"Jeg mener det er behov for å tenke nytt. Svært store prosjekter ser ut til å mislykkes 2-3 ganger oftere enn middels store. Viktig årsak: For høyt ambisjonsnivå. Vi må redusere størrelsen og kompleksiteten i de enkelte IKT-prosjektene. Rette oppmerksomhet mot å lage bedre og mer brukervennlige tjenester. Innovasjon Norge sier: Lær av de beste. Think Big, start small and Fail fast. Jeg samstemmer: Lag mindre IT-prosjekter! For mange har blitt for store. Så vil jeg si: Vi skal være ambisiøse. Men målet må ikke være å bruke mest mulig penger på størst mulig prosjekter, men å få flere prosjekter og bedre prosjekter. Én ting er størrelsen på IKT-prosjektene. Men hvordan henter vi ut gevinstene fra IKT-prosjektene? Også her trenger vi å tenke nytt. En fersk rapport fra Simula viser: En av fem IKT-prosjekter blir dobbelt så dyrt som budsjettert. 30 prosent leverer mindre nytte enn planlagt. 10 prosent leverer ikke nytte i det hele tatt."
Hvor skal vi så lære hvordan vi skal gjennomføre it-prosjekter på en bedre måte? En god ide er å lære av de prosjektene i offentlige sektor som har lykkes og levert gevinstene de skulle. De er det ganske mange av. Men hvor finner vi dem? For å hjelpe til med å identifisere de offentlige it-suksessene har Difi bedt offentlige virksomheter om å selv nominere sine favoritter. Denne listen kan man lese i nettavisen Digi.no, som har en omtale av disse prosjektene:
Husbankens e-søknad for bostøtte. (som jeg blogget om da de vant en pris i fjor)
Kystverkets SafeSeaNet (som jeg blogget om for noen dager siden)
KS sin SvarUt
A-ordningen i regi av Skatteetaten, NAV og SSB (som jeg blogget om her)
Lånekassens Løft-program
Digitaliseringen av hjemmetjenesten i Bodø kommune
Digital eksamen ved Universitetet i Agder
NAVs prosjekt for å digitalisere uførereformen
KS sin E-byggesøknad
Statens Veivesens digitale tjenester
Uninetts arkivsystem for U&H-sektoren
NAVs elektronisk kommunikasjon med bruker
ENOVAs digitalisering av tilskudd til energitiltak i bolig
Asker kommunes mobilapp Ledig Arena
Oslo kommunes program for elektroniske tjenester
Forbrukerrådets flyrettighetskalkulator
Det er høstet en stor mengde kunnskap og erfaring i alle disse prosjektene og naturligvis også i noen prosjekter som ikke leverte det som var lovet. Det å få til en mer systematisk læring og erfaringsutveksling er viktig, slik at vi ikke gjentar samme feil, men bygger videre på det vi allerede kan og kan bli enda bedre. Det brukes mye penger på ikt-prosjekter i staten. I 2014 viser statsregnskapet at det ble investert 2,9 milliarder kroner i ikt-utvikling i form av flere titalls prosjekter. Det er grunnen til at regjeringen har etablert en ordning med et digitaliseringsråd som de som gjennomfører små og mellomstore it-prosjekter kan benytte seg av. I pressemeldingen på regjeringen.no står det:
"Rådet skal gjennomgå beslutningsgrunnlag og styringsdokumenter for planlagte IKT-prosjekter som koster mellom 10 og 750 millioner kroner. Rådet skal bestå av erfarne prosjektledere fra privat og offentlig sektor samt statlige IKT-direktører og virksomhetsledere. Medlemmene oppnevnes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rådet skal behandle sakene innen maksimalt tre uker, slik at vi holder kostnadene lave og unngår unødig forlengelse av prosjektgjennomføringen. Difi vil være sekretariat for prosjektrådet. Det er frivillig for statlige virksomheter å bruke rådet."
På oppdrag fra KMD har dessuten Magne Jørgensen på Simula skrevet et interessant notat som oppsummerer hva forskningen sier om "Suksess og fiasko i offentlig it-prosjekter" Alt dette er også nyttige innspill til stortingsmeldingen vi skal legge fram om ikt-politikk og digitalisering i offentlig sektor.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar