tirsdag 24. juli 2018

Michael Wolff: Fire and Fury

Det er blitt noen måneder siden jeg leste "Fire and Fury" jeg tror det var ved påsketider i år, men jeg ser at jeg ikke har skrevet om den på bloggen, og litt omtale der fortjener den jo. Dessuten er noen av hovedtemaene i boken temmelig aktuelle fortsatt.

Det har vært en del debatt etter at Michael Wolffs "Fire and Fury - Inside the Trump White House" kom ut om en del av påstandene i boken er korrekte og i så fall om hvem som er kildene, eller om det er forfatteren selv som mener. Mye av kritikken er nok helt berettiget. Jeg mener likevel det er såpass mye interessant i denne boken at den absolutt er vel verdt å lese.

Handlinger dreier seg om Trumps først halvår som president i USA, frem til i fjor sommer, en periode som må være en av de mer begivenhetsrike i historien. Boken er velskrevet og kompakt. Og det er jo smått utrolig at Michael Wolff fikk være der i det hele tatt, med det han selv beskriver som en "fly-on-the-wall-status".

Han tror at hovedgrunnen til at fikk bli bli er at det var så mange separate og konkurrerende klaner i det hvite hus at ingen visste hvem som hadde gitt han lov til å være der, og derfor var det heller ikke noen som kastet han ut. Og nettopp denne sjeldne muligheten til å fortelle om livet den aller første tiden, i en av de aller mest politisk uerfarne administrasjonene i historien, gjør boken interessant.

Det mest interessante i boken er beskrivelsen av de politiske fløyene i kretsen rundt Donald Trump, og hvordan de daglig kjempet for å få gjennomslag hos presidenten for sitt syn, ofte gjennom å sørge for å ha best tilgang, Og i følge Michael Wolff var det tre hovedgrupperinger som kjempet om makten det første halvåret, og som kunne gå opp og ned i kurs hos Trump fra den ene dagen til den neste.

Den første av disse gruppene kan man kalle det republikanske "establishment", med folk som stabssjef Reince Preibus og pressetalsmann Sean Spicer i spissen. De hadde en viktig, men ikke spesielt enkel jobb med å bygge bro til partiets folk kongressen for å få sikre flertall for en politikk, og holde kontakt med partiapparatet, For disse var det opplagt fra starten at dette ville bli en vanskelig jobb. Andre gruppe er Steve Bannon og hans gruppering av høyrepopulister og økonomiske nasjonalister. De har ikke som mål å styrke det republikanske partiet, men å overta det og forandre det. Der det republikanske establishment vil bygge broer og danne koalisjoner for å få flertall, var Bannons prosjekt ofte å ødelegge broer og koalisjoner fordi tapte slag kan være viktige for å vinne den lange krigen.

Men den tredje og mest overraskende gruppen Michael Wolf beskriver som en slik politisk maktkrets, der omtalen riktignok virker sterkt farget av Steve Bannons veldig negative syn på alt de står for, er Trumps familie. Eller "Jarvanka" som Bannon kaller dem. I følge boken er de strengt tatt ikke republikanere i det hele tatt, men en slags "Goldman-Sachs-demokrater". Pro-business, men langt mer liberale enn presidenten i både i økonomiske spørsmål, kulturkonflikter og sosialpolitikk. Og med minst politisk erfaring av alle, men med kort vei til toppen, bidro de til en eksplosiv miks som i følge Michael Wolf er hovedforklaringen på hvorfor det hele ble så turbulent.