søndag 3. november 2013

Stabæk til tippeligaen igjen

Stabæk har hatt noen ganske tøffe år, både sportslig og økonomisk, etter de tre store medaljeårene 2007-2009. Men oppholdet i Adeccoligaen etter nedrykket i fjor ble heldigvis av det korte slaget. 1-1 i dag hjemme på Nadderud mot topplaget Bodø Glimt ga nok poeng til direkte opprykk. Stabæks nye og unge mannskap har overrasket positivt hele sesongen, og det var helt elektrisk på tribunen på slutten av kampen da det ble klart at dette ville gå bra.

Mens Stabæks fotballkvinner stadig vinner nye gull (cupvinner både i fjor og året før, seriemester i år og cupfinalist i år) har herrelaget hatt en ordentlig berg og dalbane. Det kan være på sin plass med litt personlig rekapitulering på en stor dag som dette:

Min historie med Stabæk begynte da jeg flyttet til Riiser Larsens vei på nedre Stabekk i 1990. Det var akkurat da Stabæk hadde begynt sin legendariske reise opp gjennom ligasystemet, De rykket opp fra fjerde til tredje nivå i 1990, opp fra tredje nivå i 1993 og opp fra nest øverste nivå til eliteserien i 1994 etter en dramatisk sesongavslutning. Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å ha sett alle hjemmekampene, akkurat det har gått litt i bølger, men den første aktive tilskuerperioden min var da Stabæk kom opp  i eliteserien for første gang i 1995 og familien stod med barnevogn i den østlige svingen på flere kamper.

Høydepunktet i den perioden kom i 1998 med en sensasjonell cupfinaleseier mot Rosenborg (i den perioden vant Rosenborg alt) og bronse i serien. Og Stabæk holdt seg i topp fem i serien syv år på rad mellom 1997 og 2003 da de vant en ny bronse. Så kom det en brå slutt og laget rykket ned etter en dramatisk siste serierunde i 2004. Kanskje var det dette nedrykk som måtte til for å bli enda bedre. Gullalderen kom i hvert i årene etter opprykket med 5. plass i 2006, sølv i 2007, gull i 2008 og bronse i 2009.

Sensommeren 2009 kom også det europeiske høydepunktet til Stabæk med to runder med kvalifiseringskamper til Champions League mot Dinamo Tirana og FC København. To kamper som gikk for fulle hus på nyåpnede Telenor Arena, en kort sykkeltur fra der jeg bor. Det var virkelig stort, selv om det i den andre hjemmekampen dessverre bare manglet litt flaks på å gå hele veien. Men fra å ha hatt det mest spennende og fargerike fotballaget i hele norsk tippeliga var det allerede da klart at klubben hadde levd over evne og måtte selge unna alle de beste spillerne for å overleve økonomisk.

De fire siste årene har det ikke vært så mange oppturer, og jeg må innrømme at det har vært dårlig med kamper for min del etter at hjemmekampene etter 2011 ikke var en sykkeltur unna på Telenor Arena. Dit kommer nok ikke Stabæk på en stund, men det er i hvert fall godt å konstatere at Stabæk har alle muligheter etter å ha tatt steget opp i toppen igjen, Denne gangen er det tredje gangen de rykker opp. Etter opprykket i 1994 gikk det fire år før Stabæk ble cupmestere. Fra opprykket i 2005 gikk det bare tre år før Stabæk ble seriemestere. Basert på historiske erfaringer må det i hvert fall være lov å være optimist etter opprykket i 2013.