Gettysburg Address 150 år

Ney York Times omtale

For nøyaktig 150 år siden i dag ble en av verdenshistoriens mest berømte taler holdt. Det skjedde på krigskirkegården ved Gettysburg 19. november 1863, midt under den nord-amerikanske borgerkrigen. Da klarte president Abraham Lincoln gjennom noen ganske få setninger å formulere et frihetsbudskap som er omtrent like berømt og symbolsk viktig som uavhengighetserklæringen fra 1776.

Noe av det interessante er at det på denne dagen i Gettysburg, Pensylvania, omtrent fire måneder etter det store slaget der nord-statene vant en viktig militær seier, ikke var Abraham Lincoln som var hovedtaler, men tidlgere diplomat, politiker og Harvard-rektor Edward Everett, en av tidens virkelig store talere. Han snakket om krigshistorie, frihet og demokrati i over to timer. Så skulle Abraham Lincoln komme med en kort kommentar. Men det er denne lille talen til Lincoln på omkring to minutter som sammenfatter det alle var opptatt av og som er blitt stående som en av verdenshistoriens viktigste. Den er slik:

"Four score and seven years ago our fathers brought forth on this continent a new nation, conceived in liberty, and dedicated to the proposition that all men are created equal. Now we are engaged in a great civil war, testing whether that nation, or any nation so conceived and so dedicated, can long endure. We are met on a great battlefield of that war. We have come to dedicate a portion of that field, as a final resting place for those who here gave their lives that that nation might live. It is altogether fitting and proper that we should do this.

But, in a larger sense, we can not dedicate, we can not consecrate, we can not hallow this ground. The brave men, living and dead, who struggled here, have consecrated it, far above our poor power to add or detract. The world will little note, nor long remember what we say here, but it can never forget what they did here. It is for us the living, rather, to be dedicated here to the unfinished work which they who fought here have thus far so nobly advanced. It is rather for us to be here dedicated to the great task remaining before us—that from these honored dead we take increased devotion to that cause for which they gave the last full measure of devotion—that we here highly resolve that these dead shall not have died in vain—that this nation, under God, shall have a new birth of freedom—and that government of the people, by the people, for the people, shall not perish from the earth."

Teksten finnes for øvrig i fem litt ulike versjoner fordi Lincoln jobbet med et par utkast og skrev også ned et par versjoner til utgivelser i ettertid . Det kan man lese mer om på Wikipedia. Datidens mottakelse i media var for øvrig høyst blandet og svært preget av avisenes politiske orientering. Det republikanske New York Times hyllet talen dagen etter, mens den demokratiske Chicago Times skrev at:

"The cheek of every American must tingle with shame as he reads the silly, flat and dishwatery utterances of the man who has to be pointed out to intelligent foreigners as the President of the United States".

Den lokale avisen Harrisburg Patriot-News var også svært negativ i sin lederartikkel for 150 år siden og kalte presidentens tale for "silly remarks". Men nå angrer de. For noen dager siden gikk Patriot-News ut og erklærte av de tok feil for 150 år siden og beklaget sine karakteristikker i en ny lederartikkel. Denne gangen skriver de:

"...the forefathers of this media institution brought forth to its audience a judgment so flawed, so tainted by hubris, so lacking in the perspective history would bring, that it cannot remain unaddressed in our archives. (...) Our predecessors, perhaps under the influence of partisanship, or of strong drink, as was common in the profession at the time, called President Lincoln’s words “silly remarks,”deserving “a veil of oblivion,” apparently believing it an indifferent and altogether ordinary message, unremarkable in eloquence and uninspiring in its brevity. In the fullness of time, we have come to a different conclusion. No mere utterance, then or now, could do justice to the soaring heights of language Mr. Lincoln reached that day"

I forbindelse med 150-års jubileet for The Gettysburg Address ønsker kampanjen Learn The Adress (learntheaddress.org) å få amerikanere til å spille inn sin egen fremføring av talen på video og dele med andre. Her er et eksempel der en rekke kjente personers bidrag er klippet sammen i en felles video: