lørdag 18. oktober 2014

Bruk av IKT i næringslivet

Nye og gamle tidsserier fra SSB om IKT
Da jeg så den nye statistikken om "Bruk av IKT i næringslivet 2014" for noen dager siden ble jeg minnet om at det å lage relevant og god statistikk, som skal hjelpe beslutningstagere ta kloke og kunnskapsbaserte beslutninger, ikke alltid er en lett jobb.

Statistikk om slike ikt-trender fungerer også som indikatorer på velstand og utvikling - på samme måte som man i mellomkrigstiden målte veksten i andelen husholdninger med elektrisk komfyr og årlig salg av lyspærer som viktige utviklingsindikatorer. Men problemet er at når alle husholdninger har komfyr og alle bygninger har lyspærer, slutter det å være relevant å måle det. På samme måte som det ikke er et like relevant mål for velstanden å måle andelen i Norge med et mobilabonnement etter at antall abonnementer har passert 100 prosent av befolkningen

Noen av dagens mest interessante indikatorer (andel som bruker sosiale medier, bruk av nettsky) er så ferske at det knapt finnes tidsserier. Statistikkbanken til SSB, en flott tjeneste der man kan lage egne tabeller og grafer basert på offentlig statistikk, illustrerer dette problemet med IKT-statistikk. I statistikkbankens avdeling for IKT-statistikk for næringslivet, og under overskriften "avsluttede tidsserier", finner mange undersøkelser som ble satt i gang etter årtusenskiftet og ble gjennomført 4-5 år, før det man målte (bruk av internett, egen hjemmeside, bruk av mobiltelefon osv) var noe alle hadde.

Når det er sagt synes jeg SSB er flinke til å fornye indikatorene sine og flere av de nye tingene de måler er nyttige og viktige innspill. De har for eksempel sett på bruk av nettskytjenester i næringslivet og skriver at:

"Nesten halvdelen av føretaka med minst 100 sysselsette kjøper ei eller fleire nettskytenester. Til samanlikning kjøper 25 prosent av føretaka med 10-19 sysselsette slike tenester. Heile sju av ti føretak innanfor næringa ’informasjon og kommunikasjon’ kjøper ei eller fleire nettskytenester, og dette er dermed den næringa som er ivrigast brukar av tenestene. (...) Av tenestene i nettskya er det især lagring av filer og e-post som vert nytta. Høvesvis 66 og 63 prosent av føretaka som kjøper ei eller fleire nettskytenester, bruker slike tenester. 54 prosent av føretaka som kjøper nettskytenester, lagrar sine databasar i skya. Bruk av nettskytenester har fleire fordelar. 42 og 25 prosent av nettskybrukarane svara at dei nådde ein viss grad respektive høg grad av auka fleksibilitet ved skalering av nettskytenester etter bruksbehov."

SSB har også spurt de bedriftene som ikke har tatt i bruk tjenester i nettskyen hva årsaken til dette er, og det kommer noen interessante svar:

"Sju av ti føretak kjøper ikkje nettskytenester. Av desse opplyser 37 prosent at dette heng saman med utilstrekkelege kunnskapar om tenestene. Faren for tryggleiksbrot hindrar 24 prosent av føretaka frå å ta i bruk nettskya, medan 23 prosent er uvisse om plassering av data. 20 prosent oppgjev høge kostnader ved kjøp av tenestene som årsak til at dei ikkje nyttar nettskya. Omtrent like mange er uvisse på gjeldande lover og jurisdiksjon i tillegg til mekanismar for konfliktløysing. Av føretaka med minst 100 sysselsette oppgjev heile 37 prosent faren for tryggleiksbrot og uvisse om plassering av data som hindringar for å kjøpe tenestene."

Et annet interessant område som dekkes av disse statistikkene for ikt-bruk i næringslivet er overgangen til mer mobile og fleksible plattformer og utstyr. Mens vi for ti år siden var opptatt av å måle hvor mange bedrifter som hadde tilgang til bredbånd, handler det nå i mye større grad om bruk av mobilt bredbånd og andre indikatorer på fleksibilitet og mobilitet. Her går utviklingen veldig raskt:

"I 1. kvartal i år hadde 93 prosent av alle føretaka ei eller anna form for breiband. Prosentdelen som har fast breiband, har gått ned frå 89 i 2013 til 85 i 2014. Til gjengjeld var det ein kraftig auke i bruk av mobilt breiband. I 2013 hadde 53 prosent av føretaka mobilt breiband, medan denne delen steig til heile 75 prosent i 2014. Bruk av mobil tilknyting til Internett via smarttelefon gjekk opp frå 43 til 66 prosent, og tilknyting via berbar PC auka frå 44 til 62 prosent i den same perioden. Delen av føretaka med mobilt breiband, som ikkje har fast breiband i tillegg, auka frå 3 til 8 prosent i det same tidsrommet. Det er ein større del av dei minste føretaka som bruker mobil tilknyting til Internett i staden for fast breiband. (...) 42 prosent av alle føretaka tilbyr minst halvdelen av dei sysselsette ei berbar innretning med internettilknyting i jobbsamanheng. 66 prosent av alle føretaka tilbyr sysselsette fjerntilgang til føretaket sin e-post, dokument eller programvare."

Når det gjelder statistikken for netthandel er jeg litt mer i tvil om hva tallene egentlig viser. På tabellen på forsiden (og i statistikkbanken) kan de se ut som andelen av foretak som har utført elektronisk handel har gått kraftig ned siden 2011. Men når SSB beskriver utviklingen i transaksjonsvolumene de siste årene beskriver de en kraftig vekst. Og det er jo dette som virker mest sannsynlig:

"Samla verdi av elektronisk sal i 2013 er utrekna til 523 milliardar norske kroner, og utgjorde dermed nesten 20 prosent av total omsetning i næringane som er med i undersøkinga. Sal via EDI utgjorde 54 prosent av omsetninga frå elektronisk sal, medan nettsal utgjorde 46 prosent. Ein tredel, eller 79 milliardar, av alt nettsal var til private forbrukarar. Det er ein auke på 34 prosent frå 2012. Nettsal til andre føretak og offentlege styresmakter auka med 17 prosent til 161 milliardar kroner i 2013."