Michael Wolff: Siege - Trump Under Fire

Forfatteren Michael Wolff kaster i hvert fall ikke bort tiden, og har på kort tid fullført sin andre bok om Donald Trumps presidenttid. Den første boken "Fire and Fury", som jeg blogget om her, handlet om det første kaotiske halvåret Trump var president, om maktkampene mellom Bannon, Preibus og Kuchner og endte med at John Kelly sommeren 2017 ble hentet inn for å rydde opp.

I det første halvåret var Michael Wolff tilstede i korridorene i det hvite hus og Steve Bannon, forfatterens hovedkilde, var en av de sentrale beslutningstagerne. "Siege - Trump Under Fire" tar historien videre frem til mellomvalget på slutten av 2018 og Mueller-rapporten som kom vinteren 2019. I perioden som beskrives er forfatteren kastet ut av korridorene og hovedkilden, Steve Bannon, er også havnet på utsiden og driver sin politiske påvirkningsbutikk fra "The Embassy" som ligger nær The Capitol i Washington DC.

Nettavisen Rolling Stone skriver i sin anmeldelse av boken, med overskriften "Michael Wolff’s ‘Siege’ Is Like His Last Book — But Worse", at det ikke er helt uproblematisk å stole på en fortelling som er basert på samtaler med folk forfatteren selv mener har et svært tvilsomt forhold både til fakta og til sannhet. Hvorfor skal man stole på det de har fortalt Michael Wolff? Derfor er mye i denne boken udokumenterte sladrehistrorier man må ha et kritisk forhold til.

Jeg mener likevel, og på tross av disse viktige forbeholdene, at denne boken er vel verdt å lese, av tre grunner. For det første fordi Michael Wolff skriver underholdende og godt om noen personer og en kultur han har vært tett på, i motsetning til stort sett alle andre som skriver slike bøker. For det andre mener jeg at nærheten til Steve Bannons politiske påvirkningsbutikk, og videreformidlingen av Bannons temmelig ufiltrerte beskrivelser av hvordan Trump-world og verden ellers henger sammen, er veldig interessant, både for å forstå Trump og det større politiske fenomenet Trump er en del av.

Og for det tredje består store deler av boken av beskrivelser av hvordan ulike økonomiske og forretningsmessige interesser i den nærmeste familien og i kretsen rundt, i følge Michael Wolff, er så sammenvevd med den politikken som føres, at det er umulig å skille det private og det politiske fra hverandre, ikke minst i utenrikspolitikken. Det er også flere ulike pågående etterforskninger av økonomiske og skattemessige forhorhold som fortsetter helt uavhengig av at Mueller-etterforskningen er avsluttet. 

Akkurat nå er den dagsaktuelle Ukraina-relasjonen som er gjenstand for høringer i kongressen, et tema som ikke er omtalt i denne boken. Men Fiona Hills redegjørelse for kongressen for noen dager siden om hvorfor det ikke er lurt å dra innenrikspolitisk skittentøyvask inn i utenrikspolitikken som føres overfor andre land, og særlig ikke i spørsmål som gjelder nasjonal sikkerhet, hadde passet inn godt inn i fortellingen. Fiona Hill formulerte forskjellen på hennes agenda og de politiske signalene fra toppen på slik da hun kommenterte oppdraget EU-ambassadør Sondland hadde fått i Ukraina:

"...he was being involved in a domestic political errand and we were being involved in national security and foreign policy, and those two things had just diverged. So, he was correct and I had not put my finger on it at the moment, but I was irritated with him and angry with him that he wasn’t fully coordinating. So I said to him, “Ambassador Sondland, Gordon, I think this is all going to blow up.” And here we are."

Kanskje kommer det en bok nummer tre om en stund fra Michael Wolff der historien inkluderer den siste tids utvikling, inkludert høringene i kongressen. Men også i "Siege" er det som sagt flere interessante beskrivelser av andre pågående utenrikspolitiske initiativer og relasjoner som minner om at det er klokt å huske forskjellen på landets interesser og egne interesser.