Lokalvalg, globalisering og kunnskapspolitikk

Det er blitt sagt at et vi har en kortere og mer dempet valgkamp enn vanlig. Jeg er ikke så sikker på om det stemmer, jeg husker muligens litt dårlig, men slik jeg husker tidligere lokalvalg så har det gjerne vært en ganske kort og ikke spesielt hissig valgkamp. I år diskuteres det mest eldreomsorg og skole, samt litt helse og samferdsel, slik det pleier å være.

Det jeg savner er partier og politikere som offensivt tar opp hvordan deres kommune skal møte kunnskapssamfunnet. Hva vil de gjøre for å sørge for at kommunen blir mer attraktiv for studenter, unge kunnskapsarbeidere og innovative bedrifter? Hva vil de gjøre for at kommunen blir bedre rustet til å møte mer globalisering, mer omstilling og sterkere kamp om de kloke hodene? Hvordan blir kommunen et sted talentene flytter til og ikke flytter fra?

Så vil sikkert noen si de store linjene i forsknings- og innovasjonspoltikken er rikspolitiske spørsmål og ikke hører hjemme i en kommunevalgkamp. Og der er naturligvis også et nasjonalt ansvar å sørge for at vi bygger kunnskap og fremmer verdiskaping i næringslivet. Men alle bedrifter og ansatte hører hjemme et sted. Og selv om lokalpolitikere ikke kan vedta hva slags næringsliv kommunen skal ha, kan de gjøre mye for å legge til rette for at kunnskapsarbeidere og kunnskapsbedrifter skal trives. Kommuner som satser på kvalitet i utdanningen, legger til rette for næringsliv, er flinke til å integrere de som kommer utenfra og oppmuntrer til mangfold og kreativitet, vil ha langt bedre forutsetninger for lykkes i et globalt kunnskapssamfunn enn kommuner som ikke er så opptatt av å investere i det som kan skape konkurransefortrinn.

Det er dessverre ikke vanlig at partiprogrammer adresserer våre langsiktige utfordringer som kunnskapssamfunn på en helhetlig måte, selv om de kommer inn på viktige enkeltsaker. Derfor ble jeg veldig positivt overrasket da jeg så strategien Kunnskapshovedstaden 2020 som Oslo Høyre lanserte for noen dager siden. Det spesielle med dokumentet er ikke at det omhandler helt nye saksområder, men at de settes inn i en  overordnet kunnskaps- og verdiskapingsramme der man ikke er opptatt av om det er lokalpolitkk eller rikspolitikk eller hvilket departement saken tilhører. Jeg kan ikke huske å ha sett en lokalvalgplattform tidligere (men jeg kan ha gått glipp av noe naturligvis) som så klart har som premiss at kommunens utfordring er å lykkes med å legge til rette for kunnskap, innovasjon og verdiskaping dersom vi skal få til alt det andre.

Dokumentet er kort, poengtert og delt i tre kapitler, et om forskning og høyere utdanning, et om kunnskapsbasert næringsliv og innovasjon og et om "studenthovedstaden", som omhandler det ansvaret og de mulighetene som er knyttet til å ha 70 000 egne og tilreisende studenter i Oslo. I kapitlet om kunnskapsbasert næringsliv synes jeg noe av det mest interessante er punktene om hvordan kommunen skal forplikte seg til å prioritere forskning og næringsliv ved areal- og reguleringsplaner, og hvordan kommunen skal bidra aktivt til å utvikle gode innovasjonsarenaer som trekker ulike aktører sammen og fremmer samarbeid. Går det slik de fleste meningsmålingene antyder vil de som har laget dette programmet også styre Oslo etter valget, og da blir det spennende å se hvordan dette følges opp.

Selv om dokumentet tar til orde for at noen støtteordninger som er øremerket distriktene må gjøres landsdekkene, det er tross alt i universitetsbyene det er flest kunnskapsbedrifter med vekstambisjoner, er ikke dette en strategi preget av at Oslo skal vokse på bekostning resten av landet. Forskning og kunnskapsbasert næringsliv deltar i en internasjonal konkurranse hver dag, ikke i et norgesmesterskap. Skal vi lykkes må vi klare å samarbeide. Målet må være at større og sterkere kunnskapsmiljøer i hovedstaden bidrar til mer innovasjon og verdiskaping i hele landet.