Nasjonalbudsjettet: Energiforbruk pr BNP-enhet

Nasjonalbudsjettet er en stortingsmelding som blir lagt fram hver høst som en del av statsbudsjettet. Det er neppe blant de mest leste dokumentene i landet, også politikere har en tendens til å hoppe rett inn i de enkelte budsjettpostene, men som en oversikt over "rikets tilstand" på ulike viktige områder er Nasjonalbudsjettet et dokument som kan anbefales for alle som er opptatt av helheten i norsk økonomi.

Nasjonalbudsjettet 2012 er på litt under 200 sider og har i tillegg til analyser om makroforhold ute og hjemme, oljeinntekter, handlingsregel, arbedismarkedsutikling, pensjoner og trygder, også interessante analyser av blant annet næringsstøtte, moderniseringstiltak i offentlig sektor og klima- og miljøspørsmål. Man får med andre ord mye viktig analyse og oversikter i et enkelt dokument.

Grafen over er et eksempel fra miljø- og klimakapitlet og viser sammenhengen mellom Norges energiforbruk og veksten i bruttonasjonalprodukt, målt i hvor mange TWh energi vi bruker pr miilliard kroner norsk BNP. Denne sammenhengen er helt sentral i klimapolitikken. Vi kan naturligvis oppnå reduksjoner i klimagassutslipp gjennom bruk av fornybar energi, men det vil ta lang tid. Dersom vi skal gjøre mer, og klare å øke vår levestandard, men samtidig redusere utspillene av klimagasser, er det derfor avgjørende at vi utnytter energiressursene bedre og oppnår økt produktivitet pr energimengde vi bruker. Vi må ha mer BNP pr TWh.

I fattige land er det gjerne slik at energiforbruket øker i takt med vesten i økonomien. Det som kjennetegner rikere land er at man klarer å utnytte ressursene mer effektivt og frikobler veksten i BNP fra veksten i energiforbruket. Det har også vært tilfelle i Norge, slik grafen viser med all tydelighet. I Nasjonalbudsjettet 2012 står det:

"I de fleste år etter 1976 har verdiskapingen (målt som BNP i faste priser) økt raskere enn innenlands energiforbruk. Reduksjonen i energiintensitet har i gjennomsnitt vært på 1,4 pst. per år i perioden 1976 – 2009. Reduksjonen i energiintensiteten skyldes både energisparing og vridning i næringsstrukturen i retning av større andel tjenesteproduksjon og mindre andel energikrevende råvareproduksjon. Energiintensiteten i Norge er klart lavere enn for gjennomsnittet av EU-landene, men høyere enn Japan, Danmark og Storbritannia."

Nå er det ikke bare energieffektivisering som er årsak til lavere utslipp pr BNP-enhet i Norge, vår del av verden er også preget av en overgang fra vareproduksjon til tjenesteproduksjon der industri vi hadde før ikke blir borte, men flytter til Kina. Derfor har Kina verdens høyeste CO2-utslipp selv om det ikke er verdens største økonomi. Men selv uten denne Kina-effekten bruker vi energiressursene stadig mer effektivt pr BNP-milliard.

Men fordi Norges BNP har økt kraftig i denne perioden er det dessverre ikke slik at våre totale CO2 utslipp har gått ned. Når BNP øker prosentvis mer enn denne energieffektiviseringen (og utflyttingen av utslipp) går de totale utslippene likevel opp. Utfordringen fremover er derfor å få til enda mer, og det er tre ting vi må oppnå: For det første må reduksjonen i energibruk pr BNP-enhet akselereres, den må ned enda raskere enn i dag. Det vil blant annet kreve mer satsing på forskning, innovasjon og enda bedre insentiver for å utnytte ressursene bedre. For det andre er det viktig at produktivitetsforbedringene ikke bare kommer i Norge, vi trenger bedre måter å spre disse teknologiforbedringene også til utviklingsland. Og for det tredje må det satses langsiktig på å utvikle energiproduksjon og -tjenester basert på fornybare energikilder. Også her vil forskning, innovasjon og kompetansebygging spille en nøkkelrolle.