Hvert tiende år siden 1971 har det blitt gjort en slik omfattende undersøkelse i et representativt utvalg av befolkningen der deltagerne foretar en detaljert registrering av alle aktivitetene de gjennomfører. Min datter Cathrine på 15 var en av dem som var trukket ut og som samvittighetsfullt fylte ut skjemaer. Jeg tror hun registrerte det hun gjorde i en hel uke ned på kvartersintervaller. Slikt blir det gode data ut av, som gjør at vi kan sammenligne tidsbruk mellom ulike aldergrupper, kjønn, utdanningsnivå og geografi. Og vel så viktig: vi kan se hvordan tidsbruken vår har endret seg i løpet av 40 år.
Jeg synes egentlig det mest slående er hvor lite tidsbruken har endret seg mellom hovedkategoriene de siste 40 årene, noe denne grafen illustrerer. Vi jobber omtrent like mye som før og vi bruker like mye tid på personlige ting (søvn, mat og stell). Vi bruker mindre tid på husarbeid og omsorgsarbeid enn i 1971, omlag tre og en halv time om dagen, men de siste par tiårene har det også her vært en stabil utvikling. Og tilsvarende for fritid, vi bruker mer tid på fritid enn i 1971, men de siste 20 årene har den vært nokså stabilt rundt seks timer og et kvarter om dagen.
Betyr disse forholdsvis små forandringene i tidsbruken siden 1990 at vi har funnet den riktige balansen og kan avlyse snakk om tidsklemme og økende press i arbeidslivet, i hvert fall som et generelt fenomen? Noen ting har faktisk forandret seg en del, men da til det bedre. Husarbeid er jevnere fordelt mellom kjønnene og lønnet arbeid er også jevnere fordelt mellom kjønnene enn før. Kvinner utfører fortsatt mer "husholdsarbeid" enn menn, 3 timer og 50 minutter daglig, mot 3 timer for menn, men det er mer likt enn noen gang. Riktignok med en del forskjeller når det gjelder hva slags aktiviteter i hjemmet kvinner og menn bruker mest tid på.
En gjennomsnittsdag er 48 prosent av mennene og 39 prosent av kvinnene i lønnet arbeid. Mennene jobber åtte og en halv time inkludert reise, omtrent som i 1971, mens kvinnenes arbeidstid har økt fra seks og en halv time i 1971 til syv timer og femti minutter i 2010. Et interessant poeng noen medier har trukket fram i omtalen av undersøkelsen i dag er at det arbeides mindre på fredager enn andre dager. Dette skjer uten at den totale arbeidstiden går ned. En forklaring er at noen jobber litt mindre enn 100 prosent stilling, kanskje på grunn av omsorgsoppgaver i hjemmet, og bruker fredager som fridag. En annen kategori som bidrar til dette er arbeidstagere, for eksempel kunnskapsarbeidere, som er fleksible og kan fordele arbeidet slik at de jobber lengre andre dager og derfor kan ta slutte tidligere eller ta helt fri enkelte fredager.
Det som har forandret seg mest , også de siste årene, er innholdet i fritiden. Vi har omtrent like mye fritid i 2010 som i 1990 og 2000, men vi gjør litt andre ting. Vi besøker ikke naboer på samme måte som før, bare to prosent besøker en nabo en gjennomsnittsdag mot ni prosent i 1971. Besøk av/hos venner eller familie er også synkende. Ellers er det særlig konsumet vårt av massemedier som endrer seg kraftig. Tiden vi bruker på aviser og radio går raskt nedover. Tiden vi bruker på å se TV er stabilt høy, men det er de eldste som ser mest TV. Bøker leses av 18 prosent av oss en gjennomsnittsdag og de som leser gjør det i litt over en time. Både de yngste og de eldre leser. Og som forventet så er det kraftig vekst i bruk av internett og dataspill.
Dette er som sagt en stor rapport med masse interessante data og derfor umulig å yte den full rettferdighet i en kort bloggpost. Omtale av undersøkelsen på SSBs nettsider er her og her. Og lenker til pdf-versjon av alle kapitlene og rapporten i sin helhet finnes på denne siden.
Kvinner gjør fortsatt mest husarbeid, det slår både du og alle landets aviser opp. Menn gjør også fortsatt mest inntekstbringende arbeid, det er det ingen som ser noen grunn til å nevne.
SvarSlettI sum (husarbeid + jobb) bruker menn nå like mye tid som kvinner. Er det dermed tid for å begrave historien om den dobbeltarbeidende kvinnen, hun som først har heldagsjobb, og så kommer hjem og må gjøre mesteparten av husarbeidet i tilegg ?
Statistisk sett er det ikke slik norske kvinner har det. I steden har de mannlige partnere som drar sin del av lasset, i alle fall når du ser på tidsbruken.