Sosialdemokratisk nedtur i Norden

Politiken: Siste meningsmålinger i Danmark

Arbeiderpartiets sosialdemokratiske søsterpartier sliter kraftig i alle våre naboland. Problemene ser ut til å ramme sosialdemokratene uavhengig om de er i regjering eller i opposisjon. Partier til venstre for sosialdemokratene ser ikke ut vil å tjene på dette, de har for tiden minst like store problemer som sosialdemokratene har.

I Finland var det første runde i presidentvalget søndag. Den konservative kandidaten Sauli Niinistö fikk 37 prosent av stemmene og er stor favoritt til å vinne i andre runde. Kampen om å gå videre til andre runde stod mellom den grønne kandidaten Pekka Havisto og Centern sin kandidat, superveteran og euromotstander Paavo Väyrynen, der Havisto fikk litt flere stemmer og gikk videre. I Finland har det vært sosialdemokratisk president sammenhengende helt siden 1982, men nå fikk tidligere statsminister Paavo Lipponen bare 6,7 prosent av stemmene og kom på en katastrofalt svak 5. plass.

I Sverige har det nå vært borgerlig regjering siden 2006 etter to borgerlige valgseire, men i stedet for å utnytte finanskrisen til å vinne oppslutning for en annen politikk, har sosialdemokratene gått fra krise til krise og kastet to partiledere. I helgen måtte Håkan Juholt gå av, en mann som neppe burde vært partileder i det hele tatt. Ved siste valg i 2010 hadde de to store partiene 30 prosent oppslutning hver og for sosialdemokratene var dette det dårligste resultatet siden 1911. I følge Aftonbladets siste måling for noen dager siden har sosialdemokratene bare 23,6 prosent. Moderaterna har 32,2 prosent.

Aller mest interessant er kanskje utviklingen i Danmark der sosialdemokratene fikk regjeringsmakten og statsministeren etter valget i 2011, riktignok etter å ha gjort sitt dårligste valg siden 1905, med 24,8 prosent. De siste meningsmålingene (grafen over) viser at blå blokk har en solid ledelse på rundt ti prosentpoeng over rød blokk og at sosialdemokratene bare har 21,6 prosent oppslutning. Venstre har 34,6 prosent. Man må vel si at den rød-grønne regjeringen har hatt en svært tøff start, og særlig SF har hatt et møte med de politiske realitetene i regjering som har har vært brutal.

Siste brøler var da SFs parlamentariske leder plutselig ville endre navnet på Kirkeministeriet til Ministeriet for Livsanskuelser. Tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussen raser fordi regjeringen nå argumenterer mot å innføre en skatt på internasjonale finanstransaksjoner. Skatteminister Thor Möger Pedersen fra SF får ros fra den konservative tankesmien Cepos, noe han neppe er særlig glad for, fordi han har lagt fram en skattereform som skal gjøre det mer lønnsomt å arbeide, mens den ikke gjør noe for å omfordele til de fattigste. Og SFs partileder Willy Søvndal blir kritisert for alt mulig, for eksempel at han ikke kan knyte slips og at han snakker en veldig spesiell variant av engelsk, i hvert fall til å være utenriksminister. I øyeblikket er det slik at SFs problemer også ser ut til å ramme sosialdemokratene, begge partier har tapt siden valget.

Interessant nok sliter også Labour i Storbritannia med oppslutning selv om de nå er i opposisjon til en konservativ-liberal koalisjonsregjering som gjennomfører ganske store kutt i offentlige budsjetter. I UK har nå de konservative 41 prosent, mens Labour har 36 prosent i følge siste meningsmåling fra YouGov. Det ville gitt rent konservativt flertall. Ed Milibands lederperiode har vært alt annet enn lykkelig for partiet. Nå er det bare et lite mindretall av partiets egne velgere som sier at de tror han kan bli en god statsminister.

Norge er i denne sammenhengen et annerledesland. Siste målinger i Norge gir AP en oppslutning på omlag 34 prosent, noe som er svært høyt i forhold til våre naboland. Også her er det borgerlig ledelse på meningsmålingene for tiden. men såpass knapp at alt er mulig ved valget om et og et halvt år.