Og så prøver Malcolm Gladwell å finne noen mønstre som kan forklare årsakene til at noen talenter har ekstraordinær suksess og andre ikke har det. Hvorfor er for eksempel nesten alle de beste canadiske ishockeyspillerne født i januar, februar eller mars? Og hva er forklaringen på at flere av de fremste advokatkontorene i New York er grunnlagt av jøder født på 1930-tallet med lut fattige foreldre eller besteforeldre som emigrerte fra Øst Europa og etablerte seg innen tekstilproduksjon?
Gladwell har, litt forenklet. tre forklaringer på årsaken til ekstraordinær suksess: Talent. tid og tilfeldigheter.
Talent har en ganske beskjeden plass i boken. Både fysiske og intellektuelle egenskaper er selvfølgelig av avgjørede betydning. Men Gladwells poeng er at gruppen som har dette talentet er veldig mye større enn antallet som faktisk klarer å omdanne det til stor suksess. Skal et ledende universitet for eksempel sortere ut potensielle nobelprisvinnere blant sine søkere så virker ikke verktøy som IQ-tester eller opptaksprøver i tilfeller der alle søkerne i utgangspunktet ligger på et veldig høyt nivå. Da er det andre ting som avgjør.
Tid til å trene på det du skal bli god til er helt avgjørende. For å bli verdensledende på noe må man ha trent i minst 10 000 timer mener Gladwell. Boken bruker så forskjellige eksempler som The Beatles, Bill Gates og canadisk ishockey for å forklare at noen lykkes mens andre med et akkurat like stort talent ikke lykkes. Og bruker dette også som en forklaring på hvordan sosiale skiller forsterkes i skolen. I klasserommet og på skolen lærer barn omtrent like mye uavhengig av sosial bakgrunn. Men utenfor skoletiden, om ettermiddagen og i ferier, er det enorme forskjeller i måten barn blir fulgt opp og utfordret både i skolefag og andre aktiviteter. Og det er denne forskjellen i bruk av tid som er hovedårsaken til at sosial ulikhet reproduseres.
Og tilfeldigheter forklarer ofte hvorfor noen har fått tid og muligheter andre ikke har fått. Hvilket år du er født (store eller små barnekull), hvilken måned du er født (de som er født sent på året er fysisk mindre og blir ikke satset på i organisert barneidrett på høyeste nivå) kan være avgjørende. Men også en del mer eller mindre tilfeldig kulturelle særtrekk ha betydning for hvordan både individer og samfunn er i stand til å snu problemer til muligheter.
En bok det absolutt er verdt å lese. Blant annet fordi flere av de forholdene Gladwell peker på som kritiske suksessfaktorer er ting som et moderne kunnskapssamfunn kan bidra til å gjøre noe med. Slik at flere som har et eller annet talent får anledning til å utvikle det.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar