tirsdag 4. oktober 2011

100 år siden Mona Lisa ble stjålet

I høst er det 100 års siden en tyv klarte å stjele Leonardo da Vincis Mona Lisa fra Louvre i Paris. Financial Times har en morsom artikkel som minner om omstendighetene rundt et av historiens mest berømte, men også nokså merkelige kunsttyverier, i august 1911.

Kanskje det mest merkelige av alt var hvor lett det var å stjele "La Jaconde" og hvor lang tid det gikk før tyveriet ble oppdaget. Mona Lisa var ikke festet til veggen og vaktholdet var ikke spesielt bra. Dessuten var det helt vanlig at malerier ble tatt ned for å bli fotografert. Derfor ble det ikke oppdaget at maleriet var borte før over et døgn etter selve tyveriet. Da var politiet helt uten spor og i månedene etter tyveriet var Mona Lisa som sunket i jorden. Det gikk så langt at man i 1912 hadde begynt å gi opp og bestemte seg for å henge opp et maleri av Rafael på den ledige plassen i Louvre.

Det skulle gå helt til desember 1913 før Mona Lisa dukket opp igjen, hos en antikvitetshandler i Firenze. Da viste det seg at kunsttyven var en 32 år gammel italiener ved navn Vincenzo Perrugia som ville ta med denne kunstskatten til det han mente var det rettmessige hjemlandet, Italia. Perrugia ble overrasket over at han ble arrestert av politiet, han hadde håpet på at han ville få en belønning av den italienske stat for å hente Mona Lisa hjem.

Nå var det imidlertid et stort problem med dette resonnementet til Perrugia: Ingen hadde fortalt han at Mona Lisa ikke var stjålet av franskmennene i det hele tatt. Tvert imot, Leonardo da Vinci bodde i Paris de siste årene han levde og den franske kongen Francois I kjøpte maleriet av han:

"Peruggia had once seen a picture of Napoleon’s troops carting stolen Italian art to France. He said he had become determined to return at least one stolen painting, the handily portable Mona Lisa, to Italy. In fact, he was labouring under a gargantuan misapprehension: the French hadn’t stolen the Mona Lisa at all. Da Vinci had spent his final years in France. His last patron, the French king François I, had bought the painting, apparently legally, for 4,000 gold crowns."

Vincenzo Perrugia fikk likevel en mild straff, et år og 15 dager i fengsel, som senere ble redusert til syv måneder. Hadde han levd i dag ville han nok oppnådd status som a-kjendis og blitt søkkrik på å selge fortellingen sin til talkshows, forlag og filmselskaper. Slik gikk det ikke med Perrugia. Han døde allerede i 1925, bare 44 år gammel, uten noe offentlig oppmerksomhet.