Voksnes læring

I 2012 deltok 61 prosent av Norges voksne befolkning på utdanning eller opplæring, i følge ny statistikk fra SSB. Det er en økning fra 55 prosent i 2007. Det er omtrent like mange kvinner og menn som deltar men det er flere yngre enn eldre og det er en langt høyere andel deltagere blant personer med høyere utdanning enn blant personer med bare grunnskole.

Det er viktig å være klar over at det er forskjell på utdanning og opplæring i denne sammenhengen. Med utdanning menes en formell utdanning som resulterer i en offentlig godkjent kompetanse, som grunnskole, fagbrev, studiekompetanse, poenggivende høyere utdanning eller spesialistutdanning innen en profesjon. Statistikken viser at 9 prosent av den voksne befolkningen deltok i formell utdanning i 2012.

Opplæring, eller ikke-formell utdanning handler om kurs, seminarer, forelesninger, privattimer og organisert veiledning som ikke leder direkte til en offentlig godkjent kompetanse, men som naturligvis kan være avgjørende for å kunne utføre en jobb likevel. 57 prosent av befolkningen deltok i en eller flere slike aktiviteter i 2012. I et arbeidsliv i rask endring og der kompetansebehovet stadig endrer seg, er det ikke så overraskende at mange av de som deltar i utdannings- og opplæringsaktiviteter er personer som samtidig er i betalt arbeid. SSB skriver på sin nettside at:

"En stor andel av opplæringen var jobbrelatert og foregikk i arbeidstiden. Ni av ti deltakere i opplæring her i Norge oppga at hele eller deler av opplæringen hovedsakelig var jobbrelatert og åtte av ti arbeidstakere hadde tatt hele eller deler av opplæringen sin i betalt arbeidstid. Blant den norske befolkning i alderen 25-64 år har deltakelse i betalt arbeidstid økt fra 39 prosent i 2007 til 46 prosent i 2012. Bare blant personer med høyere utdanning var det registrert en nedgang i deltakelsen i opplæring i betalt arbeidstid. Andelen ble redusert fra 54 prosent i 2007 til 41 prosent fem år senere."

Statistikken som viser deltagelse i ikke-formell opplæring i betalt arbeidstid viser at 46 prosent av de som er i betalt arbeid har deltatt i en eller annen aktivitet, en økning fra 2007 men bildet er spriker litt når det gjelder hvor veksten har kommet. For personer med høyere utdanning har det faktisk vært en nedgang i fra 54 prosent i 2007 til 41 prosent i 2012 når det gjelder ikke-formell opplæring. Statistikken gir ikke noe fullstendig bilde når det gjelder hvor omfattende den opplæringen er og innenfor hvilke fagområder den foregår. Et spørsmål det ville være interessant å vite mer om er om flere av de voksne i arbeid som benytter uformelle opplæringstilbud ville valgt et formelt utdanningstilbud dersom det var lettere å kombinere studiene med en betalt jobb. 

Tallene for deltagelse i ulike bransjer viser i hvert fall at deltagelsen i formell utdanning er klart høyest innen undervisning og helse og omsorg, de store sysselsetterne i offentlig sektor, med en deltagelse på rundt 20 prosent. I teknisk tjenesteyting, finansnæring og informasjonsteknologi i privat sektor ligger deltagelsen på rundt 10 prosent. Og en omtrent like lav andel kombinerer formell utdanning med betalt arbeid innenfor industri, varehandel og bygg og anlegg,

Så kan man jo lure på hvorfor ikke andelen som tar mer formell utdanning mens de er i betalt arbeid er like høy i privat sektor som i offentlig sektor? Skyldes det at det er en for dårlig tilrettelegging av utdanningen rent praktisk, slik at det er vanskelig å kombinere med arbeid? Eller er de økonomiske gevinstene for bedriften for svake? I et samfunn der behovet for omstilling stadig øker blir dette en stadig viktigere politisk debatt.