 |
| SSB: FoU-innsats i bedrifter med over 10 ansatte |
Næringslivet er den sektoren som utfører mest forskning i Norge, mer enn både universitetene og instituttene. Likevel er næringslivets forskningsinnsats lavere i forhold til BNP enn i våre naboland og det er bekymringsfullt at satsingen på forskning ikke har økt de siste årene. Finanskrisen må ta mye av skylden for denne utflatingen. Men dette er også et resultat av at næringsrettet forskning ikke har vært prioritert på statsbudsjettene regjeringen har lagt fram de siste årene.
Ser vi på hvordan forskningsinnsatsen utvikler seg i ulike deler av næringslivet så er det tjenestesektoren som er størst og også har vekst, mens det er nedgang i industrien. I tjenestesektoren ble det forsket for 10,6 milliarder kroner, mens industrien forsket for 7,4 milliarder. I andre næringer ble det forsket for 2 milliarder. Det er en ganske kraftig forskyvning av forskningsinnsatsen som har skjedd det siste tiåret, fra industri til tjenestenæringer. Noe skyldes bransjeglidning, bedrifter som før ble klassifisert som industri er blitt tjenesteleverandører. Noe skyldes kanskje at det forskes mer enn før i tjenestebedrifter generelt. Men den viktigste forklaringen er nok at vi har stadig flere kunnskapsintensive tjenestebedrifter.
Skyldes ikke dette at det norske BNP også er annerledes sammensatt en enn de det er naturlig å sammenligne oss med? Hvis så, blir ikke BNP feil skal å vurdere norsk forskning opp mot?
SvarSlett@Øystein: Jo, både BNP og næringsstruktur i Norge er litt annerledes, slik at det er vanskeligere å nå et høyt nivå målt mot BNP i Norge. BNP er spesielt på to måter:
SvarSlettFor det første er det veldig høyt fordi oljeinntektene kommer på toppen av alt det andre. Måler man BNP uten olje blir forskjellen noe mindre.
For det andre er et BNP-mål et utgiftsmål, og vi sparer mer enn andre land. Det er vanskeligere å bruke en andel av inntekten på et bestemt formål hvis man samtidig sparer en stor del av inntekten. I motsatt ende finner man for eksempel USA som bruker mye mer enn de tjeneer, noe som gjør det lettere å nå et høyt BNP mål for forskning.
Når det gjelder næringsstruktur er vi også forskjellige, Norge har noen store råvarebaserte og kapitalintensive virksomheter der det forskes minst like mye som i tilsvarende bedrifter i andre land, men der forskning målt i forhold til omsetning er lavere enn i for eksempel biotek, bilindustri eller elektronikkindustri som Norge har mindre av.
Til tross for alt dette mener jeg likevel at det er viktig at vi satser mer på forskning i Norge framover.
Sålenge 80% av forskerne ikke klarer å skille årsak, virkning og korrelasjon, har det neppe så mye å si om fundingen synker...
SvarSlett@Anonym: Javel? Har du noen kilde? Og kanskje et navn også?
SvarSlett