fredag 2. september 2011

Åpning av Ole Johan Dahls hus

Foto: Francesco Saggio/UiO
I dag er selve 200-årsdagen til Universitetet i Oslo. Det har vært ulike markeringer og arrangementer i hele år, men de aller største markeringene og festlighetene har vært i går og i dag. På UiOs jubileumsnettsider og på Uniforum kan man lese mer om alt det som skjer.

Jeg fikk i dag være med på åpningsseremonien i anledning åpningen av det nye informatikkbygget Ole Johan Dahls hus, sammen med statsråd, rektor, instituttsjef Morten (hans tale er her på bloggen), ansatte og masse gjester, og jeg fikk holde en liten hilsningstale på vegne av næringslivet der jeg understreket betydningen av grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå, også den frie og nysgjerrighetsdrevne, for dagens og fremtidens næringsliv.

Jeg mener at overrekkelsen av det flotte nye informatikkbygget fra Statsbygg til statsråden og universitetet var den aller viktigste av dagens markeringer. Der er veldig viktig å se bakover og lære av historien, men Ole Johan Dahls Hus, med sine 28 000 kvadratmeter areal og 2000 studenter er noe av det som vi prege fremtiden. Ingenting har forandret samfunnet så mye de siste årene som informasjonsteknologi. Det er en teknologi som griper inn overalt i samfunnet og næringslivet og som høyst sannsynlig vil gi enda raskere og større endringer i årene som kommer. Institutt for informatikk (IFI) er universitetets største institutt og nå har det endelig fått lokaler som står i forhold til viktigheten av den forskningen og undervisningen de holder på med.

Hvis bygninger sier noe om hvordan vi verdsetter en aktivitet har informatikken gått fra å være nokså usynlig til å være noe av det viktigste. Da jeg begynte å jobbe i Abelia for 10 år siden dro jeg og en kollega til Blindern for å se og høre hvordan informatikkstudentene hadde det. Det var en tragisk situasjon, studentene satt spredd på hele Blindern, i trange rom og noen satt i kjellere og  på gamle våtlaboratorier som bare delvis var ombygd. Vi ble godt tatt imot av rektor Kåre Norum, universitetsledelsen og fakultetsledelsen på MatNat, som var opptatt av å skaffe allierte i næringslivet som kunne snakke informatikkstudentenes sak. Det hadde det vært planer om et nytt bygg lenge, men ingenting skjedde. Men dette førte i hvert fall noen runder med medieoppslag, presset på politikerne økte og i 2005 ble det tatt en endelig beslutning om å bygge et nytt bygg, mens Kristin Clemet var utdannings- og forskningsminister.

Nå er det ikke slik at et bygg alene vil løfte kvaliteten på forskning og undervisning, da kunne Statsbygg bygget kunnskapssamfunnet for oss. Det er kunnskapen til menneskene inne i bygningene og prosessene som foregår der for å skaffe ny kunnskap som er viktigst. Men et flott og moderne bygg gir i hvert fall noen langt større muligheter, blant annet muligheter til å åpne opp og samarbeide tettere med næringsliv, instituttsektor og andre fagmiljøer. Den viktigste langsiktige konkurransen i et kunnskapssamfunn er kampen om å trekke til seg de kloke hodene og de innovative bedriftene. Da skader det ikke å ha noen av verdens flotteste lokaler til å drive forskning og undervisning på høyt internasjonalt nivå.