Kan EU redde Øst Europa?

Kanskje er dette EUs største utfordring noen gang. Når EUs ledere møtes til toppmøte i Brussel på søndag er ikke problemet bare at flere av de øst- europeiske økonomiene og vestlige banker som har lånt milliarder til Øst Europa kan gå over ende. Problemet er i tillegg at EUs to hovedprosjekter de siste ti årene, Euro og øst-utvidelsen står i fare. The Economist mener at:

"Yet if a country such as Hungary or one of the Baltic three went under, west Europeans would be among the first to suffer. Banks from Austria, Italy and Sweden, which have invested and lent heavily in eastern Europe, would see catastrophic losses if the value of their assets shrivelled. The strain of default, combined with atavistic protectionist instincts coming to the fore all over Europe, could easily unravel the EU’s proudest achievement, its single market.

Indeed, collapse in the east would quickly raise questions about the future of the EU itself. It would destabilise the euro—for some euro members, such as Ireland and Greece, are not in much better shape than eastern Europe. And it would spell doom for any chance of further enlarging the EU, raising new doubts about the future prospects of the western Balkans, Turkey and several countries from the former Soviet Union.The political consequences of letting eastern Europe go could be graver still. One of Europe’s greatest feats in the past 20 years was peacefully to reunify the continent after the end of the Soviet empire."

Noe av problemet er selvsagt at det er uenighet mellom EU landene om hvordan man skal foreholde seg til dette. Uenighet både mellom de gamle medlemmene i vest og de nye i øst. Men også stor uenighet intert i Øst Europa der noen land har vært mye flinkere til å føre en disiplinert finanspolitikk enn andre.

The Economist har en ganske god oversikt over disse ulikhetene i en artikkel i siste nummer der de tar utganspunkt i situasjonen i Lavia der industriproduksjonen har falt med 17 % siden samme tid i fjor i og det i dag er stor politisk uro. De går gjennom situasjonen i flere av de andre landene i øst. Og det er debatt i vest. Som så ofte før er Tyskland lite villige til å betale for det de mener er andres uansvarlighet.

Financial Times bruker også mye plass på dette temaet nå. De har en en god artikkel om "variabel sårbarhet" som handler om de politiske og øknomiske særegenheter og ulikehtene som finnes i de øst europeiske landene (og hvordan østerriske og svenske banker er særlig eksponert mot noen av landene) og grafikk som viser noen hvor dyp krisen er blitt.

I år feier vi 20 års jubileum for Berlinmurens fall. Det kan dessverre bli en mye mer dempet feiring enn det burde være. Vi får håpe for både EUs, øst-europeerne og vår egen skyld at EU klarer å hjelpe medlemslandene gjennom denne krisen.

BNP i USA ned 6,2 prosent

USAs Department of Commerce la i dag fram reviderte tall for BNP i fjerde kvartal 2008. De var helt forferdelige. Mens man opprinnelig trodde BNP falt 3,8 prosent på årsbasis, viser tallene nå at fallet var på hele 6,2 prosent (her er selve rapporten fra US Department of Commerce).

Dette er det største fallet i BNP siden 1982. Hos Wall Street Journal kan man for øvrig se på en del spennende grafikk som sammenligner BNP, industriproduksjon eksport og arbeidsløshet i denne resesjonen med de andre syv resesjonene USA har hatt etter 1960.

Børsen liker ikke dette noe særlig. S&P 500 indeksen har falt under 750 poeng. Det er det laveste nivået siden 1997. Og betyr at 12 års oppgang er blåst vekk.

Hjelp oss Uncle Sam

Thomas Freidman har en god kommentarartikkel i New York Times om hvordan finanskrisen har gjort USA enda viktigere enn før. Mens USA er i stadig større tvil om sin egen rolle håper hele resten av verden nå på et sterkere USA og ikke et svakere USA.

"At no time in the last 50 years have we ever felt weaker, and at no time in the last 50 years has the world ever seen us as more important.While it is true that since the end of the cold war global leaders and intellectuals often complained about a world of too much American power, one doesn’t hear much of that grumbling today when most people recognize that only an economically revitalized America has the power to prevent the world economy from going into a global depression. It was always easy to complain about a world of too much American power as long as you didn’t have to live in a world of too little American power. And right now, that is the danger: a world of too little American power."

Resten kan leses i New York Times.

Helsesektoren - hva er problemet?

Redaktør Charlotte Haug har skrevet en lederartikkel i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening med tittel "Hva er problemet?".

Artikkelen er selvsagt farget av at det er redaktøren i Legeforeningens tidsskrift som er forfatter, men den er lesverdig og trekker noen historiske linjer. Og hovedpoenget er å stille spørsmål ved hvilket problem vi egentlig skal løse. Sannsynligvis er det en enda viktigere diskusjon enn det som kommer etter, ganske enkelt fordi problemdefinisjonen vil legge mange føringer når det gjelder hvor vi skal finne svarene.

Og så er det jo morsomt å være nevnt i en lederartikkel i Legeforeningens tidsskrift som en av bidragsyterne til debatten (selve Dagbladet oppslaget det vises til fra forrige søndag finnes bare på papir).

Jeff Bezos viser fram Kindle 2 til Jon Stewart

The Daily Show With Jon StewartM - Th 11p / 10c

Jeff Bezos

Daily Show Full Episodes
Important Things With Demetri Martin

Funny Political News
Joke of the Day

Amazon-sjef Jeff Bezos var på The Daily Show i går og viste fram e-bokleseren Kindle 2 til Jon Stewart. Et par høydepunkter underveis: "Free shipping for only $79 a year, that's not free" og "You can read it with one hand". Morsomt intervju. (oppdatering 26/2: Ser ut som embedding ikke virker for øyeblikket. Klippet kan sees her også)

Fra finanskrise til industrikrise

Et nytt nummer av The Economist er i salg og forsiden, hovedlederen og flere av artiklene handler om hvordan finanskrisen har ført til en enda mer alvorlig krise i den vareproduserende sektoren. The Economist skriver:

"In Germany December’s machine-tool orders were 40% lower than a year earlier. Half of China’s 9,000 or so toy exporters have gone bust. Taiwan’s shipments of notebook computers fell by a third in the month of January. The number of cars being assembled in America was 60% below January 2008."

Det er en egen artikkel om Japan der industriproduksjonen i fjerde kvartal falt med 12 prosent. I Kina var eksporten 17 prosent lavere i januar i år enn for et år siden. Importen var ned 43 prosent. Deler av Kina opplever nå en flukt fra fabrikkene og tilbake til landsbygda.

Det er også en grundig artikkel om krisen i amerikansk bilidustri der både General Motors, Chrysler og underleverandørene deres sier de må ha mer hjelp fra regjeringen. GM skal stenge 14 fabrikker og si opp 47 000 ansatte. Og det er en artikkel om nedgangen i tysk industriproduksjon, selve motoren i europeisk høyteknologisk industri.  

Er det noe positivt der ute i det hele tatt? Tja. The Economist mener at den andrederiverte av USAs vekst kanskje er i ferd med å bli positiv. Husker jeg de gamle mattebøkene rett skulle det betyr at selv om alt fortsetter å falle så er falltakten nå mindre bratt enn før. Det er jo i hvert fall noe.

Svømmehall, snøvær og beliggenhet

I dag har jeg endelig fått prøvd den nye svømmehallen på Hundsund, som ligger rett over veien fra der jeg bor. Det var ganske god plass, for i det drittværet som er i dag er det vel ikke mange som våger seg ut på veien i bil. Og det er kanskje ikke så mange som vet om denne hallen enda, den åpnet 8. januar i år.

Dette er ikke stedet for de som liker vannsklier, stupetårn og pølser og cola ved bassengkanten. Da er Risenga eller Badeland på Gardermoen bedre alternativer. Men hvis man liker litt fred og ro og rett og slett vil svømme en kilometer eller har små barn som liker seg i et oppvarmet barnebasseng er dette et fint sted. Det er bilparkering i underetasjen og 31 bussen (til Snarøya) går til inngangsdøren.

Og litt av en luksus er det jo å ha noe sånt i et minutts gangavstand, sammen med ny kunstisbane, ny idrettehall, to nye kunstgressbaner og ny ungdomsskole. Kanskje ikke så rart at StatoilHydro i går bestemte seg for å bygge sitt nye kontorbygg her, der hvor parkeringshuset til den gamle flyplassen ligger, midt mellom Telenor, Aker Solutions og IT-Fornebu. Statoil Hydros nye bygg skal være ferdig i 2012 og ha 2500 arbeidsplasser.

I kampen om å være et attraktivt sted for tiltrekke seg unge og kloke hoder fra hele verden er nok dette et sted som kommer til å hevde seg godt. I skjæringspunktet mellom de sterke energibaserte næringene og fremtidens kommunikasjonsteknologier kan det bli interessant. Og her er det både gode kunnskapsbedrifter og en flott beliggenhet.

Største tankekors er trafikken. AC/DC viste hvor ille det kommer til å bli hvis man ikke gjør noe med både kollektivtransporten og E18 snart.

- There's no one as Irish as Barack O'Bama

O’Leary, O’Reilly, O’Hare and O’Hara
There’s no one as Irish as Barack O’Bama
You don’t believe me, I hear you say
But Barack’s as Irish, as was JFK

Mulig alle andre har fått dette med seg før, men for meg var det nytt at Obama har irske aner. I følge dette og andre nettsteder har Obama røtter i Moneygall. Enda en ting felles med Kennedy.

Solhjell vil innføre en ny musikkskatt

I følge VG på nett har kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell funnet ut at "...platebransjen kjemper en tapt kamp mot fildelerne, og foreslår i stedet en statlig finansieringsordning". 

Disse (litt forvirrende) synspunktene er også redegjort for på Solhjells blogg der han tar til orde for en ny avgift til det privateide TONO. Eller kanskje mer presist opprettelsen av et nytt TONO for innkreving av lisens for musikkk og film på nett. Og resultatet skal i følge statsråden bli at musikk på nett blir "gratis."

Det Solhjell egentlig sier er at han ikke vil stanse personer som laster ned film og musikk på internett ulovlig. Men som kjent må også kunstnere ha penger til mat og klær, så noen må betale. Og hvis ikke brukerne skal betale for det de bruker er det vel ikke så mange flere alternativer enn at vi andre gjør det gjennom høyere skatt eller en flat musikklisens av samme type som NRK-lisensen. Det er dette at andre må betale man av og til kaller "gratis", eventuelt "del godene". Jeg synes det er en usedvanlig dårlig ide uansett hva man kaller det.

Kjøpemusikk på nett i dag er veldig mye billigere enn en vinylplate på 80-tallet, selv om man ikke regner med den store lønns- og prisveksten som har vært de siste 20 årene. Det er derfor ikke spesielt sterke sosialpolitiske argumener for at interesse for popmusikk eller amerikansk film må subsidieres av staten. Det har tatt litt tid, men etter hvert har det også blitt lett å få tak i kjøpemusikk på internett. Jeg er stor fan av iTunes og har etter hvert fylt opp rundt 6680 sanger eller 45 GB på en iPod. Men det er fortsatt god plass.

I tillegg har jeg nettopp fått meg et årsabonnement hos Spotify der kan jeg høre på streamet musikk fra et gigantisk musikkbibliotek i et helt år til 999 kroner. Det er jo helt vanvittig billig. Og de som synes 1000 kroner i året er dyrt får alt dette gratis og legalt ved å høre litt reklame. For min del er det helt greit å betale litt for tilgang til det store biblioteket. Og i tillegg bruke iTunes til det jeg vil eie.

Det er lett å slutte seg til alle som sier at film- og musikkindustrien har vært særdeles dårlige til å utvikle nye forretningsmodeller tilpasset den nye digitale virkeligheten. Ikke fordi de er spesielt grådige, men fordi de har sovet. Og fortsatt er det slik at verken iTunes eller noen andre i Norge tilbyr noen fornuftig måte å kjøpe filmer eller TV-serier i nedlastbar form.

Et lite personlig hjertesukk om DVDer: Når i hvert fall et av barna liker å se samme barnefilmer om igjen i det uendelige, men riper overflaten på DVDene så de blir ødelagt etter ganske kort tid, så ville det vært så uendelig mye lettere om det var mulig å ha disse filmene på en harddisk og ikke på en liten plastskive. Men når RealDVD vil gi oss et verktøy for å kopiere DVDene over på harddisken på en legal og kontrollert måte så sier filmindustrien nei.

Jeg mener det er her hovedutfordringen ligger. Vi kan ikke godta ulovlig kopiering. Og det er meningsløst om vi skal innføre en ny skatt for å få skattebetalerne til å betale. Men vi må kunne kreve at film- og musikkindustrien skjønner hvilket tiår vi lever i.

Hvor lenge varer krisen? - SSBs prognose

Jeg har i et tidligere innlegg skrevet litt om hvor lenge en økonomisk krise varer. Og anbefalt dette glimrende notatet som sammenligner dagens krise med tidligere kriser.

I dag kom Statistisk Sentralbyrå (SSB) med sin nyeste prognose. Det er jo ikke lett med sikre spådommer i dagens situasjon, men ting er en god del mer oversiktlige enn i fjor høst. SSBs konklusjon er:

"Finanskrise og tilbakeslag i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk økonomi. Verst går det utover eksportindustrien. Kraftige finans- og pengepolitiske stimuleringstiltak vil trolig ikke kunne hindre at BNP Fastlands-Norge faller gjennom inneværende år. Konjunkturene ventes å svinge oppover først i 2011."

VG/Dine Penger har et oppslag om at krisen er over om to år og at renten skal ned i to prosent før det. DN skriver at det blir 125 000 ledige. E24 skriver at det blir prisras på boliger (hvis nedgang på 12,6 % er et ras).

Ser vi på SSBs tabeller så ser vi at de regner med at det store flertallet i Norge vil klare seg meget godt. Husholdningenes konsum faller riktignok 0,4 prosent i år, men er opp hele 3,1 prosent neste år. Og i offentlig sektor er det sterk vekst hele veien med pluss 5,3 prosent i år og 4,8 prosent neste år. SSB regner derfor med at vareimporten øker igjen neste år etter en liten nedgang i år.

Hvor er det så det er krise? Investeringer i realkapital i næring og bolig i fastlands Norge går på en gigantsmell. Begge deler er ned over 17 prosent i år og nesten ti prosent til neste år. Og det er naturligvis veldig negativt i eksportindustrien som er avhengig av konjunkturene ute i verden. Industriproduksjonen vil i følge SSB ikke øke igjen før i 2012, og selv da regner SSB med en ganske lav vekst. 

Det er med andre ord god grunn til å rette tiltakene inn mot å øke næringslivets innovasjonsevne og konkurranseevne. Slik Obama gjør når han satser på skatteletter og investeringer i forskning, utdanning og infrastruktur.

Recovery.gov

Barack Obama viste i valgkampen at han er innovativ når det gjelder bruk av internett til interaktiv kommunikasjon. Men dette er tydeligvis noe som ikke har gått over etter at han er blitt president.

Nå har han lansert recovery.gov, et nytt nettsted som dels beskriver og forklarer hva pengene i The American Recovery and Reinvestment Act faktisk skal brukes til. Og dels gir innbyggere og bedrifter anledning til å komme med synspunkter på hva regjeringen bør gjøre, eller fortelle sine egne historier om hvordan de har opplevd denne krisen. 

Jeg synes for øvrig det er interessant at den største komponenten i denne gigantiske stimulanspakken er skatteletter, med 288 milliarder USD. På tredjeplass kommer "infrastructure and science" med 111 milliarder USD. "Education and training" får 53 milliarder USD og energiinvesteringer 43 millarder dollar.

Bedre konkurranseevne for næringslivet og investeringer i kunnskap, forskning og infrastruktur er helt sentrale. Og det er viktig for Obama å forklare befolkningen hva de gjør og hvorfor. Dette vil helt sikkert bidra til at USA kommer på beina igjen (Og takk til Tore O fordi han alltid oppdager de nye tingene Obama gjør først.). Og så bidrar det sikkert også litt for produsentene av penner at Obama alltid bruker en ny penn når han signerer offisielle dokumenter.

Den siste olje

Den norske kirke med biskop Tor Berger Jørgensen i Sør Hålogaland i spissen går inn for stans i tildelingen av nye leteområder for oljeleting på norsk sokkel. I en kronikk i Dagbladet går en gruppe ledere i kirken inn for en fem års tenkepause der vi tenker og snakker om olje i stedet for å lete.

Dette er et av de merkeligste utspillene jeg kan huske å ha sett noen gang. Det ville nesten vært lettere å forstå kirken hvis den gikk inn for å legge ned norsk oljeproduksjon i morgen. Men fem års tenkepause? Hva er det egentlig vi skal finne ut? Og hvorfor tenke så lenge?

Utspillet fra kirken er kunnskapsløst fordi det lider av to grunnleggende feilslutninger (og her forutsetter jeg at kirken ikke ønsker å lure noen, men at den ikke vet bedre).

For det første er ikke norsk oljeproduksjon på vei opp, den er på rask vei ned. Vi finner mindre olje enn før på norsk sokkel. Derfor trengs det nye leteområder. Å slutte å lete etter olje i fem år vil være ødeleggende for norske kompetansemiljøer og leverandørindustri. Tidenes næringspolitiske selvmål. Det vil ødelegge for mange andre næringer i Norge, inkludert forskningsmiljøer og it-leverandører. Og det ville ikke gjøre noe som helst for verdens miljø. Bilene i Kina, India og USA vil ikke slutte å gå på bensin fordi Norge tar en letepause. Men det vil sette den mest miljøvennlige oljeindustrien i verden langt tilbake.

For det andre blir ikke industrien mer miljøvennlig av tenkepauser. Innovasjon og utvikling av nye og bedre løsninger er avhengig av aktivitet. Et av kirkens mål er "utvikling av utslippsfri petroleumsteknologi". Det er et bra mål. Det gir teknologi som kan eksporteres til andre land hvis vi lykkes. Men jeg begriper ikke hvordan kirken tror man skal klare å utvikle ny teknologi ved å ta en fem år lang tenkepause. Innovasjon og utvikling i norsk petroleumsnæring har alltid kommer fordi vi har tatt store skritt framover i teknologivalg i hvert enkelt prosjekt og i nært samarbeid med norske forskningsmiljøer og leverandører i verdensklasse. 

Jeg synes for øvrig Per Terje Vold i OLF argumenterer godt for at både hensyn til miljø, arbeidsplasser og teknologiutvikling taler for at vi bør åpne opp nytt areal for letevirksomhet så raskt som mulig og med verdens strengeste miljøkrav til virksomheten.

En resept for innovasjon

Tidsskriftet og nettstedet Minerva har under Torbjørn Røe Isaksens redaktørskap tatt på seg å reise noen store og grunnleggende samfunnsdebatter.

Siste nummer (o1/2009) handler om hvilke store og mer eller mindre irreversible reformer man bør satse på å gjennomføre hvis noen andre enn den sittende regjeringen vinner valget til høsten. For poenget kan jo ikke bare være å vinne valg. Man må gjøre noe også.

I den forbindelse er jeg blitt utfordret til å si noe om hva slags reformer som bør gjennomføres i helsesektoren. Hvordan og hvorfor. Så jeg har, delvis inspirert av Clayton Christensens nyeste bok "The Innovator's Prescription" satt ned noen tanker på papiret.

Mitt lille bidrag "En resept for innovasjon" kan leses i den trykte utgaven til Minerva 01/09 eller på Minervas nettsted som akkurat har lagt den ut. Jeg vil for øvrig anbefalle alle å betale for et abonnement. Tidsskrifter som Minerva og Samtiden er viktige bidrag til at den politiske debatten ikke bare foregår i form av korte setninger og slagord.

Krisens rockestjerner - Dr Doom & The Black Swan

Også finanskrisen har sine rockestjerner som alle vil høre på, vel vitende om at vi burde hørt mer på dem før. Her er de to største i samme TV-program hos CNBC. Den ene er Nouriel Roubini, også kjent som "Doctor Doom". Han står bak nettstedet Nouriel Roubinis Global Economonitor. Roubini skrev forøvrig i Washington Post søndag at USA må gjøre som svenskene og nasjonalisere bankene. 

Den andre rockestjernen er Nassim Nicholas Taleb, forfatter av to bøker om hvordan og hvorfor det oppstår hendelser som faller helt utenfor det vi har beredskap for å håndtere: "Fooled by Randomness - The Hidden Role of Chance in Life and in the Markets" og "The Black Swan - The Impact of the Highly Improbable". Taleb er vel om mulig enda mer pessimistisk enn Roubini.

Nå yter vel ikke det litt oppjagede CNBC-formatet disse akademikerne full rettferdighet når det gjelder å få fram helhet og nyanser. Men det er en grei innføring i hva de tenker om hvor lang vei vi må gå for å komme ut av det uføret vi er kommet i.

Ti ting som selger godt i en krise

Forbes.com har en liten gjennomgang av ti ting som selger godt i disse krisetider. Mens banker, bilindustri, boligbygging, møbelbutikker, reklamesalg, aviser og masse annet gjør det veldig dårlig, er det noen lyspunkter der ute.

De ti vinnersektorene er: smarttelefoner, dataspill/konsoller, medlemskap i treningssentere, hygieneartikler, lego, bilvedlikehold, casual sko, vanlige restauranter, kinobilletter og minibærbare datamaskiner (bildet).

Generelt kan man vel si at kommunikasjon, underholdning, personlig velvære og sosiale ting blir prioritert. Folk er opptatt av å bruke penger på de nære ting: seg selv, familie og venner. Og luksusvarer taper på bekostning av litt rimeligere alternativer.

- Is this the iPod moment?

Amazon har nettopp lansert Kindle 2, den nye e-bok leseren som kan lagre 1500 ulike bøker. Med en batterilevetid på to uker og med en vekt mindre enn en paperback.

På rundt 60 sekunder kan eieren av en Kindle laste ned en ny bok fra et bibliotek med 250 000 titler og begynne å lese. Og nå kan også en rekke aviser og tidsskrifter lastes ned til Kindle, som New York Times, Financial Times, Newsweek, Time, Le Monde og Shanghai Daily. Dessverre bare i USA foreløpig.

Hvilket får The Economist til å stille spørsmålet: "Is this the iPod moment?" (som er hovedartikkelen, mens en lederartikkel med tittelen "An iTunes moment?" er her). Er dette øyeblikket sammenligbart med vendepunktet for musikkindustrien da Apple rullet ut I-Tunes og drepte platebutikkene? The Economist mener at det mange likheter og flere viktige forskjeller. Og spekulerer i om Kindle og andre e-boklesere kanskje kan være et distribusjonsformat som kan redde aviser og tidsskrifter fra det umulige valget mellom et døende papirformat og gratiskulturen på internett:

"Indeed, the Kindle and other e-readers could be a boon to newspapers. With rare exceptions, newspapers have accustomed their readers to expect digital editions to be free. As circulation revenue has declined, this made them dependent on advertising, just as the recession hit. On the Kindle, by contrast, the news has no ads. Instead, readers seem happy to pay for it—just as they pay for services in any other industry that offers something worthwhile."

Oppdatering 14.02: Jeg ser at Eirik Newt også har skrevet om dette på forfatterbloggen sin. Han gjør gjør noen refleksjoner over regnestykket Fast Company presenterer i forhold til hvorfor det ville være lønnsomt for New York Times å rett og slett legge ned sin papiravis og i stedet kjøpe en Amazon Kindle 2 og gi bort gratis til alle sine betalende abonnenter. Men som Eirik skriver blir det ikke lett å få folk til å betale for noe som er dårligere (for eksempel ingen farger foreløpig) enn det de får gratis på nett. 

John Olav Egeland i Dagbladet har skrevet om "Det store hamskiftet" i norske medier. Og minner om at opplagstallene for norske aviser i 2008 blir lagt fram 17. februar og vil være tilgjengelige på nettsidene til MBL. Det blir nok mye røde tall.

Litt tidlig å slå fast om bankpakken vil virke

Så ble bankpakken alle har ventet på lagt fram. Men hvordan er innretningen? Her er Finansdepartementets egen pressemelding.

Det er to nye fond på til sammen 100 milliarder kroner. 50 milliarder går til å styrke bankenes egenkapital gjennom "Statens Finansfond", en ny statlig institusjon. Og 50 milliarder går til Folketrygdfondet slik at de kan delta i refinansieringer og obligasjonsemisjoner. 

Dette siste er jo derfor ikke noen "bankpakke", men en form for ny (og i prinsippet midlertidig) statsbank som skal låne ut penger direkte til næringslivet. Interessant grep. Og sikkert ganske lurt å lage en slik to-spors strategi fra staten. Har man to virkemidler med litt ulik innretning og prising så kan det jo øke sjansen for at noe vil begynne å virke. Per Valebrokk i E24 har noen interessante vurderinger av dette som jeg tror treffer bra ut fra det vi vet i dag. 

I hvert fall to ting er bra i denne pakken. Det er bra at Obligasjonsfondet er lagt til profesjonelle folk i Folketrygdfondet (og ikke Innovasjon Norge eller et departement). Det er også bra at det i Statens Finansfond er sterke insentiver som gjør at bankene ikke vil være tjent med å få varig økt statlig  eierskap. Poenget er å få markedet til å virke bedre, ikke nasjonalisere bankene.

NHO mener at dette vil skape ny optimisme. Vi får håpe det. Kanskje litt tidlig å si, men det lover jo godt at så godt som alle som kommenterer er positive. I både VG og Dagbladet på nett i kveld er er det slått stort opp at regjeringen mener ulønnsomme bedrifter må dø. I dagens situasjon er vel det helt opplagt. Og som "Modernisert og Global" skriver i sin blogg så handler ikke dette om å redde alle, men om å skape et nytt og sterkere næringsliv.

Grafen som går så bratt nedover

Noen som lurer på hvor ille finanskrisen egentlig er? Her er nok en graf til glede for alle grafnerder. Den er hentet fra Time Magazine og sammenligner sysselsettingsfallet i dagens krise (grønn linje) med 1990 (blå) og 2001 (rød). 

Grafen er laget av The Office of the House Speaker Nancy Pelosi etter at de nye sysselsettingstallene kom fredag. Startpunktet er konjunkturtoppen målt i ansatt sysselsatte. Dette viser jo med all mulig tydelighet hvor alvorlig krisen er blitt på kort tid.

De siste tallene viser at 598 000 jobber forsvant i USA i januar, noe som betyr at i alt 3,6 millioner jobber har blitt borte siden starten på denne resesjonen i desember 2007 og at halvparten av dette raset har kommet i november, desember og januar (bra grafikk fra WSJ her).

På Wall Street Journals økonomiblogg kaller Joseph Brusuelas fra Moody’s Economy.com tallene for "the impression of the slow motion train wreck that has become the US economy" og beskriver hva disse talene betyr for for eksempel ungdom og minoriteter i USA:

 

"The January payroll report and the accompanying annual benchmark reinforced the impression of the slow motion train wreck that has become the U.S. economy… As one might expect the burden of the current increase in the rate of unemployment is disproportionately placed among young people and minorities. The unemployment rate among teenagers remained elevated at 20.8% while that among African-Americans jumped to 12.6% and Hispanics increased to 9.7%. Given the evolution of the employment data it does seem clear that the current expectation of a 9.0% rate of unemployment on the part of the Congressional Budget Office and the $43.0 billion in outlays on unemployment insurance in the stimulus, which may be voted on later today seems a bit on the optimistic side."

Det kan nå se ut som en neste omdreining i krisen i USA blir at flere av delstatene med California i spissen kommer i økonomiske problemer på grunn av høy gjeld og store økte utgifter til ledighetstrygd. Også New York, South Carolina, Michigan, Indiana, Ohio og Kentucky må nå låne penger av den føderale regeringen for å betale ledighetstrygd. 

Et raskt Google søk viser at også North Carolina, Florida, Wisconsin, Ohio, og Minnesota sliter med for lite penger på bok til å betale ledighetestrygd.

Bill Gates om mygg, malaria og gode lærere

Et nettsted jeg synes er innovativt er TED: Ideas worth spreading. Det er et slags sosialt nettsted der interesserte samler seg rundt gode foredrag om store temaer. Foredragene skjer i virkeligheten, med publikum i salen, men via dette nettstedet når man ut til mange ganger flere spredd over hele verden.

Som en teknologisk muliggjører ligger naturligvis dagens kraftige pc-er, bredbånd og web 2.0-teknologi der. For nesten ingen kunne ta imot steamede videoer i høy kvalitet og diskutert innholdet med andre seere på nettet før for ganske kort tid siden. I dag kan en ungdom med en billig minibærbar ta del i denne formidlingen av kunnskap sammen med folk fra hele verden.

Men det aller viktigste her er ikke teknologien. Den er bare en forutsetning. Det som avgjør om man gidder å bruke tid på dette er kvaliteten på innholdet. Og innholdet i denne sammenhengen er personene som snakker. TED bruker foredragsholdere som har noe å komme med og som det er verdt å høre på. Og nå er de i gang med den store TED 2009 konferansen.

Bill Gates har akkurat snakket om "How I am trying to change the world now", eller hvordan man løser to store globale problemer: 1) Hvordan utrydde en dødelig sykdom som transporteres av mygg og 2) flaskehalser for å skaffe bedre lærere til skolen. Både morsomt og viktig, og ganske relevant i minst en aktuell norsk debatt.

Mest absurde utdanningspolitiske utspill?

Noen ganger er politiske utspill så absurde at man lurer litt på hva som har gått galt.

I fjor synes jeg SVs energipolitiske talskvinne Inga Marte Thorkildsen var en ganske suveren vinner av prisen med sitt utspill om at staten må styre ungdom vekk fra utdanninger til jobber i oljebransjen. Det er jo en helt fantastisk ide. Norge skal redde verden fra klimaendringer ved å ikke ha mennesker som er kompetente nok til å drive oljeindustrien vår.

Kanskje denne ideen om å oppnå politiske mål ved å strupe tilgangen til kompetanse var inspirasjonskilden til Kjellbjørg Lunde da hun tidligere i dag ville avskaffe lekser i skolen. Som utdanningsdirektør i Hordaland og hobbyjurist mente hun i god venstreautoritær tradisjon at alt som ikke er eksplisitt tillatt må være forbudt.  Og at barn derfor bør nekte å gjøre lekser. Utdanningsdirektoratet er uenig. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell er utydelig. I noen medieoppslag er han for lekser,  på bloggen er han ganske uklar.

Nå er det et faktum at forskning viser at sosiale forskjeller øker i skolen. Dette er ikke et norsk fenomen, det skjer over alt i den vestlige verden. Og det skyldes ikke det som skjer i klasserommet, men det som skjer etter skoletid og i feriene. I sommerferiene får barna fra middelklassen mye mer skolerelevant oppfølging fra hjemmet.  Malcolm Gladwell skriver om dette i boken Outliers (som jeg har omtalt her på  bloggen før). 

Forskning kan dokumentere at foreldre i hjem med mye bøker er flinkere til å utfordre og følge opp når det gjelder lekser og faglig påfyll ellers. Men er det noe godt svar å hindre disse foreldrene i å hjelpe barna sine? Skal målet være at de flinke skal bli mindre flinke? Skal vi kanskje avskaffe fritid og sommerferier når vi først er i gang? Eller forby bøker i private boliger der det bor barn slik at ingen får anledning til å lese mer enn andre?

Jeg har en bedre ide. Som et prøveprosjekt kan Bård Vegard Solhjell oppfordre SVs medlemmer med barn i skolen til å slutte å hjelpe barna sine med lekser. Hvis prosjektet er vellykket (det vil si at disse barna oppnår merkbart dårligere resultater enn andre) så kan jo SV gå til valg på å utvide prosjektet til å omfatte alle.

Stort løft for forskning på miljøvennlig energi

I dag kunngjorde Olje- og Energiministeren og Forskningsministeren hvem som har vunnet konkurransen om å bli de åtte nye sentrene for miljøvennlig energi. Dette er en viktig oppfølging av klimaforliket i Stortinget der det ble satt ambisiøse mål for forskning og teknologiutvikling. Forskningrådet skriver:

"Etter to omfattende utvelgelsesprosesser har Forskningsrådet valgt ut åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Sentrene dekker viktige områder innenfor miljøvennlig energi som sol, vind, enøk og bioenergi i tillegg til CO2-håndtering. Nærmere en milliard kroner skal brukes på sentersatsingen i perioden 2009-2016"

Dette er satsinger som ligner på sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI), men øremerket miljøvennlig energi. I tillegg til statens opp til 20 millioner hvert år til hvert senter i fem år framover, vil også samarbeidspartnere i næringslivet delta i finansieringen. Så dette blir ganske stort. Forhåpentligvis så stort og interessant at Norge blir et mer attraktivt land for både utenlandske forskere, talentfulle studenter og ledende utenlandske bedrifter. Der målet må være å bygge opp fremtidig teknologieksport basert på forskning og innovasjon i Norge.

Hvem er det så som har fått i oppdrag å lede disse satsingene? I Abelia er vi selvsagt veldig tilfreds med at seks av åtte sentre skal ledes av medlemsbedrifter (og enda flere er deltagere i sentrene).

Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller (som er avbildet over med Terje Riis Johansen) har ansvaret for et senter for forskning på solcelleteknologi sammen med alle de store industrielle aktørene, som REC, Norsun. Elkem Solar, Umoe Solar og Fesil Sunergy. 

Bergens teknologimiljø har god grunn til å juble over at Christian Michelsen Research - CMR (sammen med bl.a. Unifob og UiB) skal forske på både energi fra vind til havs og på lagring av CO2. Og så er Trondheim ikke overraskende en stor vinner med tre sentre ledet av Sintef og et ledet av NTNU. Sintef skal lede sentre for gode designløsninger for fornybar energi, energi fra vind offshore og CO2-verdikjeder.

Islands statsminister vil inn i EU

Det ser ikke ut som norske nei-ledere med Per Olaf Lundteigen og Aslaug Haga i spissen klarer å holde Island unna EU. I følge AFP nå i kveld er Islands nye statsminister Johanna Sigurdardottir tilhenger av å både melde Island inn i EU og å innføre Euro som valuta. 

Kanskje ikke så rart. Og skal man først inn i et valutasamarbeid fremstår nok Euro som betydelig mer attraktiv enn en veldig oljeavhengig og for tiden ganske ustabil norsk krone.

E24 skriver også om saken i kveld:

"Et medlemskap i EU og eurosonen vil være den beste løsningen for Island, sier nå det kriserammede landets ferske statsminister Johanna Sigurdardottir. - Jeg mener at det beste for oss nå er å gå inn i EU og innføre euroen, sier sosialdemokraten ifølge AFP til journalister i Reykjavik."

International Herald Tribune skriver i kveld at det var på en felles pressekonferanse sammen med finansminister Steingrimur Sigfusson at statsministens EU synspunkter ble presentert. Sigfusson er leder av SVs islandske søsterparti og ny finansminister på Island. Og han har tydeligvis planene klare for hva han skal diskutere med Kristin Halvorsen når hun skal til Reykjavik til helgen for å delta i feiring av de Venstregrønnes tiårsjubileum.

Dagens Næringsliv lurer på om Kristin Halvorsen i likhet med Liv Signe Navarsete vil tilby en valutaunion og bruke av oljefondet til å betale Islands gjeld. Og om slike gaver bare skal gå til Island eller om også Ukraina, Serbia og Tyrkia vil få tilbud om en del av oljefondet hvis de ikke melder seg inn i EU.

Bøkenes fremtid - og Google

Har bøker noen fremtid? Ja, helt sikkert i en eller annen form, men i likhet med andre i utgangspunktet analoge medier som aviser, tidsskrifter, musikk og film, sliter de tradisjonelle utgiverne med både forretningsmodell og teknologi i møtet med den digitale verden.

Clayton Christensen vil vel si at de er utsatt for en klassisk disruptiv innovasjon i form av en teknologi som krever helt nye forretningsmodeller for å fungere. En glimrende beskrivelse (og produktanmeldelse) av hvordan forlagene sliter finnes på Erik Newts forfatterblogg der han beskriver den nye e-bokhandelen Digitalbok.no.

Men hva er rett forretningsmodell? Så vidt jeg kan se er det flere spennende ting som skjer parallelt og som trekker i litt ulike retninger. Det er i hvert fall tre store ting som skjer:

Første utviklingsretning har Espen Andersen beskrevet på bloggen sin flere ganger og handler om "publishing on demand". Espen selger sin nye bok på Lulu.com som trykker et eksemplar hver gang noen bestiller. Digital versjon kan du velge om du vil la leserne laste ned gratis.

Den andre utviklingsretningen er e-bokleseren. Den som leder kappløpet er Amazons "Kindle", som i følge Amazon.com er utsolgt for tiden. Denne er bare tilgjengelig i USA foreløpig. En oversikt over hvilke e-boklesere som finnes og hvordan utviklingen går finnes i denne artikkelen i New York Times. De slår helt riktig fast at den mest undervurderte av alle e-boklesere sannsynligvis er Apple I-Phone. Og ryktene sier at Kindle snart kommer i ny versjon. Personlig har jeg stor tro på e-bokleseren som forretningsmodell, i hvert fall hvis ikke forlagene roter det til.

En tredje utviklingsretning - som nok har passert litt under radaren (jeg ble gjort oppmerksom på at det skjer noe viktig nå av bloggen til Nicholas Carr) - er Google Booksearch. Google har gjerne litt større prosjekter enn alle andre, og det å digitalisere alt trykt materiale utgitt i hele verden og lage det ultimate bibliotektet er det noe "googlsk" over. Google har til nå scannet og digitalisert noe sånt som åtte millioner bøker, mange av dem utilgjengelige i trykt versjon. Til mange forfattere og forleggeres store skrekk. Derfor gikk forfattere og forleggere til et stort gruppesøksmål mot Google for å forsvare sine rettigheter. 

Men det ble ikke noen rettssak. I oktober ble det et inngått et forlik mellom utgiverne og Google som resulterte i en gigantisk standardavtale om rettigheter, tilgang, økonomisk oppgjør osv. Det er vanskelig å overskue virkningene av dette. Larry Lessig er veldig positiv og skriver: 

"...this is a good deal that could be the basis for something really fantastic. The Authors Guild and the American Association of Publishers have settled for terms that will assure greater access to these materials than would have been the case had Google prevailed. Under the agreement, 20% of any work not opting out will be available freely; full access can be purchased for a fee. That secures more access for this class of out-of-print but presumptively-under-copyright works than Google was initially proposing. And as this constitutes up to 75% of the books in the libraries to be scanned, that is hugely important and good. That's good news for Google, and the AAP/Authors Guild, and the public."

En veldig lesverdig og kritisk røst er Robert Darnton i "New York Review of Books". Arikkelen heter "Google & The Future of Books" og stiller noen fundamentale spørsmål:

"After reading the settlement and letting its terms sink in—no easy task, as it runs to 134 pages and 15 appendices of legalese—one is likely to be dumbfounded: here is a proposal that could result in the world's largest library. It would, to be sure, be a digital library, but it could dwarf the Library of Congress and all the national libraries of Europe. Moreover, in pursuing the terms of the settlement with the authors and publishers, Google could also become the world's largest book business—not a chain of stores but an electronic supply service that could out-Amazon Amazon."

Darntons artikkel er godt skrevet og drar de lange linjene tilbake til både renessansen og fremveksten av og den gradvise utvidelsen av opphavsrett. Og uansett hvem som har rett så er nok dette problemstillinger vi vil høre mye mer om fremover.