Cathrine og Marianne i Bakgården |
Jeg vokste opp ganske nær Sandvika og har sånn sett et forhold til stedet, men for de fleste er Sandvika i dag lik Sandvika Storsenter og et sted man kjører raskt forbi når man kjører E18 sørover eller tar E16 vestover mot Sollihøgda. Jeg husker fra barndommen at det var underskriftskampanje mot å "ødelegge det gamle Sandvika" ved å bygge et nytt kjøpesenter på Løkketangen. I dag holder NAV til i den røde mursteinsbygningen med "det store kjøpesenteret" på Løkketangen. Sandvika Storsenter på den andre side av elven er mange ganger større og tilhører en helt annen divisjon.
Men selv om storsenteret trekker til seg mye folk og aktivitet er det faktisk ting som skjer i det gamle Sandvika på østsiden av Sandvikselven også, selv om det ikke er like godt kjent. Og det har kommet til mer i det siste, blant annet flere spisesteder langs elven og et bra kulturtilbud med teaterscener og gallerier. Sandvika er ikke bare kjøpesenter, kommuneadministrasjon og bussterminal. I dag spiste Marianne, Cathrine, Petter og jeg lunsj i Bakgården inne i Brambanigården/Budstikkagården. De åpnet i mai (med omtale i Budstikka) og har egen Facebookside. Det er en ordentlig stor og trivelig bakgård som ligger mellom gågaten, Rådhuset, Kinoveien og Sandvikselven. Og i dag fant vi ut at de serverer store, gode lunsjretter der.
At den flotte hvite bygården midt i gamle Sandvika heter Brambanigården kan kanskje virke underlig, men det har sin klare historiske forklaring. Den er oppkalt etter industrigründeren Caspar Donato Brambani, den viktigste personen i Sandvikas historie. Han ble født i Christiania, var barnebarn av en nord-italiensk vinbonde og kom til Sandvika i 1870, der han etablerte kalkfabrikker, teglverk og andre industrivirksomheter. I Budstikkas store Asker og Bærums leksikon står det om Brambani at:
"Han bygde sommerhus i Sandvika (...) i 1870, og etablerte snart en omfattende industrivirksomhet: Sandviken Kalkfabrik (1871), Kampebråten Kalkfabrik på Jong (1874), Sandviken Blikvarefabrik (1888), Bjørnegård Teglverk, Sandvikens Takstenfabrik og en kjemisk fabrikk. Brambani tjente gode penger, og kjøpte i 1892 Brønnøya, der han også anla en kalkfabrikk. Han grunnla Christiania Portland Sement på Slemmestad, bl.a. sammen med Viktor Plahte på Høvik."
Flere av Brambanis industrivirksomheter fikk problemer i den økonomiske krisen i 1899 og måtte stenge. Han døde 72 år gammel i 1906 (Brambanigården er nyere, den eldste delen stod ferdig i 1937, med blant annet en av landets eldste yrkesskoler). Men det er jo interessant at en industribygger med italiensk opprinnelse har betydd så mye for historien til et sted man i dag forbinder med alt mulig annet enn industri.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar