Henry Chesbrough om åpen innovasjon

Fredag var en stor dag for oss som er opptatt av åpen innovasjon. Da hadde Telenor besøk av Henry Chesbrough og arrangerte en konferanse på Telenor Expo i samarbeid med Induct, et lite norsk softwareselskap som har fått med seg Chesbrough i sitt advisory board. Chesbrough er professor ved Berkeley University og leder deres Program for Open Innovation. Han har skrevet tre bøker om innovasjon, først Open Innovation, så Open Business Models og nå nylig Open Services Innovation.

Henry Chesbrough er en av de store guruene når det gjelder teori og rammeverk rundt innovasjon og blir gjerne nevnt sammen med navn som Clayton Christensen, Gary Hamel, Chris Anderson og Richard Florida. Han er en meget god foredragsholder og dessuten en meget hyggelig mann, noe jeg opplevde under en stående lunsj vi inntok sammen med blant annet møteleder Arne Hjeltnes, min gode Snarøya-nabo og Telenors forskningsdirektør Dagfinn Myhre.

De to hovedtemaene på denne konferansen var tjenesteinnovasjon og innovasjon i forhold til åpne forretningsmodeller. Jeg ledet en delsesjon om det siste temaet der det ble en spennende diskusjon om hvordan store virksomheter bør organisere seg slik at den nye virksomheten ikke blir spist opp av kravene til de eksisterende forretningsområdene. Det er ikke tilfeldig at det er Telenor som inviterer til en åpen konferanse om nettopp åpning av innovasjonsprosessene innenfor disse områdene. Telenor har selv tatt flere initiativer i forhold til å drive innovasjonsaktiviteter i partnerskap med andre, noe både Rolv-Erik Spilling og Morten Karlsen Sørby fortalte om underveis. Kristin Skogen Lund var også til stede som en interessert tilhører under Chesbroughs innledning om forretningsmodeller og innovasjon.

Det var en spennende dag med mye nyttig både når det gjelder innovasjonsteori og illustrative eksempler som ble trukket fram. Og derfor vanskelig å trekke frem noe. Men jeg må likevel nevne to poenger Henry Chesbrough hadde og som jeg synes det er spesielt viktig å ta med seg:

For det første var han opptatt av at mange bedrifters modell for å drive frem forsknings og innovasjon er helt feil i forhold til hva de faktisk driver med. Han brukte IBM i 2004 som eksempel og formulerte Paul Horn's problem, som bestod i at halvparten av IBMs omsetning kom fra konsulentvirksomhet og andre tjenester, mens stort sett alt forskningsavdelingen jobbet med var rettet inn mot å utvikle nye produkter. Slik er det også i mange andre bedrifter. Tjenestedelen av omsetningen er like stor eller større enn salget av produkter, men man holder fast på en innovasjonsmodell som passer for fysiske varer, med vekt på teknologiutvikling og på innovasjon i produksjonsprosser, blant annet fordi bedriften verken har en strategi eller nødvendig kompetanse på tjenesteinnovasjon. Det å erkjenne at tjenestseinnovasjon krever en annen måte å jobbe på er i følge Chesbrough et viktig første skritt.

Det at omsetningen er dominert av tjenester, mens virkemidlene man bruker for å få til forskning og innovasjon er mer tilpasset oppfinnelser og industrielle arbeidsprosesser, gjelder ikke bare i store bedrifter. Det kan like gjerne brukes om land, for eksempel Norge. I Norge er rundt 70 prosent at BNP tjenester. Likevel er innovasjonsvirkemidlene i for eksempel Innovasjon Norge og virkemidlene for næringsrettet forskning i liten grad dimensjonert ut fra dette. Mange av virkemidlene er i dag ikke tilpasset den måten innovasjon foregår i og mellom kunnskapstjenestevirksomheter og virkemidleme som støtter utvikling av åpne innovasjonsarenaer er beskjedne.

Det andre jeg synes det var viktig å ta med seg var Chesbroughs spissforumering om at "Open innovation isn't a religion, it's a strategy." Og med det mener han at åpen innovasjon ikke er noe du velger ut fra menneskesyn eller ideologi, det er et høyst praktisk spørsmål om å finne en strategi som er tilpasset den enkelte bedrifts situasjon og forutsetninger. De fleste bedrifter som driver med åpne innovasjon velger å åpne opp. men beholde en lukket kjerne i form av prosesser, forretningshemmeligheter eller IPR som ikke deles med andre. Hva som er åpent og hva som er lukket vil være forskjellig i ulike bedrifter, men som Chesbrough minnet oss om så styres ikke dette av livssyn, men av strategi.