torsdag 13. juni 2013

Solgte sin andre milliardbedrift

Oppkjøpet Silicon Labs nettopp gjorde av norske Energy Micro er viktig nok til å bli nevnt i Wall Street Journal, som skriver:

"Silicon Laboratories Inc. (SLAB) has agreed to buy Energy Micro AS, the Oslo-based maker of energy friendly microcontroller and RF transceivers, for $170 million, a move the chip maker billed as accelerating its growth opportunities while giving it a foothold in the market for energy-friendly embedded solutions. According to Silicon Labs, Energy Micro offers the industry's most power-efficient portfolio of 32-bit microcontrollers."

I oppslaget i Haugesunds Avis er de opptatt av noe annet. og som i en norsk sammenheng er minst like interessant, at haugesunderen Geir Førre for andre gang har klart å bygge opp en teknologibedrift som er så god at den er kjøpt av en amerikansk bedrift for over en milliard kroner. Haugesunds avis skriver:

"Men gårsdagens salg er ikke det første Førre gjennomfører til USA. I 2005 solgte han Chipcon til Texas instruments, konkurrenten til Silicon Labs. Den gangen kunne selskapet innkassere 1,3 milliarder kroner på kjøpekontrakten. Personlig sitter Førre igjen med 130 millioner kroner på det første salget, 350 millioner kroner fra det andre."

Det er noe helt spesielt med disse seriegründerne som lykkes igjen og igjen. Jeg blogget om dette i 2010, og nevnte Geir Førre også dengang, da Finansavisen laget en slags rangering av Norges råeste seriegründere. Med Jon Gjedebo og Eirik Næss-Ulseth på topp, men der de på mystisk vis hadde klart å glemme Bjarne Skeie, som er gründeren bak tre av de største bedriftene i oljeklyngen i Agder, og Alf Bjørseth som grunnla REC, men i dag er i gang med flere andre spennende ting. 

Geir Førre er 45 år, en veldig hyggelig, men ekstremt fokusert kar, og er nå helt der oppe sammen med de aller fremste seriegründerne i norsk historie. Lykkes man en gang kan jo noen hevde at det bare var flaks. Men når man så starter på nytt og selger enda en bedrift for over en milliard kroner er det liksom ingen tvil. Dessuten har ikke utvikling av elektroniske komponenter og embedded software stått så høyt i kurs på lister over satsingsnæringer i næringsmeldinger og virkemiddelapparat. Denne bedriften har rett og slet vært best på det de har drevet med.

Folk som driver med tidligfaseinvesteringer og skal identifisere noe som kan ha potensial til å lykkes blant tusenvis av ideer, sier ofte at det ikke er mulig å plukke ut ting på teknologien. Du må se på ledelsen og på teamet. Dette er bransjer der vi ikke kan konkurrere på lave kostnader og det er ikke så mye annet enn kloke hoder du kan investere i. Uten et godt nok team kan du ikke lykkes uansett hvor god teknologien er, mens gode team kan lykkes igjen og igjen. Et interessant spørsmål er om vi i tilskuddsordninger og virkemidler tar nok hensyn til at dette ikke bare handler om å utvikle en teknologi som virker, men om å ha kunder som vil betale for at den skal løse et problem de faktisk har. Og aller mest handler det om å ha en ledelse og en organisasjon som evner å få dette til.

Et annet spørsmål som fort dukker opp er om det ikke er et problem at alle norske ikt-bedrifter innen både elektronikk og software blir kjøpt opp lenge før de blir virkelig store. Det har skjedd med Fast, Trolltech, Chipcon, Visma, Tandberg. Tandberg Television, Playfish, Navita, Vingmed, Sensonor og mange andre. Og svaret er vel at det er naturligvis er synd om alle blir kjøpt opp, men det er ikke unaturlig at bedrifter som utvikler helt unike teknologier kommer til et punkt der de passer bedre inn i en organisasjon med større muskler når det gjelder markedsføring, salg og distribusjon. Og kanskje en bredere produktportefølje man kan putte teknologien inn i. 

Så lenge vi evner å investere i kunnskap, teknologisk forskning og nyskaping på en slik måte at det stadig er en underskog av nye bedrifter med en kompetanse noen etterspør, så kan det gå bra selv om det er mye oppkjøp, for mye av kompetansen blir med bedriften videre i Norge, eller begynner på nytt. Men det er krevende å ha en innovasjonstakt og en dynamikk som gir et stadig påfyll av nye bedrifter. Og det krever også at disse bedriftene kan holde på lenge nok til at de får vist hva de evner å få til, ellers blir prisen for lav. Det er flere forutsetninger som må være på plass for å få til dette i et land som Norge. En av de aller viktigste er at seriegründere som Geir Førre synes det er interessant å prøve igjen.