søndag 1. februar 2009

Bøkenes fremtid - og Google

Har bøker noen fremtid? Ja, helt sikkert i en eller annen form, men i likhet med andre i utgangspunktet analoge medier som aviser, tidsskrifter, musikk og film, sliter de tradisjonelle utgiverne med både forretningsmodell og teknologi i møtet med den digitale verden.

Clayton Christensen vil vel si at de er utsatt for en klassisk disruptiv innovasjon i form av en teknologi som krever helt nye forretningsmodeller for å fungere. En glimrende beskrivelse (og produktanmeldelse) av hvordan forlagene sliter finnes på Erik Newts forfatterblogg der han beskriver den nye e-bokhandelen Digitalbok.no.

Men hva er rett forretningsmodell? Så vidt jeg kan se er det flere spennende ting som skjer parallelt og som trekker i litt ulike retninger. Det er i hvert fall tre store ting som skjer:

Første utviklingsretning har Espen Andersen beskrevet på bloggen sin flere ganger og handler om "publishing on demand". Espen selger sin nye bok på Lulu.com som trykker et eksemplar hver gang noen bestiller. Digital versjon kan du velge om du vil la leserne laste ned gratis.

Den andre utviklingsretningen er e-bokleseren. Den som leder kappløpet er Amazons "Kindle", som i følge Amazon.com er utsolgt for tiden. Denne er bare tilgjengelig i USA foreløpig. En oversikt over hvilke e-boklesere som finnes og hvordan utviklingen går finnes i denne artikkelen i New York Times. De slår helt riktig fast at den mest undervurderte av alle e-boklesere sannsynligvis er Apple I-Phone. Og ryktene sier at Kindle snart kommer i ny versjon. Personlig har jeg stor tro på e-bokleseren som forretningsmodell, i hvert fall hvis ikke forlagene roter det til.

En tredje utviklingsretning - som nok har passert litt under radaren (jeg ble gjort oppmerksom på at det skjer noe viktig nå av bloggen til Nicholas Carr) - er Google Booksearch. Google har gjerne litt større prosjekter enn alle andre, og det å digitalisere alt trykt materiale utgitt i hele verden og lage det ultimate bibliotektet er det noe "googlsk" over. Google har til nå scannet og digitalisert noe sånt som åtte millioner bøker, mange av dem utilgjengelige i trykt versjon. Til mange forfattere og forleggeres store skrekk. Derfor gikk forfattere og forleggere til et stort gruppesøksmål mot Google for å forsvare sine rettigheter. 

Men det ble ikke noen rettssak. I oktober ble det et inngått et forlik mellom utgiverne og Google som resulterte i en gigantisk standardavtale om rettigheter, tilgang, økonomisk oppgjør osv. Det er vanskelig å overskue virkningene av dette. Larry Lessig er veldig positiv og skriver: 

"...this is a good deal that could be the basis for something really fantastic. The Authors Guild and the American Association of Publishers have settled for terms that will assure greater access to these materials than would have been the case had Google prevailed. Under the agreement, 20% of any work not opting out will be available freely; full access can be purchased for a fee. That secures more access for this class of out-of-print but presumptively-under-copyright works than Google was initially proposing. And as this constitutes up to 75% of the books in the libraries to be scanned, that is hugely important and good. That's good news for Google, and the AAP/Authors Guild, and the public."

En veldig lesverdig og kritisk røst er Robert Darnton i "New York Review of Books". Arikkelen heter "Google & The Future of Books" og stiller noen fundamentale spørsmål:

"After reading the settlement and letting its terms sink in—no easy task, as it runs to 134 pages and 15 appendices of legalese—one is likely to be dumbfounded: here is a proposal that could result in the world's largest library. It would, to be sure, be a digital library, but it could dwarf the Library of Congress and all the national libraries of Europe. Moreover, in pursuing the terms of the settlement with the authors and publishers, Google could also become the world's largest book business—not a chain of stores but an electronic supply service that could out-Amazon Amazon."

Darntons artikkel er godt skrevet og drar de lange linjene tilbake til både renessansen og fremveksten av og den gradvise utvidelsen av opphavsrett. Og uansett hvem som har rett så er nok dette problemstillinger vi vil høre mye mer om fremover.