Visegrad-gruppen og Hellas

En vanlig fremstilling av grekernes pågående problemer med EU er at det er tyskerne som er de strenge og slemme, med en viss støtte fra velstående nordiske land, mens de fattigere landene sør og øst i Europa egentlig har sympati for Hellas, men ikke kan vise det.

The Economist har i forrige nummer en interessant artikkel om at virkeligheten er betydelig mer sammensatt, og at det i stor grad er land i øst-Europa, som selv har hatt store økonomiske utfordringer, som er de strengeste med Hellas. De vil rett og slett ikke at Hellas skal behandles annerledes og vil ikke akseptere at Hellas undergraver den økonomiske disiplinen i EU. The Economist skriver om de øst-europeiske EU-medlemmene at:

"These countries have memories of hardship at least the equal of Greece’s, and not just from the Communist era. Latvia’s GDP fell by 25% between 2008 and 2010, when the country opted for a brutal internal devaluation to restore competitiveness. Their public institutions are young and often weak, so politicians have an unusual reverence for fiscal rules. Among the sanctions of Slovakia’s debt-brake law, the fiercest in the euro zone, is a freeze on ministerial salaries when public debt is above 53% of GDP, as it has been for two years (the aggregate euro-zone figure is 92%). Slovakia and Latvia enjoy reasonable growth and declining budget deficits, turning them into advocates of the notion of growth-friendly austerity, against which Mr Varoufakis has long been railing. Ask Germans about their tough approach to Greece and you are often told that the real hardliners are farther east."

Kjernelandene som står opp for dette kravet om økonomisk disiplin og klare spilleregler er særlig den såkalte Visegrad-gruppen som består av Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn, men der også andre land noen ganger deltar i møtene. Gruppen henter sin inspirasjon fra et møte i 1335 da kongene i Böhmen, Polen og Ungarn møttes for å gjøre avtaler for å fjerne barrièrer for handel. Den moderne versjonen stammer fra 1991 da de ble enige om å samarbeide om å komme inn i NATO og EU så raskt som mulig  og lyktes med å komme inn NATO fra 1999 og i EU fra 2004. 

I øyeblikket fronter disse landene også motstanden mot at EU skal fastsette bindende kvoter for hvor mange flyktninger hvert enkelt EU-land skal ta imot fra Syria og Eritrea, og har så langt lykkes i å stoppe EU-kommisjonens forslag. Og så er de som sagt enige om at Hellas ikke fortjener slippe unna den samme type økonomisk omstilling som de selv har vært igjennom og som kreves etter at en stat i for lang tid har finansiert utgiftene sine med lånte penger.