lørdag 8. juni 2013

Fullførte høyere utdanninger i Norge 2012

For noen dager siden kom Statistisk Sentralbyrå med flere nye statistikker om høyere utdanning i Norge, blant annet nye tall for antall personer som fullførte ulike høyere utdanninger i studieåret 2011/12. De var totalt 40 486 og av disse var 24 685, eller hele 61 prosent, kvinner. Kvinner er nå i klart flertall både på korte og lange (mer enn fire år) høyere utdanninger. Bare på forskerutdanninger er menn i knapt flertall.

I forhold til fagområder er det svært store forskjeller SSB skriver blant annet at:

"Mer enn 80 prosent av dem som avsluttet helse- sosial- og idrettsfag, var kvinner. Av alle kvinnene som fullførte en høyere utdanning i 2011/12, finnes hele 33 prosent innenfor dette fagfeltet, mens tilsvarende andel for menn bare var 12 prosent. Et annet fagfelt som fortsatt både er sterkt kvinnedominert og er av de mest populære blant kvinnene, er lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. 21 prosent av kvinnene, men bare 12 prosent av mennene, fullførte en utdanning innenfor dette fagfeltet."

Som en ser av søylene over ruver de 8119 kvinnene som tar helse- og sosialfag. Blant menn er var det litt under 2000 som fullførte en helsefagutdanning. Færre menn enn kvinner tar høyere utdanning og de som gjør det velger helt andre fag,  særlig naturvitenskapelige og tekniske utdanninger. Her var det 4 900 menn og 2 300 kvinner som fullførte en grad. Ikke like skjevt som innenfor helsefagene, men ganske skjevt her også. Noe av det interessante er jo også at alt begge områder opplever stor etterspørsel etter kompetent arbeidskraft. Flere kvinner bør ta teknologiske fag og flere menn før ta høyere utdanning innen helsefag, men det er ikke nok at flere bytter plass. Vi utdanner for få totalt.

Graver vi lytt dypere i tabellene er det mulig å også se nærmere på hvem som velger ulike ulike nivåer og fag, ut fra både kjønn, alder, foreldres bakgrunn og om de er innvandrere eller norske. Denne tabellen viser for eksempel at mens 10 prosent av alle som fullførte en høyere utdanning er innvandrere (og 1,5 prosent er norskfødte med innvandrerforeldre), så er andelen innvandrere betydelig høyere i enkelte fag. Av fullførte mastergrader i farmasi er andelen innvandrere 30 prosent og andelen norskfødte med innvandrerforeldre 10,9 prosent. På master i odontologi er summen av disse to gruppene 20 prosent. Og på lektorutdanningen i realfag, en femårig master er innvandrerandelen 23 prosent.

Av 1 408 som fullførte en doktorgrad i Norge var hele 33 prosent innvandrere. Mange av disse er naturligvis studenter som har kommet til Norge for å ta en utdanning og som kan komme til å ta jobb et annet sted enn Norge. Og noen må reise fordi de sendes ut av landet litt vel raskt etter avsluttet forskerutdanning. En ganske fersk rapport fra NIFU viser at 40-50 prosent av utlendingene som tar doktorgrad i Norge forlater landet ganske raskt etter at de er ferdige Men blant teknologer ser det ut som vi er flinkere til å bruke denne ressursen. Her er det slik at to av tre utenlandske studenter er i arbeid i Norge to år etter disputasen.

Og så må vi huske på at disse tallene er for fullført høyere utdanning, men at veldig mange som begynner et studieløp ikke fullfører. Frafallet er på omkring 40 prosent. Det er et viktig tema jeg har blogget om her.