tirsdag 6. september 2011

Skolevalgsjubel for AP og Høyre, katastrofe for SV

I kveld ble resultatene fra skolevalgene på landets videregående skoler offentliggjort. Skolevalg er viktig for partiene og pleier historisk også å si mye om hva vi kan forvente i selve valget. Det er særlig trendene, hvilke partier som vinner og hvilke som taper, skolevalgene pleier å fange opp. Når det gjelder nivåene for partienes oppslutning har disse gjerne vært annerledes blant ungdom, Frp og SV har vært større der enn i befolkningen ellers. Men i år ser det faktisk ut som ungdom stemmer omtrent som resten av befolkningen.

Skolevalg i Norge har vært gjennomført tolv ganger siden 1989. Hos NSD kan man se den historiske utviklingen i partienes oppslutning. Et tilbakevendende tema er om man bør sammenligne resultatene med valget for to år siden eller valget for fire år siden. Ved selve valget på mandag vil man sammenligne kommunevalg med kommunevalg, det vil si valget for fire år siden, og det virker vel mest logisk å gjøre det samme ved skolevalg. På den annen side har nok skolevalg mer karakter av riksvalg, derfor kan en sammenligning med valget for to år siden også være relevant, og NSDs tabell sammenligner med skolevalget for to år siden. Forskjellen er at Høyre går mest fram sammenlignet med valget for to år siden, med 8,1 prosentpoeng, mens Arbeiderpartiet går mest fram sammenlignet med fire år siden, med 8,5 prosentpoeng.

Arbeiderpartiet har med 29,7 prosent gjort det beste skolevalget noe parti har gjort noen gang i Norge. Fremskrittspartiet hadde den gamle rekorden med 25,7 prosent i 2003. Arbeiderpartiets gamle bestenotering ble satt for to år siden og var på 23,4 prosent, men da var FrP litt større. Nå er AP blitt klart størst, nesten tre ganger så store som i 2001, da Stoltenberg I regjerte. Det er også interessant at APs oppslutning blant ungdom ligger nesten på det nivået AP har i befolkningen som helhet, i følge de siste meningsmålingene. Det har aldri skjedd før.

Høyre har med 24,3 prosent gjort sitt klart beste skolevalg noen gang, den gamle rekorden var på 20,9 prosent så langt tilbake som i 1989 da Høyre sist var på 20-tallet. Resultatet er opp 8,1 prosentpoeng fra to år siden og opp 6,8 fra fire år siden. Nå var nok Høyre størst blant ungdom tidligere på 80-tallet, men da var det ikke nasjonale skolevalg. De siste 20 årene har det vært hard kamp mellom Høyre og FrP om å være størst på borgerlig siden og ved fem av de siste seks skolevalgene (unntaket var 2001) har Fremskrittspartiet vært større enn Høyre. For første gang på lange er Høyre nå klart størst på den blå siden.

Den store taperen ved årets skolevalg er SV med katastrofale 4,9 prosent. Det er mindre enn halvparten av et dårlig resultat for to og fire år siden og det klart dårligste resultatet de siste 20 årene. SV har alltid vært blant "de fire store" i skolevalg, sammen med AP, Høyre og FrP. Disse partiene har alltid hatt over 10 prosent oppslutning og har vekslet om å være størst . Hele fire ganger (1991, 1993, 1999 og 2001) har SV vært størst på skolene. Nå har SV blitt mindre enn Venstre, jevnstore med Senterpartiet og litt større enn KrF.

Også Fremskrittspartiet har grunn til å være ganske skuffet, en oppslutning på 16,5 prosent er en tilbakegang på 4,7 prosentpoeng  fra fire år siden. Det er langt fra det dårligste FrP har oppnådd de siste 20 årene, men dette resultatet er nok likevel langt unna det ambisjonsnivået FrP har hatt. På den annen side er oppslutningen om Høyre og FrP samlet oppe i 40,8 prosent, den høyeste på 22 år. Det betyr at lekkasjen først og fremst har vært til Høyre og ikke til venstresiden.

Av de øvrige partiene har Venstre grunn til å være fornøyd. 6,8 prosent er det beste resultatet siden 1989 for Venstre og de gleder seg nok stort over å være større enn SV. For de øvrige partiene er det mindre grunn til jubel, KrF gjør med 3,6 prosent sitt dårligste skolevalg noen gang og Senterpartiet gjør sitt nest dårligste skolevalg. De som trodde Rødt ville vinne på at SV taper har også grunn til å være skuffet, Rødt gjør også et av sine dårligste skolevalg. Noen har tippet Miljøpartiet de Grønne som en valgvinner. Skolevalgene tyder ikke på det, MdG får bare 1,4 prosent.

Trenden er at Arbeiderpartiets og Høyres fremgang i hele befolkningen er enda sterkere blant ungdom. Ungdom stemmer i år som befolkningen ellers, mens de før stemte på fløypartier. Summen av FrP og SV ved skolevalget i 2003 var 47,3 prosent. I 2011 er summen av SV og FrP 21,4 prosent. Eller for å si det samme med noen andre tall: Summen av Arbeiderpartiet og Høyre er i 2011 rekordhøye 54 prosent mens den i 2003 var nede i 26,3 prosent. Det er ikke lett å finne noe ungdomsopprør i disse tallene. I så fall har opprøret tatt en helt ny retning.