I dette tilfellet er det ikke bare sangen som er bortgjemt, men hele bandet forble en uoppdaget perle. The Chameleons holdt det gående mellom 1981-87, og gjorde et comeback i 2000, men i motsetning til sine Manchester-naboer New Order, The Smiths og The Stone Roses forble The Chameleons ukjente. Det er synd, for musikalsk er dette helt på høyde med det aller beste fra post-punk epoken tidlig på 80-tallet. Jeg husker fortsatt følelsen av å sette på The Chameleons første album Script of the Bridge på platespilleren og oppleve overraskelsen over den ene gigantiske låten etter den andre som kom ut av høyttalerne. Her er åpningslåten "Don't Fall" fra det første albumet:
Det kom totalt tre album i første runde fra The Chameleons (i USA ble de kalt The Chameleons UK) og alle er verdt å bruke tid på. Da bandet fant sammen igjen 2000-03 kom det enda et studioalbum, samt et par livealbum og unplugged-album med sanger fra de tre første albumene. Vokalist og bassist Mark Burgess er ikke den største sangeren verden har hørt, men det som gjør The Chameleons så unike er det spesielle lydbildet og drivet de to gitaristene klarer å skape. På YouTube finner man også noen livevideoer fra konserter på 80-tallet som får dette enda bedre frem, blant annet Second Skin og Paper Tigers.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar