fredag 8. november 2013

Skattelette, forskning og digitalisering

Flere av av kommentatorene virker litt forbauset over at statsbudsjettet som ble lagt frem fredag har en så tydelig profil. Det har vært usedvanlig kort tid til å jobbe med forslagene, men når man har en god regjeringsplattform i ryggen som beskriver en kursendring og som også inneholder mange konkrete tiltak, er det mulig å få til mye bra på kort tid.

Jeg vil særlig fremheve endringene på tre viktige områder. For det første er det noen viktige og ganske store skattelettelser i budsjettet. Arveavgiften er fjernet, formuesskatten er redusert og inntektsskatten på personinntekt er satt ned. Dette er en skattepolitikk som gjør det mer lønnsomt å arbeide og som fremmer vekst i næringslivet.

Det andre jeg vil fremheve er satsingen på forskning. Her er det særlig den næringsrettede forskningen som får et løft, med en utvidelse av SkatteFunn som tilsvarer 160 millioner kroner, en vekst i brukerstyrt forsking på 80 millioner, 50 nye nærings-ph.d stillinger, etableringen av en  ny offentlig sektor-ph.d., 20 millioner til tiltak som stimulerer til økt deltagelse av forskningsinstitutter i EU-programmer og økt satsing på programmene for petroleumsforskning, marin forskning, ikt, bio- og nanoteknologi. Det er heller ikke slik at bare den næringsrettet forskningen får mer ressurser. Den resultatbaserte finansieringen av forskning ved universiteter og høyskoler økes også med 100 millioner kroner. Totalt vil det bli brukt rekordhøye 27,7 millarder kroner på forskning i 2014, i tillegg til effekten av SkatteFunn på 1,8 milliarder.

Det tredje fremtidsrettede satsingsområdet jeg vil trekke frem er digitalisering. Her har mitt departement hovedansvaret for flere nye satsinger i dette budsjettet. Det handler blant annet om 24 millioner kroner for å fremskynde overgangen til elektronisk tinglysning slik at tidkrevende manuelle prosesser kan erstattes av digitale og selvbetjente løsninger. I pressemeldingen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet står det:

"- Hver virkedag blir det kjørt lastebiler med tinglysningspapirer til Kartverket på Hønefoss og avdelingskontoret i Ullensvang – i snitt 5000 dokumenter daglig. Kartverket foretar årlig 1,2 millioner registreringer i tinglysning av fast eiendom og 265.000 tinglysninger av borettsandeler. Dette tilsvarer 16 millioner papirark i året – eller 21 kasser med post hver dag. Ved å gjøre e-tinglysning til en del av prosessen hos eiendomsmeglere, banker og advokater ved boligkjøp, vil hele boligkjøpsprosessen bli enklere og mer effektiv, sier statsråden."

På tilsvarende måte skal prosessen med lånesøknader i Husbanken digitaliseres. Her handler det om å digitalisere søknadsprosessen for bostøtte og startlån, noe som vil gi kommunene en årlig besparelse på omkring 60 millioner kroner. Noen gode oversikter over muligheter og strategier for digitalisering innenfor ulike offentlige tjenester og offentlig forvaltning finnes i DIFIs rapport fra 2011 om Digitalt førstevalg - Status for elektroniske tjenester i staten og Digitalt førstevalg - en kartlegging av hindringer og muligheter. Det har naturligvis skjedd en utvikling etter dette også, men det er oversiktlige dokumenter.

Når man i tillegg tar med at ressursinnsatsen vris over til satsing på veier (blant annet 780 millioner til fylkesveier i distriktene), 50 millioner til modernisering av utstyret ved ingeniørutdanningene og over 300 millioner til etter- og videreutdanning av lærere, må man si at dette er blitt et veldig bra statsbudsjett for kunnskapssamfunnet.