onsdag 6. februar 2013

Statlige helsedinosaurer

Hovedoppslaget på Dagsrevyen i dag handlet om at topplederne ved et par av de statlige helseforetakene frykter at sykehusene deres må stenge dersom pasientene får mulighet til å velge behandling hos en privat virksomhet. Jeg synes det er temmelig deprimerende å se ledere som er så sikre på at de vil tape denne konkurransen om å gi det beste tilbudet at de må be politikerne nekte folk som er syke å kunne velge den leverandør de selv ønsker.

Helselogikk er åpenbart ikke som annen logikk. Både Herlof Nilssen i Helse Vest og Lars H. Vorland i Helse Nord argumenterer i innslaget i fullt alvor med at det er et stort problem at de ikke vil få akkurat like mye penger som før hvis private sykehus lykkes med å trekke til seg pasienter. Det er jo ganske åpenbart at de ikke trenger like mye penger som før hvis pasientene velger et annet sykehus, for eksempel fordi køen er kortere. Hvis færre står i behandlingskø ved de statlige sykehusene vil kostnadene deres gå ned. Og når køene blir kortere vil samfunnet som helhet spare penger.

Mest deprimerende er det å imidlertid å høre hvordan disse lederne argumenterer med at de ansatte vil forsvinne hvis det blir mer valgfrihet. Er det virkelig så lite attraktivt å jobbe i et statlig sykehus at man må nekte andre å etablere seg for å hindre at de ansatte har et annet sted å gå? Hvordan tror disse lederne at resten av arbeidslivet fungerer? Det er tross alt slik at konkurranse om å få tak i kompetanse fungerer godt i resten av samfunnet, både for ansatte som kan velge mellom ulike jobber og for brukere som kan nyte godt av at virksomheter må konkurrerer om å være den mest attraktive arbeidsgiveren. Og vi klarer å utdanne ingeniører i Norge selv om Statoil ikke har monopol på å ansette dem.

Alle rapporter som er laget om temaet slår fast at vi har et stort behov for flere ansatte i helse- og omsorgsektoren i årene frem mot 2030. Noe av utfordringen er at de gruppene som tradisjonelt har tatt helsefaglige utdanninger har så mange flere andre spennende muligheter, særlig innenfor annen kunnskapsbasert tjenesteyting. Hvis det er slik at de statlige sykehusene er så lite forberedt på konkurranse om å få tak i kompetanse at de må legge ned hvis de får mer konkurranse fra private sykehus, vil det være minst like sjanseløse når de skal konkurrere med andre kunnskapsbedrifter. Og man kan jo ikke forby all privat virksomhet i Norge for at sykehusene skal slippe å konkurrere om å trekke til seg arbeidskraft.

Med slike utspill som det vi så i Dagsrevyen onsdag viser toppledere i helsesektoren at de ikke forstår at deres aller viktigste utfordring er å trekke til seg den kompetansen de trenger ved å fremstå som attraktive arbeidsgivere. Da må man forstå omgivelsene og tilpasse seg endringer i samfunnet. De som ikke klarer dette vil dø, akkurat som dinosaurene i sin tid gjorde.