The Legend of Zelda: Skyward sword

Ingen ferie er helt komplett uten en dose spill. Det skrev jeg i hvert fall her på bloggen sommeren for to år siden. Da skrev jeg om Super Mario Galaxy 2 for Nintendo Wii, et stort spill og en virkelig tidstyv. Og det er jo tiden som er begrensningen når det gjelder å gå løs på disse store konsollspillene. Derfor er det bra med ferie av og til, slik at man av og til har mulighet til å fordype seg i noen krevende spill.

I sommer har spilt The Legend of Zelda - Skyward Sword, et enormt eventyrspill laget for Nintendo Wii som kom i november i fjor. Og som jeg egentlig spilte i julen, men da ikke kom lenger enn rundt halvveis i. Ikke er jeg sikker på om jeg blir ferdig nå heller, for her er det mange verdener som skal finnes, oppdrag som skal utføres, fiender som må drepes og skattekister som skal åpnes.

The Legend of Zelda er, i likhet med for eksempel Super Mario og Star Wars, ikke bare et enkelt spill, men navnet på en hel samling ulike spill, som i Zeldas tilfelle har kommet ut helt siden 1986 til Nintendos ulike konsoller. Nesten 20 spill har det blitt i alt, med The Ocarina of Time fra 1998 (som i 2011 kom ut på nytt i en versjon tilpasset den håndholdte konsollen Nintendo 3DS) som det kanskje største høydepunktet. Men i Zelda-universet er det er mange høydepunkt og stort sett alle Legend of Zelda spill har fått toppkarakterer av anmelderne.

Det gjelder også Skyward Sword, som i følge spillnettsiden IGN fortjener 10 av 10 poeng. De skriver:

"The Legend of Zelda: Skyward Sword is the greatest Zelda game ever created. It's the best game for Wii and one of the finest video game accomplishments of the past 10 years. The game has once again raised the bar and forged new territory for an iconic and innovative franchise. It's not enough that it finally establishes a powerful, stirring origin story or that it features near-perfect pacing. What puts Skyward Sword over the top is its layered, dense, absolutely perfect gameplay that manages to not only nail motion-controlled combat but remarkably offers a stunning level of diversity."

Dette er naturligvis å ta hardt i, men det jeg er enig i at dette er et uvanlig godt og variert spill. I en spillsjanger som lett kan bli litt forutsigbar og kjedelig fordi den er fortellingsdrevet. skiller Zelda-spillene seg ut ved å være enormt innovative og kreative. Til tross for at hovedpersonene er de samme, de man sloss mot i stor grad er de samme, og den grunnleggende fortellingen har mye felles fra spill til spill, blir man stadig overrasket over hvor overraskende og intelligente nye utfordringer det er mulig å legge inn.

Hva handler så The Legend of Zelda - Skyward Sword om? Det enkle svaret, og det holder i massevis, er at dette handler om kampen mellom det gode og det onde, slik det er i de fleste slike spill. Det onde har av ulike grunner kommet på offensiven i verden. Det kommer til uttrykk ved at de erobrer og ødelegger det som tidligere var harmoniske samfunn med vennligsinnede innbyggere som levde i fred. Naturen er også endret, sjøer er for eksempel ødelagt og blitt til ørkener fulle av monstre som må bekjempes. Noen områder er helt avstengte, og en viktig utfordring er ofte å finne ut hva som kan åpne opp veien inn.

Og så er det naturligvis ikke slik at hvem som helst kan bekjempe det onde. Bare noen ytterst få utvalgte har egenskapene som kreves, i dette tilfellet prinsesse Zelda og hovedpersonen i spillet, Link, den grønnkledde helten, som finner ulike hjelpemidler og verktøy som gjør han i stand til å løse stadig mer krevende utfordringer. Som sagt veldig morsomt og ganske tidkrevende. Kan anbefales på det sterkeste.