søndag 29. januar 2012

Mikke Mus møter Joy Division

Det virket sikkert som en morsom og litt ironisk idé. Svartkledde og depressive post-punkerne, selv de de som hører på Joy Division, The Cure og Bauhaus, har jo for lengst fått barn og vært igjennom både Askepott og Løvenes Konge, og mange har nok besøkt Disney World også. Dessuten tilhører man jo den ironiske generasjonen, så kombinasjonen Joy Division og Mikke Mus er fullt håndterbar.

Det var vel slik noen hos Disney tenkte da de designet en ny Mikke Mus t-skjorte med et design bygget på Joy Divisions legendariske album Unknown Pleasures. Denne nye t-skjorten ble lagt ut for salg på Disneys nettbutikk i midten av januar for $24,95, og fikk selvsagt umiddelbart en del oppmerksomhet i musikkpressen, som syntes dette var nokså merkelig. Rolling Stone skrev:

"Proving that the line separating art and commerce has eroded to an absurd point, Mickey Mouse is now taking cues from Ian Curtis. Or rather, Disney is taking cues from Peter Saville, the graphic design icon who created Joy Division's classic "waveform" cover for 1979's Unknown Pleasures. As more informed fans may know, the cover actually references CP 1919 – the first-known radio pulsar captured in space in 1967. Saville's abstract design, which represented a new touchstone for postmodern ideals at the time, has become ubiquitous over the decades. Enough so to enter the Disney kingdom."

Nå er det ikke sikkert noen hos Disney egentlig hadde hørt så nøye på tekstene til Joy Division. Hadde de hørt etter ville de nok funnet ut at avstanden mellom The Magic Kingdom og Joy Divisions versjon av Manchester på slutten av 70-tallet er veldig stor. Mens Disney er opptatt av at det alltid må være en lykkelig slutt, var det ikke mye lykkelig over Joy Division, og i hvert fall ikke på slutten. Financial Times fanget også opp denne saken og skriver:

"When you think of Walt Disney, you might think of all things sunny and wonderful, childhood dreams, fairies and innocence. At any rate, you are unlikely to think of the angst-ridden, bass-heavy, industrial sound of Manchester band Joy Division – named after the prostitution wing of a Nazi concentration camp. The band’s lead singer, Ian Curtis, suffered from depression and killed himself."

Etter å ha tenkt seg om et par dager fant Disney ut at dette ikke passet så godt sammen med profilen deres likevel, og trakk t-skjorten fra butikkene. Men på eBay får man fortsatt tak i den.

Albumet Unknown Pleasures er for øvrig, i følge min subjektive vurdering og naturligvis preget av at min egen musikalske oppvåkning foregikk nettopp på den tiden, et av de beste albumene som noen gang er laget. Det inneholder sterke enkeltlåter som Day of the lords, New Dawn Fades, She's lost control og Shadowplay, men fremfor alt utgjør albumet en veldig sterk helhet. Men det passer ikke for alle. Som soundtrack til Disney fungerer det ikke i det hele tatt.

Noen skandale er det imidlertid ikke snakk om. De gjenværende medlemmene av det oppløste Joy Division har aldri vært fremmede for nye og lett bisarre koblinger selv, også ting som har irritert gamle fans. Da Joy Division ble oppløst oppstod New Order, et band som blant annet preget dansegulvene med Blue Monday og laget World in Motion (inkludert "John Barnes rap") som offisiell VM-sang for Englands fotballandslag i 1990. I en slik kontekst er ikke Mikke Mus spesielt oppsiktsvekkende.