lørdag 6. juni 2015

Tilstanden i det digitale Norge

digitalenorge.regjeringen.no
For noen dager siden lanserte vi digitalenorge.regjeringen.no. Det er en indikatoroversikt og et statistikkverktøy som viser hvor langt vi er kommet på ulike områder i det digitale Norge. Eller som det står på regjeringens nettsider om denne tjenesten:

"digitalenorge.regjeringen.no skal i gi et bilde av hvordan Norge ligger an i forhold til andre land. Statistikken bidrar også til å gi et bilde av utviklingen over tid. Dette skal gi et bedre grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger og i utforming av IKT-politikken. Dataene som presenteres, kommer stort sett fra offentlig tilgjengelige kilder."

Det er med andre ord ikke snakk om ny innsamling og organisering av enda mer statistikk i tillegg til jobben SSB og flere andre offentlige virksomheter som allerede gjør. Her handler det om å tilgjengeliggjøre data vi allerede har og presenterer tall og grafer slik at det blir lettere å finne frem og enklere å se ulike indikatorer i sammenheng med hverandre. Et slikt verktøy er ikke ferdig en gang for alle, men må utvikles og forbedres når brukerne har nye behov, for eksempel fordi ny teknologi muliggjør nye tjenester til innbyggere og næringsliv og vi derfor har behov for å måle nye ting.

Et godt eksempel på det er den rivende utviklingen innenfor kommunikasjonsteknologi. Det er ikke mange år siden en viktig indikator på digital modenhent var antall mobilabonnementer i forhold til folketallet. Det måler man fortsatt en del steder i verden, men i Norge har tallet for lengst passert 100 prosent og vi er opptatt av andre ting. I indikatorene finner vi derfor oversikter over 4G-dekning i ulike land, antall høyhastighets bredbåndsabonnementer med hastigheter over 30 Mbits/s (synet på hva som er høy hastighet har også endret seg de siste årene) og tilgang til bredbånd på landsbasis, bare for å nevne noen.

Et annet viktig sett med indikatorer gjelder digitalisering i offentlig sektor. Der er det i alt 13 indikatorer. Her kan vi lese om hvor mange transaksjoner som går gjennom AltInn i året, andel e-søknader i innovasjon Norge og andel e-resepter, nøkkeltall for Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Løsøreregisteret og mye annet interessant. Selv savner jeg en oversikt (jada, jeg har andre kanaler for å ta opp dette, men jeg tar det her likevel) over utviklingen i antall pålogginger på offentlige tjenester via ID-porten og hvilken løsning for pålogging folk bruker. Det er viktig kunnskap. Og så håper jeg at vi etter hvert kan få presentert tall for bruk av flere offentlige tjenester, som for eksempel pensjonsportalen til NAV, søknader om bostøtte i Husbanken og bruken av sikker digital post.

Det er i tillegg interessante tall og trender her når det gjelder digitalisering i næringlslivet, hva slags sikkerhetsproblemer innbyggere og næringsliv opplever og hvordan bruken vår av digitalt innhold er i rask utvikling (blant annet fordi vi bruker veldig mye mer strømmet video). Jeg synes denne nettsiden er blitt en god start. Vi ser på tallene at vi er på rett vei på mange områder og at tilstanden i Norge er god sammenlignet med mange andre land. Det at vi synliggjør tilstand og resultater er dessuten også et bra bidrag til debatten og arbeidet med å bli enda bedre. Men også dette nettstedet vil bli fornyet og forbedret etter hvert som det kommer nye indikatorer og statistikker som kan bidra til kunnskapsgrunnlaget.

Oppdatering 8.6.2015; Det viser seg at vårt utmerkede embetsverk i KMD leser denne bloggen og også var enige i at en oversikt over pålogginger via ID-porten hører med. Derfor er dette allerede kommet på plass. En graf viser utviklingen over tid (2010-15) for pålogginger. Det var 31,7 millioner pålogginger med MinID i 2014, men BankID vokser raskest og hadde 18,1 millioner pålogginger. Det ser ut som det går ned på slutten, men det er bare fordi vi knapt er halvveis i 2015. En annen graf viser bruk av de fire påloggingsmetodene på ID-porten i løpet av året. Her ser man at selvangivelsesmåneden mars har flest pålogginger, men ikke veldig mange flere enn de øvrige månedene.