Uro om kapitaltilgang for små bedrifter

DN.no 17. juni

Mandag deltok jeg i et toppmøte hos Trond Giske sammen med lederne i de største bankene og lederne i de statlige virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA, Investinor og Argentum. Temaet var kapitaltilgangen for små og mellomstore bedrifter generelt og innovative vekstbedrifter i tidlig fase spesielt. Krisen i Europa, kombinert med økte kapitalkrav til bankene, gjør at det er grunn til å være bekymret for en tiltagende kapitaltørke som særlig rammer små og mellomstore bedrifter, slik Idar Kreutzer beskriver det i dette intervjuet i dag i e24.

Samtidig er det nok lurt å skille litt mellom to ulike problemstillinger, som medieoppslagene i dag har blandet litt sammen. Det ene problemet handler om helt vanlige små og mellomstore bedrifter, gjerne med en veletablert relasjon til en lokal bank, som nå opplever at lån blir dyrere enn før og i verste fall umulig å få tak i. Dette har blant annet sammenheng med at det etter finanskrisen er kommet strengere kapitalkrav til bankene, samt noen andre reguleringer som gjør at de både må hente inn mer penger for å øke egenkapitalen og ta ned risikoen. Når dette skjer samtidig som det er lavkonjunktur fungerer det i praksis som en kraftig innstramming som rammer småbedriftene ekstra hardt.

Det andre problemet handler om kapitaltilgangen til unge og innovative vekstbedrifter. Å investere i disse bedriftene er svært risikofylt og det er normalt helt andre kapitalkilder enn banklån de må bruke for å skaffe nødvendig kapital i denne fasen. Dette er bedrifter som opplever at tilgang til kapital er vanskelig også i normale tider. Mange av disse vekstbedriftene har sin opprinnelse i et forskningsprosjekt eller i utvikling av svært avansert teknologi. Kombinasjonen av at det er få private investorer med tilstrekkelig teknologisk kompetanse og den høye risikoen investorene må ta, gjør at det foreligger en markedssvikt. En situasjon der det blir underinvestert i innovative vekstbedrifter i forhold til hva samfunnet som helhet er tjent med. Denne markedssvikten er en viktig begrunnelse for at vi i det hele tatt har en innovasjonspolitikk i Norge og at vi har et Innovasjon Norge med virkemidler for å støtte vekstbedrifter.

I møtet var jeg opptatt av hva vi må gjøre for å bedre situasjonen for denne siste gruppen vekstbedrifter. Jeg mener at det vi trenger er et innovasjonssystem som inneholder  fire ulike typer tiltak som virker sammen og som vil øke sannsynligheten for at flere av bedriftene lykkes med å komme seg igjennom "dødens dal". Det vil også øke robustheten i forhold til å håndtere vanskelige økonomiske tider (jeg snakket også om dette på tidligfasekonferansen til Norsk Venture i slutten av mai. Den presentasjonen ligger på SlideShare):

For det første bør flere gründere få tilgang til etablererstipend fra Innovasjon Norge, Disse stipendene må være tilgjengelig for gründere i hele landet og ikke være et distriktspolitisk virkemiddel,  Det er viktig at gründere ikke tvinges til å hente inn ekstern såkorn- eller venturekapital for tidlig, og i hvert fall ikke i den fasen der bedriften har mer karakter av å være et innovasjonsprosjekt enn en ferdig bedrift med et produkt. Også andre virkemidler som brukerstyrte forskingsprosjekter, forsknings- og utviklingskontrakter og Forny er ordninger som bidrar til å utsette behovet for å hente inn ny egenkapital.

For det andre er det viktig å styrke kompetansen og kapasiteten hos "de gode hjelperne" de lokale innovasjonsselskapene og TTOene som skal hjelpe vekstbedriftene med å få til vekst og internasjonalisering. Det er viktig at støtten i større grad belønner samarbeid mellom forskningsparker, inkubatorer, TTOer, NCEer og andre innovasjonsaktører, slik at bedriftene finner bransje- og markedskompetansen de trenger. Vi burde ha et resultatbasert finansieringssystem som gjør at vi satser mest på de miljøene som lykkes best med å få grunderbedrifter ut i markedet. Et problem er at Norge har hele tre statlige virkemiddelorganisasjoner, Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, som har delvis overlappende virkemidler og alle har roller i forhold til å støtte vekstbedrifter. De finansierer også hver sine systemer av delvis overlappende innovasjonsaktører.

For det tredje må vi bli mer opptatt av business angels, privatpersoner og miljøer som som investerer i vekstbedrifter. Uten gode rammevilkår for private investeringer i nyskaping kan vi ikke lykkes. Staten kan senke risikoen for private investorer i små innovative bedrifter. Land rundt oss har laget ulike varianter av skattefradrag for å fremme private investeringer i små vekstbedrifter. Jeg har tidligere blogget om Sveriges skatteincentiv for private investeringer i små bedrifter som kommer på plass i september. Også UK og Frankrike har egne skatteincentiver for de som investerer sine private penger i vekstbedrifter.

For det fjerde er det nødvendig å vurdere om dagens modell for såkornfond, der man prøver å trekke inn private investorer i fondene, er en riktig modell i en så tidlig fase. Man risikerer at de private enten ikke vil være med eller at de vil flytte investeringene til selskaper som er senere i livsløpet der risikoen er lavere. I erkjennelsen av at det foreligger en markedssvikt når det gjelder kapitaltilgang i tidlig fase har Sverige etablert et selskap som heter Almi Invest (tidligere Innovationsbron) og som er et heltstatlig tidligfase investeringsselskap. I deres såkornkapitalsordning investerer de typisk 1-2 millioner i første runde i en vekstbedrift og tar gjennom dette en eierandel på 10-20 prosent, oftest som den første eksterne investoren.

Norge har allerede flere statlige investeringsselskaper. Både Investinor og Argentum investerer i dag penger i bedrifter, men merkelig nok er det ikke i disse selskapenes mandat å gå inn i tidligfase vekstbedrifter der markedssvikten er størst, Investinor investerer i stedet i noe større bedrifter der det allerede finnes et mer eller mindre velfungerende privat venturekapitalmarked. Argentum invsterer utelukkende i andre fond, ikke direkte i bedrifter. Så i stedet for å etablere et helt nytt statlig tidligfase såkornselskap kunne Argentum eller Investinor få tildelt ansvaret for å etablere en slik virksomhet og for eksempel organisere det som et datterselskap med litt andre mål enn det den øvrige virksomheten deres har. Noen interessante tanker om hva Argentum er i dag og hva det kunne bli er å lese på bloggen til Karl Christian Agerup på e24.