onsdag 24. juni 2015

Status etter to år i regjering

Det er går mot sommerferie og det er flere som bruker anledningen til å gjøre opp status for hva som er oppnådd. Også en regjering pleier å gjøre det, Vår regjeringen hadde mye den skulle levere da den skrev plattform på Sundvolden og så tiltrådte i 2013. Nå er det behov for å fortelle hva vi har levert og hvor langt vi har kommet etter snart to år.

Dessuten er markedsutsiktene for næringslivet, og spesielt oljeindustrien, betydelig mer krevende nå enn for to år siden og det er derfor blitt enda viktigere å svare på spørsmål om hva som gjøres for å bedre næringslivets rammebetingelser og å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor slik at vi omstiller i tide.

Det var denne gjennomgangen statsministeren gjorde i dag da hun hadde pressekonferanse og la frem #minregjering - Statusrapport for hva H-FrP-regjeringen har gjennomført på sine første to år. Det er en omfattende katalog over politiske resultater. Jeg ser at opposisjonen ikke helt klarer å bestemme seg for om de skal si at regjeringen bare gjør symbolske ting (Segway, proffboksing og lakrispiper) eller om de mener at regjeringen gjennomfører en omfattende politisk kursendring. Jeg vil anbefale alle som er i tvil om å lese dokumentet. Da tror jeg det er lett å se at det ikke handler så mye om små symbolsaker, men om politikk som er viktig for veldig mange.

Dels handler dette om noen andre politiske prioriteringer på viktige områder, med store satsinger på kunnskap, forsking, samferdsel og politi og mer valgfrihet for brukere av viktige helse- og velferdstjenester. Og dels handler det om gjennomføringskraft i viktige strukturreformer som muliggjør en mer effektiv og bedre offentlig sektor, som kommunereform, jernbanereform, veiselskap, nærpolitireform og en ny struktur i høyere utdanning.

De som liker dokumenter i tradisjonell papirbasert form finner #minregjering som pdf-fil her. De som foretrekker digitale kanaler, og trenger noe det er lettere å dele, vil foretrekke den nettbaserte versjonen der man kan lenke til hvert enkelt kapittel når man skal dele innholdet med andre. Da kan man for eksempel gå direkte til kapittelet om Kommunal- og modernisering, til oversikten over hva som er oppnådd i kunnskapspolitikken eller hva som er levert på samferdsel på mindre enn to år.

Når mediene dekker en pressekonferanse om en slik statusrapport er de ikke så opptatt av å referere hva som står der. Det er i grunnen ikke så rart, for media må alltid jage etter nyheter og da er det mer naturlig å spørre om dagens arbeidsløshetstall enn resultater som er levert i løpet av snart to år. Men fordi regjeringens prioriteringer er gjennomsyret av tiltak som skal forberede oss på mindre oljeinntekter, at det blir flere eldre i forhold til antall yrkesaktive og at dette vil kreve en større omstillingsevne, er oversikten over det regjeringen har gjort og gjør godt tilpasset en situasjon med økt ledighet og lavere skatteinntekter. Å øke skattene for næringslivet, slik i mange i opposisjonen krever, er i hvert fall det motsatte av det som trengs.

I medienes jakt etter en spesiell nyhetsvri skjer det noen ganger litt rare ting. For eksempel hadde Aftenposten ved å analysere 24 tweets funnet ut at emneknaggen #minregjering på twitter var "kuppet" og at fremleggelsen derfor var mislykket. Den innsikten hadde de fått ved å spørre noen "eksperter på sosiale medier" og ved å lese hva SV-lederne Audun Lysbakken og Snorre Valen og gammelkommunisten Aslak Borgersrud hadde skrevet på twitter, På bakgrunn av dette kunne Aftenposten konkludere med at:

"Nok en gang har en emneknagg gått sin egen vei."

Det hadde vært veldig trist om historien om hva Aftenposten, landets gamle borgerlig-liberale hovedorgan, har å si om regjeringens resultater stoppet der. Men i torsdagens Aftenposten (som kom digitalt sent onsdag kveld mens jeg skrev denne bloggposten om #minregjering) er det en dobbeltside med overskriften "Norge har startet Høyre-svingen" som beskriver 12 politiske reformer denne regjeringen gjennomfører og som, i følge Aftenposten, i de fleste tilfellene neppe vil bli reversert dersom det en gang i fremtiden blir et regjeringsskifte I en leseverdig analyse skriver Thomas Boe Hornburg dette om hva de fire borgerlige partiene er i ferd med å få til:

"Det siste året har de fire borgerlige partiene ofte røket uklar med hverandre. Men det overskygger lett at de fire partiene i vår også har vært rørende enige om mange av Regjeringens viktigste reformer: Kommunereform. Politireform. Universitets- og høyskolereform. Veireform. Jernbanereform. Disse reformene er i ferd med å gi det borgerlige samarbeidet et historisk særpreg. De fleste av reformene handler om å gjøre velferdsstaten bedre gjennom store organisatoriske grep. Det høres alminnelig ut. Men det Høyre gjør nå har Høyre aldri gjort før. Da Høyre satt i regjering sist, mellom 2001 og 2005 var partiets reformagenda langt smalere, hovedsaklig reservert til skatt og skole. Og da Høyre sist hadde statsministeren, mellom 1981 og 1986, var liberaliseringer viktigere enn omorganiseringer."

Disse to sidene i Aftenposten, både oversikten over de 12 reformene som endrer Norge og kommentaren, kan det være verdt å lese. Man kan være enig eller uenig i innholdet i politikken, men jeg tror dette er en god beskrivelse av mål og innretning på politikken som gjennomføres av de fire borgerlige partiene og en god vurdering av hvilken betydning det får når det lykkes..