Only Happy When it Rains (Garbage)

Og for å følge opp den litt smale sjangeren med alternative band som skriver positive sanger og regnvær, er dagens oppfølgerbidrag sangen "Only Happy When it Rains" fra debutalbumet til Garbage fra 1995. 

Garbage er bandet der tre musikkveteraner fra Madison, Wiscconsin i USA fikk med seg unge Shirley Manson fra Skottland og startet et nytt band. I begynnelsen så det litt ut som den mest rebelske jenta på ungdomskolen startet band med tre av lærerne sine. Men det gikk jo bra, og med et par pauser underveis, holder de på fortsatt.

Og, nei, at sangtittelen er så lik Jesus and Mary Chains "Happy When it Rains" fra åtte år tidligere er nok ikke helt tilfeldig. Jeg tror "Only Happy When it Rains" er ment som både en lett ironisering over den og andre sortkleddde og introverte indie-band med nedbyggende budskap, men kanskje vel så mye en selvironisering over Garbage selv og Shirley Mansons skotske melankoli.

Happy When it Rains (JAMC)

 Det har vært en flott sommer, mesteparten av tiden og i mesteparten av landet, med den uheldige bieffekten at varslene om skogbrannfare begynte å komme stadig tettere på yr.no. Og før eller senere må det jo regne om det ikke skal gå helt galt. Det kom med et smell den siste uken, og klarer man ikke glede seg over litt ordentlig regnvær kan det kanskje hjelpe med litt musikalsk hjelp.

Sanger om regnvær finnes det heldigvis mange av, og noen av dem er til og med riktig positive. Selv om de fremføres av band som er mange melankolske til vanlig, både når det gjelder tekst og musikk. Som skotske Jesus and Mary Chain som i 1987, fra albumet Darklands, lanserte singelen "Happy When it Rains" En riktig godbit man kan spille når det regner hele dagen.

Covid resilience index

I følge Bloomberg Magazine er Norge det beste landet i verden å være i under koronapandemien. Det kan man se og høre mer om i videoklippet "Norway is best place to be during covid" og i artikkelen "Covid Resilience Ranking: The Best and Worst Places to Be in 2021.

Det er en grundig analyse som ligger bak denne rangeringen og som både har indikatorer for antall smittede og døde, hvor inngripende tiltak som er gjennomført og hvordan vaksineringen har gått. Som grafen til venstre sider er det ikke slik at noen land har klart seg like godt gjennom hele pandemien, Noen hadde en vellykket håndtering i begynnelsen, men har fått store problemer senere. Andre slet med tiltakene tidlig i pandemien, og hadde en enorm smittespredning, men klarer seg mye bedre nå.

Norge trekkes frem som et eksempel på at land som har klart seg godt gjennom stort sett hele pandemien. Vi falt litt nedover på listen tidligere i år, blant annet fordi flere andre land lå foran i vaksineringstempo, men i flere av disse ladene sliter de med den siste innspurten, og smittetallene øker. I Norge er derimot utviklingen langt bedre, og vi er tilbake helt på toppen av denne indeksen. Bloomberk skriver:

"New No. 1 Norway is one of the only places of the 53 to have combined success in the initial stage of the pandemic with the recovery stage we’re in now. It’s consistently been in the top 15, first relying on social cohesion for people to comply with social distancing measures and implementing strict border restrictions. Later, Norway procured a sizable supply of vaccines early with the European Union. And now it’s cautiously opening up."

En periode så det ut som USA og UK, som begge hadde en ganske skrekkelig start på pandemien med høye smittetall, mange dødsfall og famlende nedstengningstiltak, skulle komme ut som vinnere i sluttfasen på grunn av kraftfulle vaksineprogrammer med både mange vaksiner og effektiv gjennomføring. Slik er det imidlertid ikke blitt. Det hjelper ikke å ha mange vaksiner dersom innbyggerne ikke får dem. Bloomberg skriver:

"The U.S.’s reign as the best place to be in the Covid-19 era was short-lived. Its vaccination drive has plateaued and cases, fueled by the delta variant, surged anew in July, triggering renewed restrictions in some parts of the country, even as deaths remain a fraction of what they were during previous waves.(...) The U.K. is also facing that uncertainty, dropping 16 rungs to 25th in July as cases at one point jumped the most in the world. Though deaths have so far stayed low thanks to high vaccine penetration, the resurgence has undermined confidence."

Er det noe denne pandemien har lært oss er at det at vi ikke må bli selvtilfredse og tro at jobben er ferdig selv om ting går i riktig retning en periode. Viruset har vist en helt utrolig evne til å komme tilbake, igjen og igjen, spesielt når tålmodigheten vår er tynnslitt og vi er utålmodige når det gjelder å vende tilbake til et normalt sosialt liv. Tålmodighet har kanskje aldri vært så viktig som akkurat nå. Og det er det tydelig at vi har rikelig med her i landet. Og forhåpentligvis også evnen til å ikke bli for høye på oss selv.

Flere på yrkesfag enn studieforberedende

Førsteinntaket av de 187 000 personene som har søkt om plass i videregående skole er nå gjennomført. 93 prosent har fått tilbud om plass og 86 prosent har fått sitt førsteønske oppfylt. Men det er også mye annen som er interessant ved disse tallene.

Noe av det som er interessant å følge med på er fordelingen mellom studieforberedende og yrkesrettede programmer i videregående skole. Her har det vært en dreining de siste årene i retning av at flere velger yrkesfag. 

Selv om det klart største enkeltutdanningsprogrammet er det studieforberedende programmet, med over 26 000 søkere, mens helsefag er nest størst med 10 400 søker, er summen av de yrkesfaglige programmene større enn summen av de studieforberedende. Utdanningsdirektoratet skriver på sine nettsider:

"Totalt er det 1900 flere søkere til yrkesfaglig utdanningsprogrammer på vg1 enn til studieforberedende utdanningsprogrammer. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere til vg1 og vg2, etterfulgt av Teknologi- og industrifag. Teknologi- og industrifag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med størst økning i søkere, med 290 flere søkere på vg1 sammenlignet med 2020. Det er også økning i flere av utdanningsprogrammene som var nye i fjor. Informasjonsteknologi og medieproduksjon har 230 flere søkere, mens håndverk, design og produktutvikling øker med 30 prosent fra 360 til 470 søkere. Størst nedgang i antall søkere på vg1 er det til helse- og oppvekstfag med 560 færre søkere."

Et annet gledelig utviklingstrekk er at flere jenter enn før søker seg til enkelte mannsdominerte yrkesutdanninger. Som før er det store forskjeller i søkemønsteret til gutter og jenter. Gutter dominerer i blant søkere til bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi og teknologi- og industrifag. Kjønnsforskjellen har holdt seg forbausende godt over tid, men de siste årene har det vært en økning i jenter som søker bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag. Det har aldri vært flere jenter som søker seg til disse utdanningsprogrammene enn i år.

Det er også interessant å se hvordan søkningen til det studieforberedende programmet medier om kommunikasjon har falt kraftig de siste årene, etter å ha vært et område i kraftig vekst. Årets søkertall er 1353. Det er mer enn en halvering siden 2017. Musikk, dans og drama har også gått tilbake de sist årene. På den annen side øker programmet kunst, design og arkitektur ganske markant og har nå 1703 søker.

Bermuda vant OL-gull og ble historiske

Flora Duffy har dobbelt statsborgerskap. Hun fikk tilbud om å konkurrere for Storbritannia, men valgte å representere lille Bermuda. Og da hun vant OL-gull i triathlon for kvinner natt til tirsdag, som den største forhåndsfavoritten, var det første gang Bermuda vant et OL-gull.

Og ikke bare det: Bermuda er også det minste landet som noen gang har vunnet et gull i sommer-OL, noe som er blitt grundig omtalt i store internasjonale medier. Bermuda har bare 64 000 innbyggere. Frem til tirsdag tilhørte rekorden Grenada som tok den i 2012 da Kirani James vant OL-gull på 400 meter. Men Grenada har hele 112 000 innbyggere. Jeg synes også Bahamas fortjener å bli nevnt. De er det tredje minste landet som har vunnet gull i sommer-OL, med ca 380 000 innbyggere, men har faktisk vunnet hele 6 gullmedaljer totalt. Flest i friidrett, men den aller første kom i seiling tilbake i OL i Tokyo i 1964.

Så vil vi som tilhører den delen av menneskeheten som også følger med på vinteridrett vite at selv om Bermuda er det minste landet som har vunnet gull i sommer-OL så er de ikke det minste landet som har vunnet gull i OL. I vinter-OL i Lake Placid i 1980 vant Hanni Wenzel fra Liechenstein to OL-gull (Hannis  bror Andreas Wenzel vant sølv i samme OL og bronse fire år senere. Hanni vant også en sølvmedalje i samme OL og hadde en OL-bronse fra fire år tidligere. Mens Hannis datter Tina Weirather vant bronse i 2018. Alt sammen i alpint.) Liechtenstein har 39 000 innbyggere.

Er det så mulig å slå denne rekorden? Finnes det enda mindre land som deltar i OL? Svaret at ja, det er mulig, men kanskje ikke så sannsynlig på kort sikt. Det finnes enda mindre land som noen ganger sender deltagere til sommer OL, for eksempel Tuvalu med 11 600 innbyggere og Nauru med 12 500 innbyggere. På den annen side finnes det også noen veldig mye større land som aldri har vunnet OL-gull. Størst av disse er Bangladesh med 163 millioner innbyggere som har deltatt i alle sommer-OL siden 1984, men har så langt aldri vunnet en medalje.

Verdens største selskaper målt i markedsverdi

Hvilke selskaper er verdens største? Svaret er at det er avhengig av hva man mener med "størst", det vil si hva man er avhengig av å måle. 

Man kan rangere størrelse ut fra antall ansatte i virksomheten eller ut fra hvor stor økonomisk omsetning virksomheten har. En fordel ved slike måter å sammenligne er at man da også kan sammenligne ulike virksomhetstyper, som privateide selskaper og helstatlige eller helkommunale virksomheter, og ikke bare de som er børsnotert.

Nå er det likevel vanligst å bruke selskapenes markedsverdi når man skal sammenligne, med de fordelene og ulempene det har. Bland fordelene er at det er er færre avgrensnings- og definisjonproblemer når børskursen avgjør, og den foreligger hver eneste dag. En annen fordel er at det i lange og kanskje kompliserte leverandørkjeder kan være forskjell på hvor det er flest ansatte eller høyest omsetning, og hvor det høyest fortjeneste. Dessuten er det slik at markedsverdi ikke måler historiske resultater, men er opptatt av forventninger om fremtidige inntekter. Det gjør at selskaper som Facebook og Tesla har klatret raskt mot toppen på slike globale rangeringer se siste årene. 

Hvem er så størst målt i markedsverdi? Er det bare store globale it-plattformselskaper som dominerer sine respektive områder og der forventningen er at de skal dominere enda mer? Svaret er at slike selskaper definitivt preger toppen av listen, men at de ikke er helt alene.

På listen til Visual Capitalist basert på markedsverdien 31 mars i år er det Apple som topper listen, slik de har gjort de fleste kvartaler siden 2012 (i tiåret før var det normale at olje- og gasselskaper og finansselskaper dominerte i toppen). Apples markedsverdi var litt over 2000 milliarder dollar. På en litt omstridt andreplass (mer om det litt lenger ned) er oljeselskapet Saudi Aramco med en verdi på 1900 milliarder dollar, Så følger resten av de digitale kjempene på rekke og rad, Microsoft, Amazon, Alphabet (Google) og Facebook. På 7 plass er Tencent, et kinesisk digitalt plattformselskap. Så følger Tesla (biler, batterier og satellitter) Alibaba (netthandel) og Berkshire Hathaway (investeringer).

Når Saudi Aramcos plassering er litt omstridt er det fordi det er et statsoljesselskap der andelen aksjer som er fritt omsettelige på børs er nokså lavt, så vidt jeg vet under 2 prosent, noe som gjør at verdsettingen kan bli nokså upresis. Jeg tror det er grunnen til at Wikipedia ikke tar med Saudi Aramco på sine kvartalsvise rangeringer over de største selskapene i verden. Disse topp 10-listene som går tilbake til midten av 90-tallet er veldig interessante, blant annet fordi de viser at det er nokså omskiftelig hvilke bransjer som er i skuddet i markedet, men også at noen selskaper er imponerende stabile i toppen på tross av slike endringer.

Denne måten å sammenligne på gjør det også mulig å sammenligne verdien av de største selskapene i verden med med det norske oljefondet (riktignok bare verdien av det oljefondet eier, og ikke forventninger om fremtidig inntjening, i og med at oljefondet selv ikke er børsnotert). Verdiene i oljefondet er akkurat nå 12 000 milliarder kroner, eller omkring 1350 millarder dollar. Det betyr at oljefondet er verdt litt mindre enn Apple, Microsoft, Amazon og Google, men mer enn alle andre selskaper i verden, inkludert for eksempel Facebook, Tesla og Alibaba.

Bortgjemte musikalske perler (148)

Jeg må få anbefale en virkelig gullgruve når det gjelder musikalske perler med tilhørende videoklipp fra konserter eller i studio. Nettsiden jeg vil trekke frem er BBCs YouTube-side BBC Music. Der er det et helt enormt antall videoklipp, både fra BBC One og Radio 2s ordinære programmer, men også konserter fra Glastonbury og mange innslag fra "Later...with Jools Holland". Her legger de inn mange helt ferske klipp fra programmene på BBC, men det er også et enormt antall gamle og litt nyere arkivklipp som også legges ut på nytt.

Og da passer det jo med et lite eksempel på hva man kan finne på denne enorme nettsiden. Her er The Specials i et opptak fra Glastonbury-festivalen i 2009 der de fremfører "Ghost Town". "Ghost Town kom i 1981 og dette er nesten 30 år senere, så det er en litt mer rusten old-boys-versjon av The Specials dette, men morsomt å se hvordan de får opp stemningen i publikum:

The Jam: Down in the Tube Station at Midnight

Når jeg i går var i videoarkivet og trakk frem en nyere versjon av en gammel The Jam-klassiker, med Paul Weller og Noel Gallagher, er det ikke helt unaturlig å gå tilbake til kilden. Til The Jam. Ganske mye på The Jams til sammen seks studioalbum fra 1977 og frem til 1982 er fortsatt verdt å høre på, og noe av det er også mulig å finne igjen på YouTube i form av musikkvideoer til ulike singler. Her er "Down In The Tube Station At Midnight" fra 1978 og det tredje albumet "All Mod Cons".

Bortgjemte musikalske perler (147)

Her kom jeg over en ordentlig musikalsk perle i det store YouTube-arkivet. Sangen er den engelske gruppen The Jams "That's Entertainment" fra 1980. The Jam oppstod sammen med og ble gjerne forbundet med punk-musikken, i hvert fall i starten, men var i vel så stor grad et slags "mod-revival"-band. Som dessuten ble ganske sjangeroverskridende i løpet av sine seks ordinære album mellom 1977 og 1982.

Her har The Jams frontfigur en konsert der han har fått med seg Noen Gallagher fra Oasis til å spille og synge "That's Entertainment". Det er bra kombinasjon. Akkurat når dette klippet er fra vet jeg ikke, men jeg ser det er lastet opp i 2006 og det kan nok være fra omtrent da.

Vaksiner og reiser

Vaksiner er viktige i disse tider. Først og fremst for at folk ikke skal bli syke og for å forhindre spredning av smitte. Men vaksiner er også viktige for å gi folk friheten tilbake. Blant annet friheten til å reise til andre land på ferie, på jobb eller for å besøke familie og venner.

Men så er det som vi vet noen variasjoner i hvordan ulike land praktiserer innreiseregler. Selv om EU-landene har et felles coronapass og, etter hvert, stor grad av harmonisering av innreiseregler, er det ikke slik at resten av verden følger de samme reglene. Dessuten skjer det stadig vekk endringer i smittesituasjonen som kan gjøre det krevende å planlegge.

Men det er enda et forhold man må tenke på når man krysser landegrenser, som kanskje ikke har fått like stor oppmerksomhet så langt. En vaksine er ikke nødvendigvis en vaksine, over alt. Land har godkjent ulike vaksiner til eget bruk, men det er også ulikheter i hvilke vaksiner som godkjennes slik at man slipper karantene, eller slipper inn i det hele tatt. The Economist har beskrevet disse forskjellene i artikkelen "Which covid-19 vaccine is the most widely accepted for international travel?". De skriver:

"Data from VisaGuide.World, a travel website, demonstrate just how variable the patchwork of vaccine recognition is. The AstraZeneca vaccine is the most widely accepted, with 119 governments recognising it—it is the most-used vaccine and it is also approved by the World Health Organisation (along with Pfizer-BioNTech, Moderna, Johnson & Johnson and two Chinese vaccines). By contrast, China's CanSinoBio is recognised by just a handful of governments (see right-hand chart)."

Som en ser av grafikken over er det Astra-Zeneca og Pfizers vaksiner som adgang til flest land, med Sputnik V litt bak og Sinopharm, Moderne og Johnson og Johnson ytterligere et stykke bak. Det er noen paradokser her også. USA er fortsatt svært restriktive når det gjelder innreise dra Europa, UK, Kina og India, men slipper inn vaksinerte fra Canada. Mange kanadiere er vaksinert med Astra-Zeneca og slipper inn i USA, men fordi USAs helsemyndigheter enda ikke har godkjent den er det ikke sikkert de slipper inn andre steder der det kreves et sertifikat. Og i Europa er ikke den indiske Covishield-vaksinen godkjent gor innreise, selv om den er helt lik AstraZeneca. Det er med andre ord et nokså uferdig system fortsatt.

Stort norsk kraftoverskudd

SSB har presentert nye tall for kraftbalansen for 2. kvartal 2021, det vil si elektrisitetsproduksjon, -forbruk og differansen mellom disse som avgjør om det er overskudd eller underskudd. 

I alminnelig forsyning (husholdninger og vanlig næringsliv) ble det brukt 17,4 TWh som er 4,8 prosent høyere enn i 2020. Dette skyldes særlig lavere temperaturer enn normalt i april og mai i år. I kraftkrevende industri ble det brukt 9,6 TWh, 5,2 prosent mer enn i samme måned i 2020.

Men produksjonen var likevel høyere fordi produksjonen av både vann- og vindkraft økte. SSB skriver:

Produksjonen av kraft var på 35,9 TWh i 2. kvartal 2021. Det er 1,9 prosent høyere sammenlignet med 2. kvartal året før, og det høyeste nivået som er registrert for dette kvartalet i statistikken.(...) Investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg har i tillegg ført til høyere kraftproduksjon over tid. Blant annet har vindkraftproduksjonen steget kraftig de siste årene. I 2. kvartal 2021 var produksjonen fra vindkraft på 2,1 TWh. Det er 24 prosent høyere enn samme kvartal året før.

Noe som i sum ga et eksport overskudd på 4.5 TWh:

"Norge eksporterte 6,7 TWh strøm i 2. kvartal, mens det ble importert 2,2 TWh. Det ga et eksportoverskudd på 4,5 TWh. Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene. I slutten av mars i år ble utenlandskabelen mellom Norge og Tyskland (Nordlink) satt i ordinær drift. Den nye kabelforbindelsen mellom Norge og England (North Sea Link) startet med testoverføringer i juni 2021."

God kommuneøkonomi i 2020

NRK kommer i dag med gladnyheten at "kommuneøkonomien går med dundrende overskudd". Det er for både kommunene og innbyggerne der, og setter påstander fra opposisjonen i Stortinget om at kommunene er "sulteforet" i et noe merkelig lys.

Nå er det det ikke slik at dette er et årsresultat i bedriftsøkonomisk forstand, som inkluderer absolutt alt, men et driftsresultat som inkluderer de løpende årlige inntektene og de utgiftene kommunene har i den ordinære driften av virksomheten. Lars-Erik Borge ved NTNU beskriver det slik i artikkelen:

"Netto driftsresultat økte fra 2019 til 2020, fra 2 til 3 prosent (i prosent av brutto driftsinntekter). Vi i TBU anbefaler et nivå på minst 2 prosent, så netto driftsresultat i 2020 ligger over anbefalingen. Med driftsinntekter menes pengene kommunen «tjener» på driften. Det inkluderer blant annet penger de får fra staten, og penger de får fra innbyggere og næringsliv i form av skatt og avgifter. Driftsresultat er den totale summen av inntekter og kostnader knyttet til daglig drift av kommunen."

Driften skal med andre ord gå med noe overskudd hvert år slik at kommunene kan sette av penger til ulike investeringsbehov for for å betale ned på gjeld. Når kommunene de siste årene har økte driftsoverskudd slik at de har mer "penger på bok" skuldes dette både at regjeringen har økt bevilgningene til kommunesektoren mye de siste årene, men også at det har gått bra i næringsliv og arbeidsliv og kommunenes skatteinntekter har økt.

Det har også ført til at svært få kommuner nå er på den såkalte Robek-listen og har en så håpløs økonomi at de er "satt under administrasjon" i den forstand at statsforvalterne må godkjenne større økonomibeslutninger i kommunene. Lars-Erik Borge kommenterer dette slik:

"I 2003 var det nærmere 120 kommuner på Robek-lista, så 15 er en dramatisk reduksjon. Det er et resultat av at kommunene siden 2015 har hatt gode driftsresultater, sier Borge."

Dette kan jo være nyttig å være klar over når det kommer påstander om "sulteforing" av kommunene. Noen ubegrenset handlefrihet er det naturligvis ikke, og en befolkningssammensetning der det vil være stadig flere pleietrengende eldre gjør at utfordringene blir store fremover. Men forutsetningene for å løse utfordringene er blitt bedre enn før, ikke dårligere.

Miley Cyrus: Believe

I anledning Pride fremførte Miley Cyrus "Believe", den gamle klassikeren til Cher på en konsert i Nashville i juni. Believe ble gitt ut som singel av Cher i 1998 og toppet singellistene i en rekke land, inkludert USA, UK og Norge. Imponerende 33 år etter første gang hun toppet singellistene. 

Det er alltid en viss risiko forbundet med å covre slike klassikere så mange har et forhold til, men som vanlig er det ingen grunn til å være bekymret for Miley Cyrus. Hun er blitt ekspert på coverversjoner på kryss og tvers av sjangre og leverer hver eneste gang.

Bortgjemte musikalske perler (146)

Nei, videoklipp med U2 er ikke spesielt sjeldne, men her er en litt mer bortgjemt godbit fra før U2 var særlig kjent. Det er et klipp fra svensk TV tilbake i mars 1981, rett etter at U2 hadde gitt ut sitt første album "Boy".

På dette tidspunktet var de allerede litt kjent blant de innvidde som et av mange unge og lovende "new wave"-band. Men det var fortsatt et par år til de slo igjennom bredere med albumet "War" som gikk til førsteplass i UK og var ikke før i 1987 de ga ut "The Joshua Tree", albumet som sendte dem til topps på albumlistene verden over. Her er "I Will Follow":

Vaksiner - insentiver virker

Jeg var for et par dages siden inne på hvordan vaksinetempoet er i ferd med å falle i en del land og kan forsinke gjenåpningen. Kanskje får vi en tredje smittebølge. 

Selv i rike og opplyste land som USA og UK, som selv har forskningsmiljøene og selskapene som står bak de store gjennombruddene som gjør det mulig å utvikle disse nye vaksinetypene, er det overraskende mange vaksineskeptikere. Nå er nok ikke så veldig mange direkte vaksinemotstandere, men overraskende mange "vil vendte og se".

Hva kan må så gjøre for å få flere ned fra gjerdet? Obligatorisk vaksinering virker ikke som en fornuftig vei i liberale og demokratiske samfunn, og er ikke vanlige i noen land vi liker å sammenligne oss med. Men selv om det ikke er er riktig å gjøre det ulovlig å være uvaksinert, er det fult mulig å gjøre det svært upraktisk å være uvaksinert, så fremt det er vaksiner tilgjengelige for alle. Frankrike har slått inn på en slik vei, som er omtalt i The Economist i artikkelen "Why vaccine-shy French are suddenly rushing to get jabbed".

Den viktigste delen av den nye franske strategien er å stille krav om vaksinering for at folk skal kunne ta del i ulike aktiviteter der smittefaren er høyere enn ellers. Sammenhenger der folk samles. The Economist skriver:

"On July 12th Emmanuel Macron, France’s president, announced a nudge à la française in order to encourage more people to get jabbed. During a televised address watched by more than 22m, he said that from August people who were not fully vaccinated would not be allowed into restaurants, bars, shopping centres, long-distance trains and flights. In the hours following his announcement nearly 1m people flocked to book vaccination appointments via Doctolib, the most popular online platform. More appointments have been arranged via the website in the past 48 hours than over the previous 18 days."

En annen og litt mer subtil måte å få folk til å prioritere vaksinering handler om om gjøre det litt mindre lønnsomt å bruke alternative måter å dokumentere at man kan ta del i ulike aktiviteter. Så lenge vaksiner ikke er tilgjengelige for alle har det vært nødvendig med andre alternativer. Koronatesting rett før reiser eller for å delta på idretts- og kulturarrangementer er mulig, og bør være mulig, men det behøver ikke nødvendigvis å være gratis lenger når gratis vaksiner er et bedre alternativ. Skattebetalernes penger bør brukes der de fungerer best. The Economist skriver:

"Proof of full vaccination via the digital health pass—which is now also valid in all EU countries—or a negative PCR test will be required for access to restaurants and other listed places for all people over the age of 12. To stop the hesitant using the country’s hitherto-free PCR tests as an alternative to vaccination, these tests will now be subject to a charge, unless prescribed by a doctor."

Spangereidkanalen - og hvordan Lindesnes et øyeblikk ikke var Norges sørligste punkt

Årets sommerferie i familien handlet blant annet å utforske Sørlandet vest for Kristiansand. Inkludert ant landets sørligste punkt, Lindesnes fyr. Det ga også en anledning til å se på den korte kanalen som en liten stund truet med å frata Lindesnes statusen som det sydligste punktet lenger.

Vi bodde på det flotte Lindesnes havhotell ved Båly og Spangereid, som er et det eidet,, eller landbroen som forbinder selve Lindesneshalvøyen til fastlandet. Der mener arkeologer at det tilbake i vikingetiden, kanskje så tidlig som omkring 700 var en kanal som gjorde at skipene kunne seile østfra og inn til Lenesfjorden som ligger vest og nord for halvøyen.

Ideen om å gjenopprette Spangereidkanalen kom opp og planleggingen begynte sent på 80-tallet og tidlig på 90-tallet i Ansgar Gabrielsens ordførerperiode i Lindesnes kommune. Etter hvert kom arbeidet i gang, som et spleiselag mellom stat, fylke, flere kommuner og private gaver, og Spangereidkanalen ble åpnet i juli 2007 av Dronning Sonja. Det er bare 930 meter lang og en seilingshøyde på 4,5 meter, så det er særlig fritidsbåtene som har glede av denne snarveien.

Etter åpningen i juli 2007 oppstod det plutselig en utilsiktet bivirkning av dette flotte prosjektet. Spørsmålet var om Lindesneshalvøya lenger var en halvøy og i stedet var blitt en øy? Da ville ikke Lindesnes fyr være lengst sør på fastlands-Norge, men Odden i Mandal kommune. Statens Kartverk slo offisielt fast at Lindesnes var blitt en øy fordi et var omgitt av saltvann på alle kanter. 

Slikt blir det selvsagt bråk av, og i februar 2008 slo Kartverket fast at de hadde vært for bastante og unyanserte, og gikk tilbake på beslutningen. Lindesneshalvøya er fortsatt fastland, til tross for kanalen. I stedet er det slik på Statens kartverks nettside at man fremhever at når man legger FNs definisjon av fastland til grunn så er Lindesnes fyr Norges sørligste punkt, men det finnes også andre definisjoner:

"Lindesnes i Lindesnes kommune med Nesvarden: 57° 58' 46,2797" nordleg breidde (07° 03' 19,1840" austleg lengde frå Greenwich) er fastlands-Noregs sørlegaste punkt.

I nokre samanhengar vert Lindesneshalvøya vurert som ei øy. Ifølgje FNs definisjon er området ikkje ei øy, sidan Spangereidkanalen er eit menneskeskapt inngrep. Om Lindesnes likevel blir vurdert som ei øy, er Odden på nordsida av Skjernøysundet i same kommune (ca 4 km søraust for Mandal by) sørlegaste fastlandspunkt: 58° 00' 12,5993" nordleg breidde (07° 30' 47,6893" austleg lengde frå Greenwich)."

Finaletap - og grunn til optimisme

Det er bittert å tape avgjørende fotballkamper, spesielt når de er så jevne som EM-finalen. Det har blitt sunget "Three Lions" over alt i hele England, og mange andre steder også, og da var det jo litt ironisk at det til slutt gikk akkurat som sangen sier: "Everyone seems to know the score. They've seen it all before". 

Straffekonkurranse og tap. Ikke mot Tyskland som i 1990 og 1996, men mot Italia som i EM i 2012. Da ble det 2-4. Italia har aldri vært særlig gode på straffekonkurranser, og bommet enda mer nå enn i 2012, men det hjelper jo ikke når England bommer mer: på 3 av 5 straffer.

Likevel er noe annerledes denne gangen. Dette var en finale. Det ble ikke som i semifinalene i 1990 eller1996, eller kvartfinalen i 2012, og heller ikke som straffetapet i åttendelsfinalen mot Argentina i 1998 da en klønete Beckham ble utvist og utpekt som syndebukk. Denne gangen kom England til finalen, for første gang i et EM. I forrige VM, for tre år siden var det en gledelig opptur for England å komme til semifinalen. Finale er enda bedre.

Jeg tror heller ikke det blir noen jakt på syndebukker. De engelske tabloidenes holdning til det som skjedde tyder på det motsatte. Dessuten opplevde både David Beckham etter 1998 og Gareth Southgate etter straffebommen i 1996 at det er mulig å komme tilbake. Folk er veldig innspilt på å støtte de som yter sitt beste, står på og kjemper. 

Jeg hører noen såkalte eksperter si at det ikke spiller noen rolle om man taper en finale, en kvartfinale eller blir slått ut i gruppespillet. Det er kanskje sant om man er storfavoritt. Er man et ungt lag på vei opp er de veldig mye verre å ryke ut i et gruppespill eller en kvartfinale enn å komme til en finale som er jevn og spennende til siste slutt. 

Og det virkelig gledelige for England er at de har et ungt lag som kommer til å bli enda bedre, og som kan se frem til et VM om litt over et år og et nytt EM allerede om tre år. Mulighetene er med andre ord gode for at fotballen kommer hjem igjen. Selv Englands mest erfarne spillere som Harry Maguire og Harry Kane, er fortsatt ganske unge Og bak dem er det en stor underskog av veldig unge oppadstigende stjerner.

Det blir gøy å følge med på de neste mesterskapene, og da uten masse snakk om hjemmebanefordel eller påstander om en lettere trekning enn andre lag. Finaletap er grusomt, men det hadde vært mye bitrere om dette ble opplevd som den siste sjansen på lenge til å vinne noe. Nå er det tvert imot slik at sjansen kommer igjen veldig snart.

Dessuten kan mye sies om den positive og offensive fotballen generelt i dette mesterskapet. Ja, til og med Italia var ikke helt som Italia pleier å være. I stedet for å parkere bussen foran eget mål fortsatte de å angripe også når de ledet kamper. Også Spania, Belgia og Frankrike spilte noen flotte fotballkamper. I Sør Amerika vant Argentina pokalen for første gang på flere tiår, med en finaleseier over Brasil. Og Messi har fortsatt mulighet til å bli VM-helt. Alt dette lover godt for de neste mesterskapene.

Atomic Kitten med nygammel fotballsang

Dette er strengt tatt ikke en ny sang, men en listetopp for den britiske jentegruppen Atomic Kitten tilbake i 2001 som het "Whole Again". Men det er en sangtittel som ligner veldig mye på "Home Again", så britiske supportere begynte å synge den med en ny og tilpasset tekst. Og bandet, som har levd videre, riktignok litt av og på og med noen endringer i sammensetningen, synes dette var så gøy at de spilte inn en offisiell versjon som singel. Denne gangen heter sangen ""Southgate You're the One (Football's Coming Home Again".

Sterk vekst i vareeksporten

Forklaringen på hva strekene viser har forsvunnet fra SSB-grafen til venstre, men det handler om eksport, import og handelsbalanse. I den rekkefølgen, fra øverst til nederst. Og det grafen viser er at fra å ha en vareeksport som fikk rett i gulvet, men en bunn i april og mai 2020, har det vært en sterk oppgang siden.

SSB skriver om dette i artikkelen "Betydelig vekst i vareeksporten i juni" og skriver at:

"Samlet vareeksport endte på 97,9 milliarder kroner i juni, hele 70,7 prosent mer enn i juni i fjor. Dette er den tredje høyeste verdien som er målt i en enkeltmåned. Både råolje-, naturgass- og fastlandseksporten bidro til økningen."

Nå har naturligvis en høy og økende oljepris de siste månedene bidratt godt til den norske handelsbalansen i det siste halvåret, men også eksporten fra fastlands-Norge har hatt en svært positiv trend. Det gjelder både eksport av raffinerte oljeprodukter, aluminium og sjømat. SSB skriver:

"Eksporten økte med 70,7 prosent fra juni i fjor til samme måned i år viser statistikken over utenrikshandel med varer. Fastlandseksporten beløp seg til 47,3 milliarder kroner, 31,1 prosent mer enn i juni i fjor. Importverdien utgjorde 72,9 milliarder kroner i juni, en økning på 9,5 prosent siden i fjor. Samlet sett ga dette et handelsoverskudd på 25,0 milliarder kroner i juni."

Vaksineringens lederland møter problemer

 Noen land har investert mye prestisje i å være flinkere til vaksinere befolkningen raskere enn alle andre, både ved å få tilgang til flere vaksiner og ved å klare å distribuere og sette dem raskere. 

USA og UK har vært særlig opptatt av å vise at de får til dette, etter at de ikke akkurat imponerte når det gjaldt effektive tiltak mot smittespredning i første del av pandemien. Og vaksineringen har lange gått bra i begge land, som har ligget foran for eksempel EU-landene når det gjelder antall satte vaksinedoser. Men nå begynner det å butte både i UK og USA, men på litt ulike måter.

I UK ser hovedproblemet ut til å være en enorm økning i utbredelsen av den såkalte "delta-varianten" av viruset, tidligere kjent som den indiske varianten. Den ser ut vil å være mer langt mer smittsom og muligens også mer motstandsdyktig mot vaksiner, i hvert fall mot enkelte varianter av vaksiner, og da særlig de som er mest brukt i UK. Dette i kombinasjon med EM i fotball og fjerning av gjenværende smitteverntiltak gjør at UK ser ut til å være på vei inn i en tredje smittebølge, på tross av veldig høye vaksinetall.

I USA ser hovedproblemet ut til å være at de slipper opp for folk som vil la seg vaksinere, lenge før de er ferdige med å gi innbyggerne to vaksinedoser. Årsakene til dette drøftes i en artikkel i The Economist, "Why has America’s vaccination programme slowed so much?", der de både diskuterer om det er at lavere produksjon har gitt dårligere tilgang og at de uvaksinerte i større grad bor mer utilgjengelig slik at de er vanskeligere å nå, men hovedforklaringen de lander på er at det aller mest skyldes at mange av de som er igjen ikke vil la seg vaksinere:

"The third, perhaps most convincing, explanation is that the rate is slowing because many of the remaining 33% of adults who have not yet had a first dose do not want one. This is corroborated by the latest weekly survey from YouGov, carried out on behalf of The Economist, which finds that 19% of American adults do not want to get vaccinated and a further 10% are unsure about it. Just 6% of respondents say they are still planning to get inoculated and are awaiting their first dose."

Som med mye annet i USA er det en sammenheng mellom ulike holdninger til vaksiner og politiske synspunkter mer generelt. The Economist skriver:

"One-third of people who voted for Donald Trump in November say they will not get jabbed, compared with just 3% among Democratic voters. Indeed, among a clutch of socioeconomic factors that might explain county-level variation in vaccination rates, political affiliation has the clearest correlation."

Det er fortsatt 85 millioner uvaksinerte voksne i USA. 6 millioner av disse er over 65 år. Det er mer enn nok til at det er magre utsikter til at pandemien er over med det første.

Aktiviteten og forbruket øker

Med den usikkerheten vi i lengre tid har hatt om hvordan smitteutbrudd og, ikke mist, tiltakenne for å begrense smitten ville utvikle seg, er det jo ganske interessant å følge tallene for BNP og for forbruksutviklingen fra måned til måned. Det er ingen tvil om at koronautvikling og BNP-utvikling henger veldig tett sammen.

Derfor er det gledelig å se at de siste SSB tallene viser et bra hopp oppover i mai. SSB skriver:

"BNP Fastlands-Noreg steig 1,8 prosent i mai, justert for sesong- og kalendereffektar. Utviklinga bar preg av at delar av samfunnet vart opna att. Nye tal frå nasjonalrekneskapen viser at bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Noreg auka monaleg i mai. Likevel ligg BNP Fastlands-Noreg framleis 0,7 prosent under nivået i februar 2020, siste månad før koronapandemien braut ut. Veksten i økonomien fell saman med at samfunnet gradvis vart opna att. I april og mai opna butikkar og kjøpesenter att i fleire kommunar. Etter tre veker med skjenkestopp vart forbodet oppheva på nasjonalt nivå i midten av april. Enkelte stader haldt ein fram med lokale tiltak heilt til slutten av mai."

På bransjenivå er hovedbildet at de som har falt mest på grunn av nedstenging og tiltak også er de som øker mest når det åpner opp. Blant annet varehandel, kultur- og underholdning og overnatting og serveringsvirksomhet. Våt konsum av slike varer og tjenester har gjort et kraftig hopp, sannsynligvis på grunn av et oppdemmet behov for å bruke penger på nettopp dette:

"Konsumet til hushalda vaks 4,7 prosent i mai. Då butikkar og kjøpesenter opna att i fleire kommunar gav det sterk oppgang i varekonsumet. I mai auka varekonsumet 4,9 prosent, den høgaste veksten sidan juni i fjor. Det var spesielt sterk vekst i konsumet av klede og sko, møblar og diverse hushaldsutstyr. Tenestekonsumet steig 3,7 prosent, også det den høgaste veksten sidan juni i fjor. Oppheving av det nasjonale skjenkeforbodet og gjenopning av serveringsstader i Oslo gav sterk vekst i serveringskonsumet. Konsum av hotell- og restauranttenester bidrog mest til å trekka opp tenestekonsumet i mai. Tenestekonsumet var framleis 12 prosent lågare enn før koronautbrotet." 

Folk flytter fra sentrum, men ikke så veldig langt

Ny forskning fra Stanford University i USA bekrefter inntrykket av at koronapandemien har gjort at flere flytter ut av sentrumsområder i de største byene. Men tallene viser seg at dette fenomenet først og fremst handler om flytting ut av sentrum i de aller største byene. Folk flytter ikke nødvendigvis så veldig langt.

Det er The Economist som omtaler dette i artikkelen "Covid-19 has persuaded Americans to leave city centres". Forskningen viser at folk har flyttet fra de indre bydelene i de største byene til de mer spredt befolkede ytre områdene:

"Change-of-address data from the US Postal Service suggests that people have moved out of Manhattan, as well as from the more densely populated parts of Brooklyn, Queens and New Jersey. They have gone to greener parts of New Jersey and New York state, and in particular to the Hamptons, at the end of Long Island. The Bay Area, Boston and Los Angeles show similar patterns."

Tallene viser imidlertid at dette først og fremst gjelder de største byene i USA. Byene som er mellom 13. plass og 50. plass i størrelse har opplevd langt mindre utflytting, mens det i de mindre byene enn dette ikke er noen slik effekt. Kanskje dette tyder på at selv om folk flytter fra ekstreme boligpriser og dårlig plass er det ikke noen flukt fra urbane kvaliteter mer generelt. Dette bekreftes også av et annet funn: Det er ikke noen observerbar vekst i flyttingen til småbyer som ligger langt unna de større byene. Folk flytter ut av sentrum i de største byene, men de flytter ikke så langt at de ikke kan utnytte mulighetene der. The Economist skriver:

"Nor have many Americans fled the biggest metropolises altogether. Smaller cities have not seen the influx of people or businesses that some predicted. Home values have actually risen by more in metropolises that are denser on average, even though the residents of those metropolises display a stronger preference for dispersed living than before. That suggests covid-19 has not cancelled the appeal of the centres of the biggest cities. People still want to be near them, perhaps to commute a few days a week. They just don’t want to be in them."

Chvrches og Robert Smith

 Det skotske indie-synthpopbandet Cvrches (uttales churches) har egentlig gått litt under radaren for min del. Har hørt om dem, men ikke så mye på dem. Men når de får med Robert Smith fra the Cure på en ny singel må det jo undersøkes nærmere. Dette er bra saker. Her er Chvrches med "How Not To Drown":

Neil Diamond: Sweet Caroline

Hvilken sang var det engelske fans sang fra tribunen etter seieren mot Tyskland i åttendedelsfinalen? Alle kjenner igjen sangen om "football's coming home", men den andre sangen? Sangen som har seilt opp som den nye store fotballsangen er, til alles store overraskelse, en amerikansk poplåt fra 1969, Neil Diamonds "Sweet Caroline". Den er ikke engelsk, handler ikke om fotball, men er skrevet til Neil Diamonds kone på den tiden, som ikke het Caroline.

Men en positiv og fin sang er det jo, og den har blitt brukt i idrettssammenheng før. Baseball-laget Boston Red Sox begynte å spille den fast på hjemmekampene på 2000-tallet. Nord-Irlands fotballandslag bruker den. Og i senere år har både Arsenal og Aston Villa fans begynt å synge den på tribunene. Og nå også de som følger det engelske landslaget på kamp.

81 300 helt arbeidsledige

De nye arbeidsledighetstallene nå ved utgangen av juni viser en kraftig nedgang i antall helt arbeidsledige. Det er ikke så uventet med tanke på at gjenåpningen av Norge har kommet langt de siste ukene, men det er likevel godt å se at det satses og skapes jobber. NAV skriver at:

"– Nedgangen i talet på arbeidssøkjarar i juni er den største sidan september i fjor. Nedgangen er størst blant dei heilt arbeidslause, og særleg blant dei heilt permitterte. Dette er ein tydeleg konsekvens av gjenopninga både nasjonal og særleg i Oslo og Viken, seier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte. 81 300 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av juni, noko som utgjer 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløysa, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 97 200 personar, eller 3,4 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 66 100 registrert som delvis arbeidslause."

Da jeg blogget om de tilsvarende tallene for en måned siden var det 94 100 som var helt ledige, også det en betydelig forbedring, men da var fortsatt Oslo ganske nedstengt når det gjaldt butikker og serveringssteder. Og ikke særlig overraskende er det der det har vært mest stengt at forbedringen har vært størst den siste måneden. Det gjelder både bransjetall og geografisk fordeling. NAV skriver dette om hvordan nedgangen i ledighet fordeler seg geografisk:

"Talet på arbeidssøkjarar gjekk ned i alle fylker den siste månaden, juster for normale sesongvariasjonar. Nedgangen var størst i Oslo (-14 %) og Viken (-12 %), og særleg talet på heilt arbeidslause gjekk kraftig ned. Talet på både heilt arbeidslause og delvis arbeidslause gjekk ned i alle fylker. Delen heilt arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken er høgast i Oslo, med 4,0 prosent, og lågast i Nordland med 1,9 prosent."

EM i fotball 2021 - de siste 8

Da er det bare åtte lag igjen i EM. Den største skrellen var at Frankrike røk ut mot Sveits. England slo Tyskland på overbevisende vis. Spania slo Kroatia etter dramatiske ekstraomganger. Belgia nedkjempet Portugal. Mens Sverige mistet overtaket etter et rødt kort mot Ukraina, og røk ut.

Dramatisk og til dels overraskende, med andre ord, akkurat slik det skal være i sluttspillet. Samtidig er flere av favorittene videre, slik det også skal være. Og nå er det bare åtte lag igjen. 

I følge bettingselskapene er det fire av de åtte lagene som er litt større favoritter til å vinne pokalen enn de øvrige. England er litt foran, der innsatsen gir to ganger pengene tilbake. For Spaina er gevinsten 3, For Italia 4 og for Belgia 6. Men fordi Italia og Belgia møtes i kvartfinale på fredag kan ikke begge gå til semifinale. Det vil derimot enten Danmark eller Tsjekkia gjøre, som møtes på lørdag. Minst sannsynlige vinnere er Tsjekkia, som gir 25 ganger innsatsen og Ukraina som gir 35 ganger innsatsen tilbake. Men vi vet jo fra EM-historien at det noen ganger er de minst tippede vinnerne som henter hjem finaleseieren til slutt.