torsdag 5. januar 2012

Korteste avstander mellom norske rådhus

Rådhuset i Lørenskog
Offentlig sektor leverer tjenester som er viktige for oss alle, som helse, eldreomsorg, utdanning og kollektivtransport. Når eldrebølgen rykker nærmere blir det enda viktigere enn før å ha en offentlig sektor som jobber smart og utnytter kompetanse og skattepenger godt. Vi kan ikke la være å modernisere og innovere i stat og kommune hvis velferdstjenester og levestandard skal være på samme høye nivå i fremtiden som i dag.

Et av temaene som helt sikkert vil bli mye diskutert når NHO har sin årskonferanse på torsdag er antall kommuner i Norge. I dag er det 429 kommuner, men halvparten av oss bor i bare 35 kommuner. Er det da slik at den andre halvparten ville få mer ut av ressursene hvis flere bodde i store kommuner?  Sannsynligvis er det slik. Ikke fordi antallet i seg selv er hovedproblemet, men fordi det blir stadig mer krevende å trekke til seg den høyt utdannede kompetansen man må ha for å løse oppgavene. Og uten kompetansen kan ikke kommunene løse oppgavene de har ansvaret for å løse.

Stadig høyere krav til kommunale tjenester, inkludert nye oppgaver som flyttes fra stat til kommune i forbindelse med samhandlingsreformen, krever mer spesialisering og flere ansatte med høyere utdanning. Og kunnskapsarbeidere, enten de har helsefaglig kompetanse, samfunnsvitenskaplig kompetanse eller teknologisk kompetanse, trives best når de kan jobbe i et miljø der det er andre som er opptatt av noe av det samme. Mange små kommuner sliter med å være attraktive arbeidsgivere for disse gruppene fordi de ikke kan tilby et faglig miljø.

Nå hører man ofte i diskusjonen at det ikke vil løse noe å slå sammen kommuner fordi avstandene er så store og da må man likevel ha kompetanse spredd på flere ulike plasser. Noen steder i landet er naturligvis dette et relevant poeng, det er ikke alle steder man vil endre så mye ved å flytte noen kommunegrenser. Er det slik at man må reise i timesvis er det naturligvis mindre effekt av en sammenslåing enn om det bare er en kort kjøretur mellom to rådhus.Men det er en myte at  vi bor så spredt at det er så veldig langt mellom rådhusene i Norge. Noen steder sitter ordførere og rådmenn svært tett.

Bloggen Blue lines har gjort jobben med å regne ut disse avstandene. De har tatt for seg Norgeskartet og laget en liste over de kommunene der det er kortest avstand mellom rådhusene. Den ser slik ut:

Skedsmo-Rælingen: 4,2 km, Skedsmo - Lørenskog (bildet): 7,8 km og Skedsmo-Fet: 8,3 km
Klepp-Time: 5 km
Tønsberg-Nøtterøy: 5 km
Lindås-Meland: 6,7 km
Spydeberg-Askim 7 km og Spydeberg-Hobøl: 8,3 km
Lier-Drammen: 7,4 km
Bø-Sauherad: 7,6 km
Sogndalen-Søgne 8.,2 km
Øvre-Eiker-Nedre-Eiker 8.4 km
Bærum-Asker: 8,8 km
Rygge-Råde: 8.9 km
Moss-Rygge: 9,4 km

Denne oversikten er et interessant bakteppe for en diskusjon om smartere måter å organisere det offentlige tjenestetilbudet. Ikke alle kommunene på denne listen er små, noen er faktisk blant de største i Norge. Kanskje er de allerede store nok. Men når en stor kommune som Skedsmo ledes av en administrasjon i et rådhus som ligger mindre enn ti kilometer fra tre andre rådhus der man driver med akkurat det samme som i Skedsmo, så er det i hvert fall et poeng å diskutere om man har valgt den beste løsningen. Hvis politikerne velger å beholde alt som det er i dag så er det i hvert fall ikke på grunn av lange avstander.