søndag 14. april 2013

Problemet med ny boklov

Jeg har lenge tenkt at jeg burde blogge om et ganske merkelig og tilbakeskuende dokument fra Kulturdepartementet som heter Høring: lov om omsetning av bøker (boklov). Det kom i februar og er det som i debatten gjerne omtales som "ny boklov". Men så ser jeg at Civita har lagt ut video fra sitt debattmøte i  forrige uke der de ulike synspunktene kom frem på en mer eller mindre tydelig måte, og der jeg synes Eirik Newth, som var siste innleder, virkelig klarer å sette ting inn i sin rette sammenheng, Det er bare å nyte en faglig festforestilling om innovasjon, digitalisering og politikk:



Vil man se hele møtet, inkludert noen av spørsmålene til panelet til slutt, ligger det ute her på Civitas nettsider. Når jeg synes Eirik Newths innfallsvinkel er så god så handler det først og fremst om at han evner å løfte hele debatten ut av en smal norsk "hvordan skal vi beskytte bransjen vår mot ting vi ikke liker"-debatt og sette det inn i en større kontekst som handler om globalisering, innovasjon og ikke minst politikk.

For å ta det siste først:: Eirik Newth stiller det helt riktige prinsipielle spørsmålet når han spør om hvorfor vi skal ty til mer lovregulering når ting tross alt fungerer ganske godt. Det er jo heldigvis ikke vanlig å regulere næringslivet gjennom særlover og prislover utover det som ligger i den alminnelige konkurranselovgivningen. Det som foreslås for bokbransjen er, for å bruke Erik Newths beskrivelse:

"Vi snakker tross alt om å lovregulere et marked som etter alle solemerker, og egne utsagn, fungerer ganske bra (...) Vi snakker om å finne opp en ny forbrytelse. Forbrytelsen er å selge bøker med rabatt til feil tidspunkt."

Så går han videre og peker på det latterlige i å trekke frem noen andre europeiske land som forbilder i en situasjon der hele Europas felles problem er at det omtrent ikke foregår innovasjon i bokbransjen. Innovasjonen foregår i USA, og i særlig grad hos aktører som kommer inn bransjen fra utsiden, med en innovasjonskultur, som Amazon og Apple. Men i Norge slipper ikke disse aktørene inn i bokbransjen, de brukes som begrunnelse for regulere mer for å beholde ting akkurat slik de er i dag.

Det en ny boklov først og fremst tar sikte på å beskytte er bokhandlere, i den misforståtte tro at vi har verdens beste og mest mangfoldige fysiske bokhandlere, og at dette er avgjørende for å sikre at det skrives flere gode bøker. Da burde jo Stortinget i tillegg vedta en musikklov for å beskytte platebutikkene og en filmlov for å beskytte videobutikkene. Kanskje en avislov for å beskytte aviskioskene. All erfaring på disse områdene tyder på at digital distribusjon gir folk et langt større utvalg av bøker enn den gjennomsnittlige bokhandel i liten norsk by, som pleier å ha en del spill, kort og gaveartiker, men min erfaring er at de har svært få bøker.

Som et godt supplement til innlegget til Eirik Newth kan man godt lese igjennom Konkurransetilsynets utmerkede faglige gjennomgang i sin høringsuttalelse om ny boklov. De påpeker også at det å låse e-bøker inne samme lov som regulerer bøker på papir vil hemme innovasjon og utvikling. Det kan muligens forsinke bokhandlenes og de største forlagenes behov for omstilling. Men det vil være til skade for både kunder og aktører med nye og mer innovative forretningmodeller, som ikke slipper til.

Hva som er best for (de få) forfatterne som klarer å leve av å skrive bøker på norsk er naturligvis omdiskutert. At det kan være behov for kulturpolitiske virkemidler som fremmer akkurat denne delen av verdikjeden, slik at det skrives flere bøker enn markedet klarer å betale for alene, virker det som det er nokså bred politisk enighet om. Men det er vel ingen ting som tyder på at forfattere er tjent med et lovverk som fremmer overetableringer av bokhandlere, særlig ikke bokhandlere som er eid av noen få store forlag. Og de er i hvert fall ikke tjent med en lov som motvirker innovasjon og gjør overgangen til digital distribusjon vanskeligere.