Allerede i 1890 skal en dagsavis, i følge The Economist, ha erklært at det finnes noe nytt på badestrendene som er enda farligere enn haiene i vannet, nemlig amatørfotografene. Utviklingen av håndholdte fotoapparater på slutten av 1800-tallet førte til at man nå kunne risikere å bli tatt bilde av på et offentlig sted, også uten mer klær på kroppen enn en badedrakt.
Siden dengang har det skjedd mye i verden, både når det gjelder teknologiutvikling og når det gjelder vår tilpasning til nye teknologier. Vi har fått lommekameraer, digitalkameraer, videokameraer og mobilkameraer med både bilde og video. De blir mindre og billigere og er stadig enklere å ta med seg. Og det er i forlengelsen av dette, der vi nå opplever at folk har kamera på sykkelhjelmen, på dashbordet i bilen, på hundehalsbåndet, på jakkeslaget og snart på brillene sine og i fjernstyrte droner, at The Economist tar opp tråden fra 1890 og reflekterer over konsekvensene for privatlivets fred av at alle nå kan være både amatørfotografer og amatørovervåkere.
I lederen "Every step you take" og den litt lengre briefingen "Ubiquitous cameras - The people’s panopticon", skriver The Economist om hva som er i ferd med å treffe oss og hvilke utfordringer det fører med seg. Det er naturligvis mye bra knyttet til å dokumentere ting som skjer, for eksempel om det skulle oppstå uenighet i etterkant, men det er også mange utfordringer knyttet til respekt for personvern og privatlivets fred. Lovgivningen og den politiske debatten i de fleste land har, i følge The Economist" vært særlig opptatt av bedrifter og staters forhold til personvern. Men hva når det ikke er storebror som ser deg, men lillebror? The Economist skriver:
"Most legislation and regulation, at the moment, protects people’s privacy from companies and governments, to the extent that it protects them at all. What about a world in which, simply by living their lives, people create vast searchable records of all they have seen—a world, not of Big Brother, but of a billion Little Brothers? Most governments and most citizens have barely given the question a thought. When should people be able to have their images removed from another person’s non-commercial record? Does it matter if your life-log records the sexy stranger on whom your eye happens to fall without you explicitly asking it to do so?"
Artiklene er en god påminning om at en persons frihet til å ta i bruk en ny teknologi på den måten man ønsker kan gripe inn i en annen persons frihet til å få være i fred. Akkurat det er ikke noen ny problemstilling. Men som i møtet med alle nye teknologier kan det være utfordrende å finne ut akkurat hvor og hvordan denne grensen mellom ulike hensyn skal trekkes.
mandag 18. november 2013
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar