I utgangspunktet var vi jo strålende fornøyd med at partilederne prioriterte Abelia så kort tid før valget. Bortsett fra i TV-debatter er det knapt noen steder partilederne stiller sammen. Det er forhåpentligvis et signal om at de sakene Abelia er opptatt av oppfattes som viktige og har kommet høyere opp på den politiske dagsorden i det siste. Alle fire borgerlige partiledere var med, Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide. SV stilte med leder Audun Lysbakken, Arbeiderpartiet med nestleder Helga Pedersen og SP med nestleder Ola Borten Moe.
Det ble en spennende og god debatt, eminent ledet av Christine Korme i Microsoft. Jeg synes hun gjorde en mye bedre jobb enn de som har ledet TV-kanalenes partilederdebatter i det siste. Hun fikk deltagerne til å holde seg til temaene, de fikk snakke ut og det virket som de trivdes godt med denne debattformen. Jeg var også positivt overrasket over hvor grundig de har satt seg inn i noen ganske krevende problemstillinger vi var opptatt av å få svar på. Nå er det også viktig å legge til at det for Abelia ikke var noe mål i seg selv å ha mest mulig uenighet. I noen saker var det viktig å få frem at det er ulike syn og nyanser. I andre saker var det viktig å få frem at det er mindre uenighet enn mange tror og derfor et godt grunnlag for å begynne å handle.
Var det så noe viktig som kom frem i debatten? Etter mitt syn er det flere interessante poenger å trekke frem, om alle tre temaene som ble diskutert. Første temaet var behovet for å endre arbeidsmiljøloven slik at den i noe større grad åpner for mer fleksibel arbeidstid for kunnskapsarbeidere som bruker teknologi i jobben og i mange tilfeller kan velge både hvor og når deler av arbeidet skal gjøres. Her var det kjente politiske motsetninger mellom de borgerlige som (i litt varierende grad) vil myke opp og de rødgrønne som ikke vil forandre noe i loven.
Men selv om konfliktlinjene er kjente er det mest interessante i denne debatten den store endringen som har skjedd når det gjelder hvordan man omtaler fleksibel arbeidstid. For noen år siden var det umulig å ha en debatt om oppmyking av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven uten at noen snakket om "brutalisering" av arbeidslivet og om at alle endringer må innebære mer kontroll og mer regulering. Nå erkjente alle at det er helt relevant å diskutere om loven må endres for å tilpasses virkeligheten, men det er uenighet om dagens lovverk gir tilstrekkelig rom for slik fleksibilitet eller om man må endre lovteksten på noen punkter slik at det blir mulig for den enkelte å jobbe mer fleksibelt enn i dag uten å bryte loven.
Andre tema var bruk av velferdsteknologi. Det var litt ulike syn på hva slags innovasjonsvirkemidler vi trenger, men det var stor enighet om at velferdsteknologi er både viktig og bra. Her var det heller ingen sterk høyre-venstre dimensjon i diskusjonen. Audun Lysbakken markerte seg som en sterk talsmann for et samspill med det næringslivet som har de teknologiske og praktiske løsningene. Og alle var enige med Christine Korme om at "NM i antall sykehjemsplasser" er en uhendig øvelse når det er slik at veldig mange heller vil bo hjemme lengre hvis teknologi kan sørge for at det er trygt og godt. Den offensive tonen i denne diskusjonen var en av debattens positive overraskelser.
Debattens tredje tema var hvordan vi skal stimulere læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Skatteinsentiver og andre ordninger for å stimulere mer læring er et krevende tema og jeg var nok litt skeptisk på forhånd når det gjaldt hvor mye vi ville få ut debatten på akkurat dette temaet. Men her overrasket politikerne positivt og var veldig interessert i å diskutere ulike tiltak. Flere var åpne for å vurdere et "KompetanseFunn", et SkatteFunn-lignende virkemiddel for kompetanseinvesteringer. Og flere av debattantene var også innom hvordan våre universiteter, høyskoler og fagskoler kan bli viktige leverandører, men at de må tilpasse måten de leverer utdanning på til arbeidslivets behov.
Jeg fikk veldig mange positive reaksjoner etter debatten fra tilhørerne i salen. Mange var rett og slett imponert over nivået på diskusjonen, og hvor opptatt partilederne var av temaene vi hadde utfordret dem på. Det er ikke slik at politikere bare krangler. Når debattformatet gjør det mulig kan de være både nytenkende og reflekterte.
Oppdatering 22:30: Erna har blogget om den delen av gårsdagens debatt som handlet om arbeidstid. Oppdatering 6. juni kl 13:30: Her er Abelias omtale av partilederdebatten på hjemmesiden.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar