Oljeindustri = it-industri

Jeg skriver en fast kommentarspalte hver 6. uke i it-bransjeavisen Computerworld. Med jevne mellomrom gjør de det slik at store deler av avisen handler om et bestemt tema, for eksempel anvendelse av it innen en bestemt bransje. I fredagens utgave av Computerworld er it-næringens betydning for norsk oljevirksomhet hovedtema, et spennende bransjeoverskridende samspill med stor betydning for Norge. Jeg valgte derfor å skrive litt om det temaet i min spalte også. Her er min kommentar:

I 2008 sa Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi i Statoil, at målet hennes er å bygge en komplett plattformløsning under vann innen 2020 (jeg blogget om det her). Det er slike ambisiøse mål som bidrar til at oljeindustrien i Norge har blitt en så viktig drivkraft for it-næringen.

Men man kan også snu det rundt, slik Torger Reve gjør i forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge" og slå fast at det ikke går an å skape en oljenæring i høykostlandet Norge som er ledende på nye konsepter og teknologier uten å ha en it-næring som kan levere den teknologien oljenæringen trenger for å lykkes. Plattformen under vann lar seg ikke realisere uten en innovativ og høykompetent it-næring som leverer det kundene strekker seg etter.

Om man er mest opptatt av olje- og gassindustrien som drivkraft for it-løsninger eller it-næringen som forutsetning for oljenæringen er strengt tatt ikke så viktig. Det viktige er at dette samspillet mellom to ledende norske kunnskapsnæringer produserer løsninger som tas i bruk i hele verden. Da Aftenposten kåret den viktigste norske oppfinnelsen etter 1980 vant teknologien for flerfasetransport av olje- og gass, utviklet av Institutt for Energiteknikk (IFE) og Sintef. Det er ikke tilfeldig.

Regneverktøyet Olga som gjorde flerfasetransport mulig ble skilt ut i et eget selskap, med hovedkontor på Kjeller, som i mars 2012 ble kjøpt opp av Schlumberger. Det var ikke første gang Schlumberger kjøpte norsk it-kompetanse. De har i dag flere hundre ansatte i Norge som utvikler verdensledende it-løsninger for oljeindustrien globalt. Også bedrifter som Kongsberg Maritime. FMC og Aker Solutions, som man gjerne tenker på som oljeleverandørindustri, er også verdensledende it-bedrifter innenfor offshore og maritim sektor. Dels ansetter de noen av de klokeste it-hodene selv for å utvikle nye tjenester og software. Men ofte kjøper de opp små og mellomstore it-bedrifter i Norge, fordi disse er blant de beste i verden.

I alle ledd i verdikjeden i oljeindustrien er it-hardware, it-software. It-tjenester og it-kompetanse avgjørende for å lykkes. Det er it som bidrar til at man har de letemodellene og verktøyene som skal til for å finne et Johan Sverdrup-felt på et sted der man allerede hadde lett flere ganger før, uten å finne noe. Det er verdensledende informasjons- og kommunikasjonsteknologi som gjør at man kan fjernstyre havbunnsinstallasjoner fra land, over hundre kilometer unna. Når it-folk møtes på konferanser om semantisk interoperabilitet og "web 3.0" er gjerne oljeindustries it-folk i førersetet, fordi de ser på dette som nøkkelteknologier for å neste generasjons driftsmodeller, det de kaller integrerte operasjoner.

Noen er kanskje bekymret for at olje er en begrenset ressurs som på et tidspunkt vil ta slutt, og at vi bør satse på andre ting i stedet. Jeg tror ikke man skal være så bekymret. Det er nå over 40 år siden det ble funnet olje på norsk sokkel på lille juleaften i 1969 og investeringsnivået er høyere enn noen gang. Og i motsetning til i 1969 er dette blitt en næring som er ledende på å løsninger innen visualiseringsteknologi,  simuleringsteknologi, håndtering av "big data", prosesstyringssystemer, sikkerhetsteknologi og kvalitetssystemer - teknologier og kompetanse som har anvendelsesmuligheter i en rekke andre bransjer.

Innovasjon i oljeindustrien er ikke alltid så spektakulær eller så lett å få øye på som en del annen og mer forbrukernær teknologi. Ikke er det så lett å se ting når de står ned på havbunnen heller, selv om de er store og proppfulle av teknologi. Oljeindustrien er dessuten preget av en kundedrevet og ofte trinnvis innovasjonsprosess som fører til at det er vanskelig å se de store sprangene. Når Åsgard havbunns gasskompresjon settes på havbunnen snart, et allerede prisbelønnet industrianlegg på størrelse med en fotballbane, virker det kanskje ikke som noen stor nyhet. Det er jo så mye som står på havbunnen og fjernstyres allerede. Men når man i Åsgard gasskompresjon har plassert de mest energikrevende innretningene under vann, et det et stort skritt i retning av å plassere alt på en plattform nede på havbunnen. Det er it-kompetansen i verdensledende norske og internasjonale teknologibedrifter som gjør dette mulig.