tirsdag 18. oktober 2011

Budsjetthøringer og gaveforsterkning

Det er budsjetthøringer i Stortinget denne uken. I dag har jeg vært i Finanskomiteen og tirsdag er det høringer både i Næringskomiteen og i Utdannings- og forskningskomiteen. Med en flertallsregjering kan det hele kanskje virke litt rituelt (her kan man se video fra finanskomiteen), ingenting i budsjettet blir forandret. Men den politiske debatten om prioriteringene er viktig, og det er viktig at konsekvensene blir belyst.

 I Abelia er vi opptatt av at vi i Norge burde fått til en mye sterkere vridning i ressursbruken i retning av økt satsing på forskning, kunnskapsinvesteringer, innovasjonsfremmende virkemidler og modernisering av offentlig sektor. Dette er investeringer i fremtidig vekst, investeringer vi er helt avhengig av å gjøre hvis Norge skal hevde seg og være attraktiv i kampen om å trekke til seg unge talentene, de beste forskerne og de mest spennende bedriftene.

En sak som ble kritisert av både Abelia og Universitets- og Høyskolerådet i dagens høring er fjerningen av gaveforsterkningsmidlene som går til privatfinansiert forskning. Næringslivet står for omlag halvparten av forskningen i Norge, men det har vært et politisk ønske om å øke den private finansieringen også av grunnleggende forskning, det vil si forskning som ikke handler om en enkelt bedrifts egeninteresse på kort sikt, men som er langsiktig og viktig for samfunnet. For å stimulere til slik økt privat innsats ble det i forbindelse med Stortingsmeldingen Vilje til Forskning i 2005 opprettet en gaveforsterkningsordning. Den sørger for at staten på toppen av private gaver på minst tre millioner kroner til forskning gir ytterligere 25 prosent. Her kan man lese retningslinjene slik de har vært etter at de ble revidert i 2008. Siden 2006 har ordningen resultert i at 1,3 milliarder private kroner til forskning har blitt plusset på med 320 millioner offentlige.

Den direkte konsekvensen av å fjerne gaveforsterkningsmidlene blir mindre penger til en rekke viktige forskningsområder, ikke minst innenfor medisinsk forskning. Den indirekte effekten blir sannsynligvis en reduksjon i private gaver til grunnforskning. Slik sett er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen foreslår dette kuttet. Noen av de områdene som nyter godt av private gaver må finne alternative finansieringskilder når de private pengene reduseres. Da holder det ikke med 25 prosent støtte fra staten, skal det bli noe av prosjektene må staten betale alt. I verste fall blir dette dyrere for staten enn dagens "spleiselag".

Flere aviser og nettsteder har hatt gode oppslag om konsekvensene. På forskning.no blogger dekan Stig A. Slørdahl ved det medisinske fakultetet ved NTNU om hvordan kreftforskningen vil rammes. Han skriver:

"Ved Det medisinske fakultet hos oss utgjør gaveforsterkningen en betydelig pengesum på forventet 4,5 millioner kroner til neste år. Ved bortfall rammes ikke bare kreftforskningen, men også viktig forskning innen nevrovitenskap og hjertesykdommer. Jeg har tidligere skrevet om Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen som ønsker å gi nærmere en milliard kroner til blant annet medisinsk forskning. Gaveforsterkningsordningen har nok vært en av årsakene til at de lar pengene gå til de medisinske fakultetene. Dette bør vi virkelig glede oss over og heller bidra til at flere stiftelser tenker som dem. Nylig var statsråd Tora Aasland og statssekretær Kyrre Lekve i Trondheim for å delta i et møte med næringslivsaktører hvor hensikten var å få flere til å gi penger til forskning. Like etterpå foreslår de å legge ned ordningen som kan stimulere til slik aktivitet. Jeg skjønner ikke hvordan de tenker."

Mange andre reagerer også negativt på fjerningen av gaveforsterkningen. Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo kritiserer det i bloggen sin og kaller budsjettet visjonsløst. TV2 Nyhetene skriver om Trond Mohn, som de siste årene har gitt flere hundre millioner til forskning ved Universitetet i Bergen og som synes det er underlig at de offentlige bidragene skal tas bort. Rektor ved Høyskolen på Gjøvik er skuffet over at fjerning av ordningen betyr mindre penger til doktorgradsprogrammet i informasjonssikkerhet.

Og Stavanger Aftenblad skriver om hvordan gaver til forskning etter hvert har blitt særlig viktige for Universitetet i Stavanger, som har fått bevilget 17 millioner til forskning som gaveforsterkning. Rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI skriver på bloggen sin om hvordan gaveforsterkning der har bidratt til et bedre samarbeid mellom forskning og næringsliv.

Listen kan gjøres lenger. Eksemplene viser med all tydelighet at statens gaveforsterkning har fungert etter hensikten og bidratt til å mobilisere mer private penger til forskning. Derfor er det merkelig at ordningen tas bort. Man fristes til å tro at forklaringen er så enkelt som Knut Olav Åmås hevdet i sin statsbudsjettkommentar i Aftenposten:

"Vi har en regjering som fortsatt ikke får til forskningspolitikken – og som ikke liker private penger."