søndag 9. oktober 2011

Steve Jobs

Det tilhører definitivt sjeldenhetene at toppledere i verdens største bedrifter blir mer eller mindre unisont hyllet i mediene. Enda mer uvanlig er det at kundene dere sørger når konsernsjefer går bort, men så var heller ikke Steve Jobs noen vanlig leder.

Det er skrevet mye og langt om hva det egentlig var som var så spesielt med Steve Jobs de siste dagene, jeg kan for eksempel anbefale lederartikkelen The Magician i The Economist. Her skriver de:

"The reaction to his death, with people leaving candles and flowers outside Apple stores and the internet humming with tributes from politicians, is proof that Mr Jobs had become something much more significant than just a clever money-maker. He stood out in three ways—as a technologist, as a corporate leader and as somebody who was able to make people love what had previously been impersonal, functional gadgets. Strangely, it is this last quality that may have the deepest effect on the way people live. The era of personal technology is in many ways just beginning."

Denne tredelingen i Jobs som teknolog, Jobs som konsernsjef og Jobs som mannen som fikk brukerne til å elske sine elektronikkprodukter er en god måte å sortere på, for han har utvilsomt hatt enorm betydning på alle tre områder. Som teknolog og bedriftsleder blir han nå sammenlignet med personer som Thomas Alva Edison og Henry Ford, andre store teknologer som bygget verdensledende selskaper. Det er jo interessant å se på markedsverdier i en slik sammenheng. På fredag var Ford Motor Company verdt 40,6 mrd USD, Edisons General Electric er verdt 164,3 mrd USD og Jobs Apple er verdt 342,8 mrd USD. Bare Exxon er verdt litt mer enn Apple, 357,7 mrd USD. Til sammenligning er Statoil verdt 71 mrd USD.

Jeg har også prøvd meg med en kommentar i Computerworld om hva Steve Jobs har betydd, og la der vekt på tjenesteinnovasjonen Apple har stått i spissen for. Allerede første gang Jobs var sjef i Apple var de disruptive innovatører, blant annet ved å introdusere personlige datamaskiner med grafisk brukergrensesnitt og mus, med det var andre som fulgte raskt etter og høstet enda større gevinster dengang. I Jobs andre runde i Apple var det oftere slik at han utnyttet andres teknologiske innovasjoner og bygget innhold og tjenester rundt produkter som andre hadde laget først, for eksempel ved å koble mp3-spilleren til iTunes eller ved å finne opp programvare i form av apps til smarttelefonen.

Veldig brukervennlig, men ikke akkurat brukerstyrt innovasjon har preget Apple. Jobs kunne ikke spørre kundene om hva de ønsket seg, for Apple utviklet produkter kundene ikke visste at de trengte, ja i noen tilfeller ikke engang forestille oss at noen ville kunne lage. På den annen side er han ekstremt opptatt av at produktene skulle være brukervennlige og fungere på kundens premisser. Apple laget ikke verdens første mp3-spillere, smarttelefoner eller nettbrett, men de laget de første som erobret massemarkedet.

The Economist minner også om at det Steve Jobs satt igang bare er begynnelsen på en akselererende utvikling der innovasjon i produkter og tjenester rettet mot konsumenter etter hvert smitter over til bedrifts- og institusjonsmarkedet og ikke omvendt, slik teknologiens vei fra laboratoriet og ut til sluttkundene gikk før i tiden:

"Innovation used to spill over from military and corporate laboratories to the consumer market, but lately this process has gone into reverse. Many people’s homes now have more powerful, and more flexible, devices than their offices do; consumer gizmos and online services are smarter and easier to use than most companies’ systems. Familiar consumer products are being adopted by businesses, government and the armed forces. Companies are employing in-house versions of Facebook and creating their own “app stores” to deliver software to smartphone-toting employees. Doctors use tablet computers for their work in hospitals."

Dette er temaet i et lengre spesialbilag i The Economist om personal technology som ble skrevet rett før Steve Jobs døde, men er på trykk i denne ukens utgave, og som naturligvis er svært relevant også når man ser på hva Apple har betydd. Mer om livet til Steve Jobs og hva denne spesielle mannen utrettet kan man lese her og her og her. I Financial Times artikkel som beskriver hva han oppnådde oppsummere ingressen det slik:

"Steve Jobs presented the world with products it did not know it wanted and cannot now live without."

8 kommentarer :

  1. Jobs evne til å motivere og inspirere hadde mange aspekter. Han hadde en tilnærming til "excellence", der han hentet lærdom fra en rekke arenaer (som kunst, kalligrafi) og overførte dem til forbrukervennlig teknologi, samtidig som han aldri ga seg før han hadde nådd et mål på vegne av forbrukeren, f eks om å halvere oppstartstiden til en Mac ("tenk hvor mange liv vi sparer om vi halverer oppstartstiden til alle nye Mac'er").
    Han var også en stor utøver på flere felt, f eks innenfor presentasjonsfaget og jobbet systematisk med å bli en god formidler, på måter man finner hos toppidrettsutøvere.

    SvarSlett
  2. Macintosh førte i 84 til at datamaskiner ble brukt av andre enn geeker og i businesssammenheng. Macintosh var i 84 et enormt paradigmeskifte i utbredelsen av datamaskiner.

    Jeg vil tro det er Macintoshen som Jobs og de andre i Apple teamet vil bli husket for om 100 år. Iphonen og Ipaden har vært store markeds- og salgsuksesser, men er langt fra like innovative som Macintoshen var på midten av 80-tallet. Macintoshen var en diger wowzer og et revolusjonerende produkt med sin mus, sin mobile størelse og sitt geniale brukergrensesnitt som brukes i datamaskiner den dag i dag 27 år senere! :)

    SvarSlett
  3. Jeg bet meg fast i at Jobs i forbindelse med en biografi som skrives av Walter Isaacson på sine siste dager uttalte at tiden han hadde brukt med sin familie var flere 1000-ganger viktigere enn tiden han hadde brukt på jobb i sin proffesjonelle karriere og at han angret at han ikke hadde brukt enda mer tid på sin familie.

    Denne betrakningen sier mye. Jobs har hatt en fantastisk karriere og viet mye tid i livet sitt på jobben, men når han ligger for døden og ser tilbake på livet sitt så verdsetter han tiden han brukte sammen med sine nærmeste som livets mest vellbrukte tid og han angrer at han ikke har brukt mer tid på sin familie. Prestisje, penger, karriere og proffesjonell annerkjennelse er da underordnet.

    Det er en interessant betrakning av Jobs, spesielt sett i lys av at Jobs er en av de som er ansvarlig for at veldig mange i det moderne samfunnet har byttet ut mye av tiden som de tidligere brukte sammen med andre, både i jobbsammenheng og i privatsammenheng, med tid alene foran en dataskjerm.

    Den digitale revolusjonen som Jobs har vært en del av har mange positive sider, men også noen negative sider. Kanskje Jamiroquai får mer rett enn han kanskje trodde da han skrev Virtual insanity på 90-tallet en gang... :-)

    SvarSlett
  4. Negative sider ved at datamaskiner er blitt så sentrale i samfunnet:

    Flere jobber er blitt stillesittende og også fritiden er blitt mer stillesittende enn før Macen ble lansert. Vi sleper alle med oss en steinalderkropp som ikke er konstruert for datamaskinalderen og det fører til fedmeepidemi og livsstilssykdommer.

    Mindre normal face to face omgang med andre fører til økt ensomhet og mer depresjoner.

    Den digitale medierevolusjonen har ført til at vi får forferdelige hendelser fra alle kanter av verden tettere innpå oss enn tidligere. Det kan være en mental påkjenning.

    Datamaskinrevolusjonen har selvfølgelig mange positive virkninger også som for eksempel økt produktivitet, økt velstand og at datamaskinene gjør vitenskapelig fremskritt lettere.

    SvarSlett
  5. De stedene hvor man lever lengst i verden kalles Blue zone:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Blue_Zone

    Mennskene på disse stedene har blant annet disse fellestrekk:

    - de beveger seg mye i hverdagen
    - de er sosialt aktive og med i et fellesskap, blant annet er familien viktig
    - de føler at de har meningsfulle liv, og de tar seg tid til å slappe av og være stress-frie hver dag

    SvarSlett
  6. Nå har jeg publisert noen innlegg her med litt tankespinn rundt datarevolusjonen som har endret hverdagen til mange de siste 20-30 årene.

    Det hadde vært interessant å få noen tanker om datarevolusjonen fra Paul :)

    SvarSlett
  7. Steve Jobs var genial på mange måtar, men hyllesten etter hans død går over i mytebygging. Som det også er nemnt i kommentarane her er det eigentleg berre den originale Mac-en frå 1984 som verkeleg representerte noko heilt nytt frå Apple si side.

    Opphavsmannen til programmeringsspråket C og co-opphavsmann til Unix, Dennis Ritchie, døydde også nyleg. Hans død får lite merksemd samanlikna med Jobs. Men ser vi på it-utviklinga dei siste 40 åra er det ikkje tvil om at Ritchies oppfinningar har betydd mykje meir enn Apple/Jobs.

    Det er vanskeleg å tenkja seg it i dag utan Unix og C og deira etterkommarar (Linux, C++, Perl, PHP +++), medan det er fullt muleg å tenkja seg it utan Apple. Det siste ville vore med meir traurige produkt, men like fullt ville me hatt både pc-ar, smart-telefonar, mp3-spelarar, nettbrett osv.

    SvarSlett
  8. @Svein: Her er jeg nok ganske uenig med deg. Du har muligens rett når det gjelder oppfinnelser, men Steve Jobs var ingen stor oppfinner. Han drev med innovasjon. Og innovasjon handler gjerne om å bruke kjent kunnskap på helt nye måter, gjerne ved å sette sammen ting på måter ingen andre hadde tenkt på før.

    Derfor var "Steve Jobs second coming" fra 1997 mye mer vellykket enn første runde. Skal jeg peke ut en enkelt innovasjon som den viktigste må det være iTunes, en tjeneste som forandret hele musikkbransjen.

    SvarSlett