tirsdag 11. juni 2013

Stortinget løftet forskningen

Mandag var det debatt i Stortinget om regjeringens stortingsmelding om forskningspolitikk. Med flertallsregjeringer er vanligvis ikke behandlingen av saker i Stortinget veldig spennende, men i dette tilfellet har det faktisk skjedd ganske mye positivt i komitebehandlingen. All ære til saksordfører Tord Lien og resten av komiteen som har sørget for både flere konkretiseringer og et høyere ambisjonsnivå enn det kunnskapsminister Kristin Halvorsen la frem i sin melding.

Det Stortinget mener om forskningsmeldingen finner man i Innst, 372 S (2012-13) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Det er en lang og ikke helt lettlest innstilling, på grunn av litt varierende flertall og mindretall, men de analysene og de forslagene som er presentert i denne innstillingen vil bidra til å løfte forskingen i Norge. Mens selve stortingsmeldingen fra regjeringen var kjemisk fri for tiltak som skal løfte næringsrettet forskning og innovasjon, er ikke det tilfelle i denne innstillingen fra forskningskomiteen. Det er veldig gledelig.

Det er to typer merknader og forslag som retter opp svakheter i regjeringens melding man bør være særlig oppmerksom på i denne innstillingen. Det ene er ting som et samlet storting stiller seg bak. Dette blir norsk politikk uansett hvem som vinner valget til høsten. Det andre er forslag som hele opposisjonen stiller seg bak, og som er mer ambisiøse enn flertallets forslag, og som ikke får flertall nå, men kan bli norsk politikk i neste periode. For å ta det i tur og orden.

Partiene samlet har uvanlig nok fremmet flere forslag som går utover det som ligger i meldingen og som det ble votert over i går. Vedtak som hever ambisjonsnivået i forskningspolitikken. Noen av de viktigste forslagene som ble vedtatt enstemmig er :

"Stortinget ber regjeringen stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling mellom akademia og næringsliv"

"Stortinget ber regjeringen foreslå å øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur for forskning slik at norske forskere får tilgang til utstyr av verdensklasse."

"Stortinget ber regjeringen satse mer målrettet på internasjonalt fremragende forskningsmiljøer og universitetsmiljøer i verdenstoppen, etter modell av Global Centers of Expertise."

I tillegg sier et samlet storting at de er bekymret for balansen mellom institusjonenes prioritering av undervisning og forskning. Det heter jo "forskningsfri" og "undervisningsplikt", noe som forteller en del om hva man helst vil holde på med. Men for samfunnet rundt er det imidlertid helt avgjørende at det jobbes for å heve studiekvaliteten. Og for å understreke dette ble det også enstemmig vedtatt at:

"Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om studiekvalitet i høyere utdanning."

Hva kan vi så vente oss av endringer utover dette dersom det blir et regjeringsskifte til høsten og de fire borgerlige partiene får flertall? Leser man merknadene i innstillingen vil man se at de både samlet og hver for seg gir tydelig uttrykk for et ønske om et høyere ambisjonsnivå i forskningspolitikken og vil gi den en mer sentral plass. Alle fire partiene står blant annet sammen om følgende viktige forslag til vedtak

"Stortinget ber regjeringen foreslå å styrke den næringsrettede forskningen gjennom å øke bevilgningene til Forskningsrådets program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og andre bedriftsrettede satsinger."

"Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det offentlige kan bruke sin bestillerrolle til å fremme og belønne innovasjon, og mulige modeller for og effekter av å sette innovasjon som et kriterium ved offentlige anskaffelser."

"Stortinget ber regjeringen gi Norges forskningsråd i oppdrag å etablere ordninger som stimulerer flere ferske ph.d.-kandidater til å reise ut i årene rett etter avlagt ph.d."

"Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for å styrke og løfte frem universitetsmiljøer i verdenstoppen, der følgende tiltak inngår: en mer robust finansieringsordning med en konkurransepott som stimulerer til økt kvalitet, en struktur for sektoren som løfter de fremste fagmiljøene, og nye virkemidler som kan gjøre norske forskningsmiljøer til attraktive partnere i internasjonalt forskningssamarbeid"

Også konstellasjonen Høyre, Venstre og KrF har noen interessante felles forslag i denne innstillingen, blant annet:

"Stortinget ber regjeringen foreslå å styrke Skattefunn-ordningen, gjennom å heve maksimalbeløpet knyttet til bedriftsintern og ekstern støtte, fjerne taket på timesats og utvide Skattefunn-ordningen til også å omfatte innovasjonsaktiviteter."

"Stortinget ber regjeringen etablere en statlig stipendieordning som gir norske forskere mulighet til å forske og undervise ved fremragende utenlandske institusjoner, og en tilsvarende ordning for å trekke internasjonalt ledende forskere til Norge."

"Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for hvordan insentivene for kommersialisering av forskningsresultatene kan styrkes og hvordan virkemiddelapparatet kan bidra til dette, samt utvide gaveforsterkningsordningen til også å gjelde kommersialiseringsaktiviteter."

"Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med startpakker av 5 års varighet for unge lovende forskere, som omfatter stillinger, utstyr, infrastruktur og driftsmidler etter mal av lignende europeiske ordninger."

Nå er det naturligvis slik at ikke alle disse forslagene kan innføres over natten. Det er en jobb som må gjøres for å utrede ulike muligheter og konsekvenser. Men det er oppmuntrende at vi etter en nokså trist stortingsmelding ser et storting som går tungt inn i problemstillingene og sørger for at sluttresultatet etter behandlingen er blitt nye bedre. Og det er flott at Stortinget har hørt på viktige råd som har kommet utenfra, både i høringer og i andre sammenhenger.