Thomas Friedman (Foto: Charles Haynes) |
Tidligere denne uken skrev han en kommentar med tittelen "2 for 2, or 2 for 1?" om diskusjonene i FN de siste dagene om opprettelsen av en ny palestinsk stat. Friedman mener at en slik statsløsning er avhengig av at man snakker med naboene sine, men at hovedaktørene ikke er interessert i noen dialog og i stedet snakker direkte til hvert sitt publikum:
"Prime Minister Bibi Netanyahu of Israel, the Palestinian president, Mahmoud Abbas, and President Obama all spoke at the U.N. last week and, honestly, it is hard to decide whose speech was worse. Netanyahu’s read like a pep rally to the Likud Central Committee. Abbas’s read like an address to an Arab League meeting. Obama’s read like an appeal to Jewish voters in Florida."
Friedman mener både Israel og Palestina i det siste har foretatt en tidsreise tilbake i tiden, og nå snakker som om de ikke har hatt noen forhandlinger eller dialog i det hele tatt. Og akkurat nå oppfører begge parter seg også som om de aldri skal snakke sammen igjen. Dette er en farlig holdning fordi det er så sterke ekstreme grupper på begge sider og mye færre modererende krefter i regionen, at det skal lite til for å trappe opp konflikten.
Thomas Friedman har i flere kommentarer den siste tiden minnet om at Israel var avhengig av et mer eller mindre åpent samarbeid med flere av diktatorene i arabiske land, Det har gjort at Israel har sett med stor uro på opprørene i blant annet Egypt. Nå når disse gamle og autoritære arabiske regimene faller og det blir mer frihet og demokrati i den arabiske verden, følger Israel seg paradoksalt nok mer utrygge. Det kan tyde på at strategien krever en kraftig revurdering.
Det gjenstår vel enda å se om det blir mere frihet og demokrati i den arabiske verden?
SvarSlettHistorien er ganske full av historier der et diktatur avløser et annet. Og der det nye gjerne er værre og enda mere undertrykkende enn det gamle.