Verdens beste land å bo i

Helt siden 1990 har FNs utviklingsorganisasjon UNDP satt sammen en indeks som måler og rangerer bra og dårlige forhold i alle verdens land. Det handler mest om helt grunnleggende ting som helse, utdanningsmuligheter, levealder, likestilling, kjøpekraft, inntektsforskjeller, miljø, arbeidsmarked, handel og næringsfrihet.

Summen av alle disse delområdene blir summert sammen til Human Development Index, populært kalt "verdens beste land å bo i", en rangering av alle land i verden fra nummer 1 til nummer 189. Listen, sammen med grundige analyser av styrker og svakheter i hvert enkelt land, og sammenligninger mellom land, blir presentert i en årlig Human Development Report. Den siste Human Development Report 2019 ble nettopp presentert av FN og kan både lastes ned som PDF-versjon på 366 sider, eller utforskes i enda større detalj på nettet med store datasett og mer inngående analyser.

Norge er i følge denne rapporten verdens beste land å bo i, foran Sveits, Irland og Tyskland, med Sverige på 8. plass, Danmark på 11., Finland på 12. og USA og UK på delt 15. plass. Indeksen plasserer Russland på en 49. plass, Kina på 85. plass og India på 129. plass. De fire nederste landene på listen, fra 186 og nedover, er Sør-Sudan, Tsjad, Den sentralafrikanske republikk og Niger. Om Norge sier landanalysen blant annet at:

"Norway’s HDI value for 2018 is 0.954— which put the country in the very high human development category—positioning it at 1 out of 189 countries and territories. Between 1990 and 2018, Norway’s HDI value increased from 0.850 to 0.954, an increase of 12.2 percent. Table A reviews Norway’s progress in each of the HDI indicators. Between 1990 and 2018, Norway’s life expectancy at birth increased by 5.5 years, mean years of schooling increased by 1 year and expected years of schooling increased by 4.1 years. Norway’s GNI per capita increased by about 62.8 percent between 1990 and 2018."

Norge har toppet denne listen gjennom flere år, men det er ingen automatikk i at det skal være slik. Dels kan det være krevende få til nødvendig omstilling når mange opplever at det meste er i orden, slik at man ikke fanger opp endringsbehov raskt nok. Det er dessuten ganske jevnt i toppen mellom Norge og flere andre land i vårt velstående hjørne av verden. Og det er også viktig å huske på at indikatorene brukes for å måle kvaliteten på samfunnet er utvidet ganske kraftig over tid både når det gjelder bredden i temaer som som dekkes, men også i dybden,  i den forstand at mange temaer dekkes mye grundigere enn før både når det gjelder antall indikatorer og kvaliteten på dataene.

Et interessant trekk er at koblingen mellom FNs bærekraftsmål og måling av hvordan livskvaliteten faktisk er i ulike land er blitt tydeligere i årets Human Development Report. Det er en tydelig ambisjon å kunne måle utviklingen på de samme områdene FNs bærekraftsmål dekker, slik at vi også blir bedre i stand til å måle fremgangen. Denne koblingen øker oppmerksomheten om bærekraftsmålene og om måloppnåelsen, og øker presset på alle med makt, innflytelse og ansvar for å at vi skal levere konkrete resultater.