i løpet av et par år. Ellers rammes arbeidsplassene i konkurranseutsatt næringliv hardt. For det andre må de tiltakene vi gjennomfører, og det kan bli behov for mer, være av en sånn karakter at det stimulerer det konkurranseutsatte og kunnskapsbaserte næringslivet vi skal leve av i årene som kommer. Det hjelper ikke å stimulere varehandel og boligbygging hvis de som er rammet av den globale krisen er bedrifter som stort sett bare selger til kunder i andre land.

Disse bedriftene kan politikerne bare hjelpe ved å sørge for at det blir mer attraktivt å investere i Norge. Ved å gjøre skattenivået vårt konkurransedyktig. Ved å satse på forskning, utdanning og innovasjon. Og ved å bremse utgiftsveksten statsbudsjettet slik at renter og kronekurs holder seg på et levelig nivå. Det er dette som burde være den viktigste jobben i Stortingskomiteene i ukene som kommer.