Klimagassutslipp 1990-2014

Utslipp av klimagasser 2014

At det er en viktig politisk målsetting å redusere utslippet av klimagasser har nok de fleste fått med seg, men det kan være litt mer krevende å huske hvor mye vi egentlig slipper ut i Norge, om utslippene har gått opp eller ned de siste årene og hvilke aktiviteter og sektorer som bidrar med de største utslippene.

Derfor synes jeg den siste infografikken om utslipp av klimagasser 2014 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er et godt pedagogisk grep når det gjelder å illustrerer noen størrelsesforhold og utviklingstrekk. SSBs grafikk bruker året 1990 som sammenlignings-grunnlag siden det er selve året som ble satt som utgangspunkt for forpliktelsene Norge og andre land har tatt på oss i de internasjonale klimaforhandlingene. I den forklarende artikkelen om klimagassutslippene 2014 hos SSB har de også tatt med et par andre grafer som viser tidsseriene for de totale Norge klimagassutslippene hvert år 1990-2014 og, kanskje vel så interessant, om utslippene fra de ulike hovedkildene har gått opp eller ned i perioden.

Det vi kan lese ut av tallene er at de totale norske klimagassutslippene i 2014 var på 53,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en økning på 3,5 prosent siden 1990. Fordi det finnes flere klimagasser enn bare CO2 har de også delt opp slik at man ser bidraget fra de ulike klimagassene. Her ser vi at CO2 står for en mye større andel av klimagassutslippene nå enn i 1990, i alt 44,1 milloner tonn en økning på med 25 prosent siden 1990. Det har derimot vært en kraftig reduksjon i utslipp av andre klimagasser, blant annet metan, lystgass og klor-fluor gassene som også laget stort hull i ozonlaget tidligere. Her har teknologiutvikling i industrien spilt en viktig rolle. Selv om de norske utslippene av klimagasser totalt er litt høyere i 2014 enn i 1990 er de likevel lavere enn da de var på topp for noen år siden, med 2008 som norsk toppnotering.

Ser vi på hva som er hovedkildene bak utslippene, og hvordan disse utslippene har utviklet seg over tid, så har det vært ganske store endringer i sammensetningen av utslipp siden 1990. Det viktigste som har skjedd er at de to største norske utslippskildene har byttet plass. Den store suksesshistorien er industrien som stod bak nesten 20 millioner tonn i 1990, mens dagens utslipp er 12 millioner tonn, en nedgang på hele 39 prosent. Dette skyldes både at det har vært gjennomført en rekke effektive klimatiltak i eksisterende industri, der Norge på mange områder er verdensledende når det gjelder å ta i bruk ny klimateknologi, men det skyldes også at norsk industri har endret karakter og blitt mindre energiintensiv og arbeidsintensiv, og mer forsknings- og kunnskapsintensiv enn i 1990.

Fra olje- og gassvirksomhet har derimot utslippene økt, som et resultat av høyere olje- og gassproduksjon i løpet av perioden. Utslippene ble omtrent fordoblet fra 1990 til 2007, som var toppåret. Siden har de gått litt ned og i 2014 var  utslippene fra olje- og gass 14,7 millioner tonn, en oppgang på 91 prosent fra 1990 og noe som gjør olje- og gassvirksomheten til den største norske hovedutslippskilden i 2014, mens den i 1990 hadde utslipp som var langt under halvparten av industriens klimagassutslipp og var på nivå med veitrafikken. Veitrafikk er den tredje store utslippkilden med utslipp på 10,2 millioner tonn, en økning på 31 prosent fra 1990. Her er det også slik at veksten kom mellom 1990 og 2007, i takt med flere biler og økt transport. Etter 2007 har utslippene fra veitrafikk flatet ut.

Ellers kan vi lese ut av tallene at klimagassutslippene fra luftfart og sjøfart er 6,3 millioner tonn, en økning på 14 prosent, mens landbruk slipper ut 4,7 millioner tonn, en nedgang på 15 prosent. Utslippene fra energiforsyning er små i Norge, på 1,7 millioner tonn, men det er faktisk en økning på 317 prosent, noe jeg antar handler om en viss norsk energiproduksjon fra gasskraft, noe som ikke fantes i 1990. Utslipp fra bruk av fossil energi til oppvarming i husholdninger og næringsliv utgjør bare 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en nedgang på 56 prosent som reflekterer at fyring med parafin og fyringsolje ikke er så vanlig lenger.

Mer om Norges fremtidige klimaambisjoner og -tiltak kan man lese om på Klima og miljødepartementets nettsider, der det står om Norges mål for 2030 og hvordan våre mål henger sammen med EUs kvotesystem og klimamål.