torsdag 12. januar 2012

Konservative, moderate og liberale i USA

How would you describe your political views?
I disse primærvalgtider i USA er det interessant å se på hvordan amerikanerne definerer seg ideologisk og om dette har forandret seg mye de siste årene. Og minst like interessant er det å se på hvordan den ideologiske sammensetningen av to to partiene er og hvordan uavhengige velgere, de som avgjør presidentvalg, plasserer seg ideologisk. Amerikanske Gallup har i dag publisert en ny undersøkelse som ser på nettopp dette.

I befolkningen som helhet er det i dag slik at flest definerer seg som konservative. De utgjør 40 prosent opp fra 36 prosent i 1992. "Moderate" er oppgitt av 35 prosent, ned fra 43 prosent i 1992. Og "liberal", som i USA betyr til venstre for sentrum, er oppgitt av 21 prosent, opp fra 17 prosent i 1992. Tyngdepunktet er med andre ord til høyre, men både høyre- og venstresiden vokser på bekostning av et sentrum som er svekket.

Ser vi på velgerne delt inn etter partipreferanser så har republikanerne 71 prosent konservative og 23 prosent moderate velgere. Den konservative delen har økt de siste årene. I undersøkelsen har man også hatt muligheten til å oppgi om man er "very conservative", noe 20 prosent av republikanerne (og 10 prosent av hele befolkningen) sier at de er. Bare fire prosent av republikanerne sier de er liberale. Det er med andre ord et parti der velgernes tyngdepunkt er ganske klart konservativt, med et moderat mindretall.

Blant demokratene er bildet langt mindre entydig. Hele 20 prosent av demokratene sier også at de er konservative, 38 prosent moderate og 39 prosent liberale. Denne siste gruppen av liberale er igjen oppdelt i 29 prosent liberal og 10 prosent very liberal (bare 6 prosent av alle amerikanere er very liberal).

Blant independents, den største politiske gruppen i landet med 40 prosent av velgerne (demokratene er 31 prosent og republikanerne 27 prosent) så oppgir 41 prosent at de er moderate, 35 prosent konservative og 20 prosent liberale. Det er med andre ord stor spredning, men høyresiden er større enn venstresiden blant de uavhengige og gruppen i midten er størst. Disse talene forklarer også godt hvorfor det er en fordel å være forholdsvis langt ute på den konservative siden når man skal vinne et nominasjonsvalg i det republikanske partiet, at det ikke er like opplagt i det demokratiske partiet, mens det uansett er slik at man bør være betydelig nærmere sentrum hvis man skal vinne selve presidentvalget.