tirsdag 11. oktober 2011

Gründerfiendtlig formuesskatt


Det har ikke vært så lett å være mot formuesskatt de siste årene. Og det er ikke selve argumentene som har vært problemet, de er greie nok. Problemet er at det innenfor rødgrønn mytologi er slik at denne skatten utgjør selve vannskillet i politikken. Er man for er man god og snill. Er man mot er man grådig og ond.

Det å være mot formuesskatt er i denne fortellingen det samme som er være mot at de rike skal betale skatt i det hele tatt. At de rikeste ikke skal betale skatt er naturligvis urimelig, så i følge SVs Inga Marthe Thorkildsen og Aftenpostens Gunnar Kagge bør man ikke endre noe. I følge Kagge er - hvis jeg forstår ham riktig - det at formuesskatten er særnorsk et viktig argument for den og ikke et argument mot den, slik NHO hevder.

Men plutselig fikk Norge en helt ny debatt, takket være Roar Flåthen. Etter at Trond Giske tidligere har vært ute og luftet tilsvarende tanker, kom LO-lederen på banen og uttrykte bekymring for at den norske formuesskatten hindrer investeringer i Norge og truer norske arbeidsplasser. Han har ikke krevet formuesskatten fjernet, men han har bedt om en utredning av de negative konsekvensene slik at man kan gjøre noe med dem.

Fordi Roar Flåthen ikke kan beskyldes for å være mot at de rike skal betale skatt, er det over natten skapt et klima for en ny debatt og blitt helt legitimt å diskutere formuesskattens mange negative virkninger. Ja, selv Dagbladet erkjenner nå på lederplass at formuesskatt er problematisk:

"Når selv LO-lederen ber regjeringen tenke nytt om formuesskatten, skyldes det de uønskede effektene denne skatten har. Formuesskatt på arbeidskapital i næringslivet presser eierne til å ta penger ut av virksomhetene for å betale skatt. Er formuen likvid, kan dette løses. Men eier du et privat firma er utfordringen større, særlig i de årene firmaet ikke tjener penger. Skatt på formue må betales enten du taper eller tjener penger på driften. Formuesskatten kan presse eierne til å selge seg ut. Samtidig gjør skatten det dyrere å investere i Norge enn i utlandet."

Det er kanskje påfallende, noe Thorbjørn Røe Isaksen også har pekt på i bloggen sin, at Dagbladet ikke fant ut dette på egenhånd, men måtte vente til LO-lederen fant det ut først. Men det er uansett gledelig med slike erkjennelser, særlig når de er formulert så godt.

Jeg mener det er tre hovedargumenter for å fjerne formuesskatten. For det første er dette en skatt private norske eiere betaler, men som utenlandske eiere og staten slipper å betale. Det fører til en konkurransevridning av eierskapet. Er det noe vi ikke trenger så er det ordninger som  motvirker privat norsk eierskap. Målet må tvert imot være å stimulere flere privatpersoner til å starte nye bedrifter og få flere til å investere pengene i eksisterende bedrifter som skal vokse. Det bidrar til flere arbeidsplasser.

For de andre er formuesskatten en skatt man må betale uavhengig av om bedriften tjener penger. At overskudd skal beskattes tror jeg alle er enige om, men dette er en skatt som kreves inn også når man går med underskudd. Det gjør at mange eiere blir tvunget til å ta penger ut av virksomheten for å ha råd til å betale skatt. Gründere opplever at de må betale skatt lenge før bedriften tjener penger og at de må selge seg ned i en situasjon de egentlig burde investert mer penger i bedriften.

Og for det tredje er dette en skatteform som er særlig vanskelig for eiere av små og mellomstore bedrifter, eiere som slett ikke er spesielt rike. Abelias styreleder Terje Wold, som selv er gründer i en liten bedrift, skriver godt om dette på bloggen sin: 

"Denne skatteformen rammer først og fremst tusenvis av eiere av små- og mellomstore bedrifter spredt over hele landet. Skattleggingen av det som omtales som ”arbeidende kapital”, altså kapitalen som er bundet i bedriftene, er skatt på alt fra PC’er, traktorer og skiftenøkler til det bygget hvor virksomheten foregår. Ikke bare rammer den bedriftenes eiere, men også de ansatte. Det er altså en skatt på arbeidsplasser. Uheldig nok rammer denne skatten bedriftene enten de går med overskudd eller underskudd, hvert eneste år. Det er en skatt på allerede skattlagt kapital som dermed svekker sårt tiltrengt likviditet og egenkapital."

Jeg har gjennom flere år opplevd at ganske mange kommer og forteller hvor urettferdig og urimelig de opplever at formuesskatten er. Det er ikke folk som er spesielt rike, men gründere som har bygget opp og eier bedriften de jobber i og opplever at formuesskatten hindrer dem i gjøre det som er best for bedriften. Det er derfor grunn til å ønske denne nye debatten om hvordan vi skaper bedre rammebetingelser for eierskap velkommen.

4 kommentarer :

  1. Takk for at du tar opp dette temaet!

    Jeg er selv gründer og har tilsynelatende store verdier i aksjer, men som for de fleste andre gründere i etableringsfasen er ikke dette likvid kapital. Formueskatt må jeg derimot betale, noe som innebærer at jeg må ta opp private lån for å kunne betale skatt på den formuen jeg kanskje en gang får (men i teorien har). Alternativet er selvsagt at bedriften min lønner meg bedre, men det er nå en gang slik at gründerbedrifter i hovedsak ikke kan betale millionlønninger for å dekke eieres formueskatt.

    Dette håper jeg på å kunne være med på å påvirke i Gründerutvalget, og satser mine kort på at vi får til en endring. Hvis andre har lignende erfaringer setter jeg stor pris på tilbakemelding om dette.

    SvarSlett
  2. Hallelujah! At LO endelig ser poenget her, er gledelig. Synd det måtte ta 40 år. Men la oss glede oss over et nytt debattklima, som tillater en nøktern diskusjon om denne skatten. Gjerne også andre skatter, avgifter og reguleringer som hemmer næringslivet. Når LO innser at disse faktisk bidrar til å skjære over greina medlemmene deres sitter på, begynner vi å snakke framtidsrettet næringspolitikk. Og kan det skje i samrabeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner, er ingenting bedre.

    SvarSlett
  3. At AP har kommet unna med å fortie denne debatten gjennom grusom hersketeknikk og personforfølgelse er beyond me.

    Jeg har diskutert med nettopp denne argumentasjonen i årevis, og har blitt uthengt som usolidarisk, unorsk, og egoistisk. Det har vært såpass bittert og ubehagelig at jeg har sluttet å ta opp temaet.

    Bra at noen i solidaritetspolitiet selv endelig tar til orde. Kanskje meningstyrraniet vil komme på bedre tanker, selvom de selv har sagt at de "aldri vil endre på denne skatten".

    SvarSlett
  4. Det burde bekymre mer - enn formuesskatt i det hele tatt - er problemet med å differensiere mellom formue knyttet til driftsmidler/næring og personlig formue. Formuesskatt på bolig og "ting og tang" er ikke urimelig. I allefall ikke så lenge Staten gir avkall på store skatteinntekter på grunn av skattefradrag på gjeldsrenter. De fleste som har bygd formue har nytt godt av dette gode. Og det er ikke urimelig at man betaler litt tilbake når man har kommet "ovenpå".

    Når det gjelder formue knyttet til næring og arbeidsplasser, så tror jeg de ferreste synes det er urimelig at denne behandles mildere.
    Men det er langt fra å fjerne formuesskatten totalt.

    Så her er det bare snakk om å greie å ha to tanker i hodet samtidig. Men det virker vanskelig for enkelte.

    SvarSlett