onsdag 20. februar 2013

En statsminister fra Bergen

Forrige gang en statsminister kom fra Bergen var for 80 år siden, i årene 1933-35 da Johan Ludwig Mowinkel var statsminister i Norge for tredje gang. Han ledet en ren Venstre-regjering. Wikipedia beskriver situasjonen etter valget i 1933 slik:

"Ved Stortingsvalget 1933 var Arbeiderpartiet gått frem med 22 mandater, og de var nå svært nære rent flertall. Arbeiderpartiet krevde nå i brevs form at Mowinckel skulle gå av, noe han besvarte med at «Det norske Arbeiderpartis centralstyre er ikke Norges Storting!» Gjennom å nekte å gå av presset han Arbeiderpartiet til å måtte alliere seg med andre partier på Stortinget før de kunne overta regjeringsmakten, og det var ikke før Arbeiderpartiet og Bondepartiet i 1935 fant sammen med det såkalte Kriseforliket at Johan Nygaardsvold kunne ta over. Dette ble innledningen til 30 år med Arbeiderpartistyre."

Det at landet om kort tid kan få en statsminister fra Bergen igjen har fått noen av landets skarpeste penner til å skrive ned sine betraktninger om hva det er med Bergens forhold til Norge og til politikk, og hvorfor det er så sjelden en norske statsminister kommer fra Bergen. Inne i en artikkel av Lars Backe Madsen i Dagens Næringsliv 2. februar finner vi også de spissformulerte analysene til forfatter Frode Grytten, som bor i Bergen, men kommer fra Odda, og har mange synspunkter. Han skrev blant annet:

"For ein bergensar framstår ikkje statsministerstillinga som spesielt attraktiv. Skal ein bli statsminister, må ein for det første pakke sakene sine og flytte til Oslo, ein må til og med bu der i ein periode. Dette har bergenske politikarar forsøkt utan hell. Det ender som oftast med einsemd, dopbruk, strippeklubb og brekte armar på holka. For det andre må ein norsk statsminister vere statsminister for heile landet. Å vere statsminister for sine eigne i Bergen er nok ein drøm for mange bergensarar, men ein norsk statsminister må også vere statsminister for folk frå Rykkinn, Tønsberg, Lørenskog og Tana. Det seier seg sjølv at det er uinteressant for ein bergensar."

Som en oppfølging av Frode Gryttens utlegninger om Bergen, buekorps og 17. mai slo Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende og en glitrende skribent, til med en svært leseverdig og morsom kommentar noen dager senere, under overskriften "En statsminister fra Bergen". Bergen har i følge han blitt holdt utenfor det norske nasjonsbyggingsprosjektet to gange, noe som har satt sine spor:

"Bergen har tapt den norske nasjonsbyggingen to ganger. Først da forfattere og billedkunstnere og andre syfilitikere skulle bygge opp Norges særpreg i kamp mot svensker og dansker og alskens styggedom, og kom på den vanvittige idé å søke seg opp i de østlandske dalførene på jakt etter den norske urbonden. Den utadvendte, sprell levende kysten hadde ingen plass i denne rosemalte, halvt lobotomerte idyllen, og aller minst den skjønne horen Bergen, som hadde ligget med ryggen til nasjonen i århundrer, i utuktig omgang med utlandet. Etter krigen, da Arbeiderpartiet og NRK tok over nasjonsbyggingen, og prøvde å presse hele Norge inn i en brun Martin Kolberg-dress, ble ikke Bergen en gang invitert inn i prøverommet."

Sjur Holsen har også noen interessante betraktninger om bergensk næringslivs rolle. Han skriver at det er et næringsliv som først og fremst er opptatt av å tjene penger og av å gjøre dette ute i verden, mens man andre steder i landet vært mer opptatt av hva staskassen kan bidra med. Det har ført til at man ikke har en "næringspolitisk agenda", slik man er vant til mange andre steder. Næringlivet er for opptatt av å drive butikk:

"Det bergenske næringslivet forstår seg overhodet ikke på politikk, i den rørende, utdaterte tro at de ikke behøver det. De få som prøver å tenke politisk, forveksler politikk med statlige virkemiddelapparater. De tallrike innovasjons- og gründerkonferansene som ennå holder et visst liv i Bergen sentrum er fylt opp av Regionalavdelinga i Fylkeskommunen, Bergen kommune, Innovasjon Norge, Høgskolen i Bergen, Statens Vegvesen, NAV og UiB. Næringslivets kvinner og menn har ikke tid og knapt nok interesse: De sitter på Ågotnes og Austevoll eller i Brasil og soper penger opp av havet, som de sender til Oslo som skatter og konsernbidrag."

Bergens Tidende er for øvrig en avis det er vel verdt å lese regelmessig, gjerne for å lese nyheter fra Vestlandet, men først og fremst for å få med seg kommentarartiklene fra noen av Norges beste kommentatorer. Jeg tror kanskje BTs stab av kommentatorer er den aller beste i norsk presse akkurat nå. Kristian Meisingset i Minerva skriver at: "Bergens Tidende er avisen mange Minerva-folk drømmer om at Aftenposten vil bli: Tydelige kommentatorer, relativt tydelig plassert på høyresiden." Akkurat dette kan jo tyde på at Bergen slett ikke er så isolert fra resten av nasjonen. Både politikere, næringsliv og kommentatorer tar gjerne nasjonale hovedroller på de områdene de behersker best, de har bare plassert seg litt annerledes i den politiske debatten.